lokalhistoriewiki.no

Grønnegata (Hamar): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Grønnegata (Hamar) (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06

2 582 byte lagt til ,  8 mars
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
(Fyller på med momenter fra Gjerdåker)
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(24 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Grønnegata 70 Hamar.jpg|Grønnegata 70. Bygningen var opprinnelig Hamars brannstasjon, men er nå (2012) tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten».|Mahlum (2008)}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Grønnegata 70 Hamar.jpg|Grønnegata 70. Bygningen var opprinnelig Hamars brannstasjon, men er nå (2012) tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten».|Mahlum (2008)}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Grønnegata 92 Hamar.jpg|Grønnegata 92 i 1962. Her dreiv smed og hovslager N. Korslund.|Arvid Østby/Hedmarksmuseet}}
{{thumb|Grønnegata 92 Hamar.jpg|Grønnegata 92 i 1962. Her dreiv smed og hovslager N. Korslund.|Arvid Østby/Hedmarksmuseet}}
<onlyinclude>'''[[Grønnegata (Hamar)|Grønnegata]]''' er en gate i [[Hamar]] sentrum, som går fra [[Hamar skysstasjon|skysstasjonen]] til [[Hakabekkvegen]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Grønnegata (Hamar)|Grønnegata]]''' er en gate i [[Hamar]] sentrum, som går fra [[Hamar stasjon|skysstasjonen]] til [[Hakabekkvegen]]. </onlyinclude>


== Generelt ==
== Generelt ==
Linje 15: Linje 15:
<onlyinclude></blockquote></onlyinclude>
<onlyinclude></blockquote></onlyinclude>


Ifølge [[Per-Øivind Sandberg]] fikk den opphavlige Grønnegata navnet av fordi «”Grønnegate” har vært et ”vandrenavn” fra århundrer tilbake, et gatenavn på vandring, ikke bare fra by til by, men også fra land til land. Den ”grønne gate” var trolig en allé med mengder av grønne blader og vekster.»<ref>Per-Øivind Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»].</ref> Gatenavnet ble vedtatt 9. april 1876.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 202.</ref>
Ifølge [[Per-Øivind Sandberg]] fikk den opphavlige Grønnegata navnet fordi «'Grønnegate' har vært et 'vandrenavn' fra århundrer tilbake, et gatenavn på vandring, ikke bare fra by til by, men også fra land til land. Den 'grønne gate' var trolig en allé med mengder av grønne blader og vekster.»<ref>Per-Øivind Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»].</ref> Gatenavnet ble vedtatt 9. april 1876.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 202.</ref>


Grønnegata var foreløpig ikke opparbeidet i 1864, femten år etter at byen var blitt grunnlagt, iallfall ikke vest for Pedersbakken, der Midtbyen skole nå ligger.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 193 og 201.</ref> Dette arbeidet var ikke fullført før en gang etter 1886.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 252</ref>
Grønnegata var foreløpig ikke opparbeidet i 1864, femten år etter at byen var blitt grunnlagt, iallfall ikke vest for Pedersbakken, der Midtbyen skole nå ligger.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 193 og 201.</ref> Dette arbeidet var ikke fullført før en gang etter 1886.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 252</ref>


Langs gata ligger blant annet [[Kunstbanken]], [[Hamar Arbeiderblad]]s kontorer, [[Hamar fengsel]], [[Kirsten Flagstad]]s hjem og [[Midtbyen skole]].
Langs gata ligger blant annet [[Kunstbanken]], [[Hamar Arbeiderblad]]s kontorer, [[Hamar fengsel]], [[Kirsten Flagstad]]s fødested (adresse [[Kirkegata (Hamar)|Kirkegata]] 11) og [[Midtbyen skole]].


