Grønnegata (Hamar): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
(Norseng i nr. 79)
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(16 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Grønnegata 70 Hamar.jpg|Grønnegata 70. Bygningen var opprinnelig Hamars brannstasjon, men er nå (2012) tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten».|Mahlum (2008)}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Grønnegata 70 Hamar.jpg|Grønnegata 70. Bygningen var opprinnelig Hamars brannstasjon, men er nå (2012) tilholdssted for studenthuset og konsertlokalet «Hydranten».|Mahlum (2008)}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Grønnegata 92 Hamar.jpg|Grønnegata 92 i 1962. Her dreiv smed og hovslager N. Korslund.|Arvid Østby/Hedmarksmuseet}}
{{thumb|Grønnegata 92 Hamar.jpg|Grønnegata 92 i 1962. Her dreiv smed og hovslager N. Korslund.|Arvid Østby/Hedmarksmuseet}}
<onlyinclude>'''[[Grønnegata (Hamar)|Grønnegata]]''' er en gate i [[Hamar]] sentrum, som går fra [[Hamar skysstasjon|skysstasjonen]] til [[Hakabekkvegen]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Grønnegata (Hamar)|Grønnegata]]''' er en gate i [[Hamar]] sentrum, som går fra [[Hamar stasjon|skysstasjonen]] til [[Hakabekkvegen]]. </onlyinclude>


== Generelt ==
== Generelt ==
Linje 15: Linje 15:
<onlyinclude></blockquote></onlyinclude>
<onlyinclude></blockquote></onlyinclude>


Ifølge [[Per-Øivind Sandberg]] fikk den opphavlige Grønnegata navnet fordi «”Grønnegate” har vært et ”vandrenavn” fra århundrer tilbake, et gatenavn på vandring, ikke bare fra by til by, men også fra land til land. Den ”grønne gate” var trolig en allé med mengder av grønne blader og vekster.»<ref>Per-Øivind Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»].</ref> Gatenavnet ble vedtatt 9. april 1876.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 202.</ref>
Ifølge [[Per-Øivind Sandberg]] fikk den opphavlige Grønnegata navnet fordi «'Grønnegate' har vært et 'vandrenavn' fra århundrer tilbake, et gatenavn på vandring, ikke bare fra by til by, men også fra land til land. Den 'grønne gate' var trolig en allé med mengder av grønne blader og vekster.»<ref>Per-Øivind Sandberg, [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»].</ref> Gatenavnet ble vedtatt 9. april 1876.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 202.</ref>


Grønnegata var foreløpig ikke opparbeidet i 1864, femten år etter at byen var blitt grunnlagt, iallfall ikke vest for Pedersbakken, der Midtbyen skole nå ligger.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 193 og 201.</ref> Dette arbeidet var ikke fullført før en gang etter 1886.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 252</ref>
Grønnegata var foreløpig ikke opparbeidet i 1864, femten år etter at byen var blitt grunnlagt, iallfall ikke vest for Pedersbakken, der Midtbyen skole nå ligger.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 193 og 201.</ref> Dette arbeidet var ikke fullført før en gang etter 1886.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 252</ref>


Langs gata ligger blant annet [[Kunstbanken]], [[Hamar Arbeiderblad]]s kontorer, [[Hamar fengsel]], [[Kirsten Flagstad]]s hjem og [[Midtbyen skole]].
Langs gata ligger blant annet [[Kunstbanken]], [[Hamar Arbeiderblad]]s kontorer, [[Hamar fengsel]], [[Kirsten Flagstad]]s fødested (adresse [[Kirkegata (Hamar)|Kirkegata]] 11) og [[Midtbyen skole]].


== Bygningene ==
== Bygningene ==
Linje 33: Linje 33:
| 11
| 11
|  
|  
| Bygningen med karakteristisk «frontispis» er fra 1896, og ble tegnet av senere murermester Oscar Martin Røhne.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.</ref> Lokalene tilhører i dag [[Fagforbundet]].
| Bygningen med karakteristisk «frontispis» er fra 1896, og ble tegnet av senere murmester [[Oscar Røhne|Oscar Martin Røhne]].<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 587.</ref> Lokalene tilhører i dag [[Fagforbundet]].
|-
|-
| 12
| 12
Linje 56: Linje 56:
|-
|-
| 24
| 24
|  
| [[Fil:Knutstad og Holen.JPG|150px]]
| Huser sjømatbutikken ''Knutstad & Holen a.s.'' Materialforvalter [[Johannes Stenseng]] og familien bodde her rundt 1910.
| Huser sjømatbutikken ''Knutstad & Holen a.s.'' Materialforvalter [[Johannes Stenseng]] og familien bodde her rundt 1910.
|-
|-
Linje 100: Linje 100:
|-
|-
| 52
| 52
|  
| [[Fil:Grønnegata 52 Postgården.JPG|150px]]
| Posthusgården, tegnet av [[Erik Poppe]] sammen med Klingenberg & Klingenberg.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.</ref> Postkontoret flyttet inn hit allerede i 1914, i Stensbakgården, som da lå der.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 279.</ref>
| Posthusgården (1938), tegnet av [[Finn Poppe]] sammen med Klingenberg & Klingenberg.<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 598.</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010091503016#22 Byutvikling i Hamar: Arkitektur gjennom 150 år], s. 21.</ref> Postkontoret flyttet inn hit allerede i 1914, i Stensbakgården, som da lå der.<ref>Lillevold, «Byen fra 1