== Bygningene ==
== Bygningene ==
Linje 33: Linje 33:
| 11
| 11
|  
|  
| Bygningen med karakteristisk «frontispis» er fra 1896, og ble tegnet av senere murermester Oscar Martin Røhne.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.</ref> Lokalene tilhører i dag [[Fagforbundet]].
| Bygningen med karakteristisk «frontispis» er fra 1896, og ble tegnet av senere murmester [[Oscar Røhne|Oscar Martin Røhne]].<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.</ref> Lokalene tilhører i dag [[Fagforbundet]].
|-
|-
| 12
| 12
|  
|  
| Del av Grand-senteret, et kjøpesenter.
| Del av Grand-senteret, et kjøpesenter.
|-
| 16
|
| Her bodde musikeren [[Øivind Bergh]] (1909-87) som barn.
|-
|-
| 19
| 19
Linje 52: Linje 56:
|-
|-
| 24
| 24
|  
| [[Fil:Knutstad og Holen.JPG|150px]]
|
| Huser sjømatbutikken ''Knutstad & Holen a.s.'' Materialforvalter [[Johannes Stenseng]] og familien bodde her rundt 1910.
|-
| 32A
|
|
|-
| 32B
|  
|
|-
|-
| 32C
| 32
|  
|  
|
| Består i dag av 32A, 32B, 32C og 32D. Her etablerte Chr. Jensen kolonial i 1927, og i 1930 ble den overtatt av Karoline Larsen, som drev den under navnet ''Chr. Jensens Eft.flg.'' Hun avviklet butikken i 1971, 87 år gammel. Senere holdt Hamar Rammeverksted til her.<ref>Ødegaard, ''Glimt fra gamle Hamar'', side 28-29.</ref>
|-
| 32D
|
|
|-
|-
| 33
| 33
Linje 108: Linje 100:
|-
|-
| 52
| 52
|  
| [[Fil:Grønnegata 52 Postgården.JPG|150px]]
| Posthusgården, tegnet av [[Erik Poppe]] sammen med Klingenberg & Klingenberg.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.</ref> Postkontoret flyttet inn hit allerede i 1914, i Stensbakgården, som da lå der.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 279.</ref>
| Posthusgården (1938), tegnet av [[Finn Poppe]] sammen med Klingenberg & Klingenberg.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091503016#22 Byutvikling i Hamar: Arkitektur gjennom 150 år], s. 21.</ref> Postkontoret flyttet inn hit allerede i 1914, i Stensbakgården, som da lå der.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 279.</ref>
|-
|-
| 54
| 54
Linje 117: Linje 109:
| 55
| 55
|  
|  
| I 1878 ble det her bygd et bindingsverkshus tilhørende skredder J. Pedersen.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.</ref>
| I 1878 ble det her bygd et bindingsverkshus tilhørende skredder J. Pedersen.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.</ref> Signe Sørlund etablerte kolonial her i 1927, bygningen var da kjent som «Nordstrømgården», etter snekkermester Halvor Nordstrøm. I 1952-1953 bygde Televerket nybygg her, og Sørlund flyttet til «Kaulumgården» i Torggata 83.<ref>Ødegaard, ''Glimt fra gamle Hamar'', side 28.</ref>
|-
|-
| 61
| 61
Linje 128: Linje 120:
|-
|-
| 62
| 62
|  
| [[Fil:Hamar metodistkirke.jpg|150 px]]
| Metodistkirken.
| Metodistkirken. Nedlagt og solgt 2020.
|-
|-
| 63
| 63
|  
|  
| Pinsevennenes bygg, oppført 1948, tegnet av Th. Strandskogen.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.</ref> Barnebiblioteket hadde midlertidige lokaler her i en periode i etterkrigstida.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 151.</ref> I dag holder Human-Etisk Forbund til her.
| Pinsevennenes bygg, oppført 1948, tegnet av Th. Strandskogen.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.</ref> Barnebiblioteket hadde midlertidige lokaler her i en periode i etterkrigstida.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 151.</ref> Signe Sørlund, som hadde drevet kolonial i Grønnegata 55 tidligere, kom hit i 1961, og drev butikken fram til 1971. Da overtok Solveig Nes i seks år, og en siste eier i ett år til, før drifta ble avviklet.<ref>Ødegaard, ''Glimt fra gamle Hamar'', side 28.</ref> I dag holder Human-Etisk Forbund til her.
|-
|-
| 64
| 64
|  
|  
| I Grønnegata 64 ble det bygd en bygning i 1879 for hjulmaker O. Larsen. Den var delvis av tømmer, og delvis av bindingsverk. Den sto fortsatt i 1944.<ref>Fotografi fra 1944 i Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 577.</ref> ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' kjøpte tomta i 1948, og bygde nybygget som den dag i dag er avisas lokaler.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 153.</ref>
| I Grønnegata 64 ble det bygd en bygning i 1879 for hjulmaker O. Larsen. Den var delvis av tømmer, og delvis av bindingsverk. Den sto fortsatt i 1944.<ref>Fotografi fra 1944 i Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 577.</ref> Senere holdt også ''M. Sandvolds kolonial'' til her.<ref>Ødegaard, ''Glimt fra gamle Hamar'', side 27.</ref> ''[[Hamar Arbeiderblad]]'' kjøpte tomta i 1948, og bygde nybygget som den dag i dag er avisas lokaler.<ref>Gjerdåker, ''Stiftstad og bygdeby'', side 153.</ref>
|-
|-
| 70  
| 70  
Linje 146: Linje 138:
|  
|  
|
|
|-
|79
|
|Her holdt smed og vognfabrikant [[Gudbrand Pedersen Norseng]] (1832-83) til.
|-
|-
| 82
| 82
Linje 161: Linje 157:
| 92
| 92
| [[Fil:Grønnegata 92 Hamar.jpg|150px]]
| [[Fil:Grønnegata 92 Hamar.jpg|150px]]
|
| Her dreiv smed og hovslager N. Korslund så sent som i 1962. I dag er tomta parkeringsplass.
|-
|-
| 93A
| 93A
Linje 193: Linje 189:
| 102A
| 102A
|  
|  
|
| I Grønnegata 102A lå det kolonial i etterkrigstida. Først drev Ole Myhr den under navnet ''K. Mikkelsens Eft.flg.'', så overtok sønnen Harald Myhr den. Denne solgte butikken i 1961 til Sven Hval, som drev den under navnet ''H. Myhrs Eft.flg.'' i tre år. I 1964 tok Arvid Solstad over, og han drev under samme navn fram til 1972, da han avviklet drifta.<ref>Ødegaard, ''Glimt fra gamle Hamar'', side 25-27.</ref> I dag holder butikken ''Alles velvære'' til her.
|-
|-
| 102B
| 102B
Linje 208: Linje 204:
|-
|-
| 113
| 113
|  
| [[Fil:Hamar, Grønnegata 113.jpg|150 px]]
|
| Sagatun tannlegeklinikk.
|-
|-
| 114
| 114
Linje 216: Linje 212:
|-
|-
| 121
| 121
|  
| [[Fil:Hamar baptistkirke.JPG|150 px]]
|
| Baptistkirken
|-
|-
| 122
| 122
Linje 228: Linje 224:
|-
|-
| 131
| 131
|  
| [[Fil:Hamar fengsel.jpg|150px]]
| Hamar Fengsel, bygd 1864, tegnet av [[Wilhelm von Hanno]].<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 576.</ref>
| [[Hamar fengsel]], bygd 1864, tegnet av [[Wilhelm von Hanno]].<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 576.</ref>
|-
|-
| 134
| 134
Linje 253: Linje 249:
| 144
| 144
|  
|  
|
| I Grønnegata 144 drev familien Johansen ''Vestbyens kolonial'' fra 1917 til 1986: Først Bernt Johansen fram til 1923, så sønnen Kristian Johansen til 1947, og endelig dennes sønn Bjørn Johansen fram til 1986.<ref>Ødegaard, ''Glimt fra gamle Hamar'', side 33-34.</ref>
|-
|-
| 151A
| 151A
Linje 292: Linje 288:


==Referanser==
==Referanser==
{{reflist|2}}
<references />


== Kilder ==
== Kilder ==
* Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998.
* Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998.
* Eyvind Lillevold. «Byen fra 1849». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}.
* Eyvind Lillevold. «Byen fra 1849», i: {{Lillevold Hamar 1948}}
* Toralv Bleken-Nilssen. «Slik hamarfolk bygde og bodde». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}.
* [[Toralv Bleken-Nilssen]]. «Slik hamarfolk bygde og bodde». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}.
* Per-Øivind Sandberg. [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»].
*[[Per-Øivind Sandberg]]: [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001.
* Ragnar Ødegaard. ''Glimt fra gamle Hamar: Kolonialen som forsvant, Svaneapoteket 150 år''. Hamar historielag, 2001.
 
{{artikkelkoord|60.7958555|N|11.0681646|Ø}}


[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/428834...2115333»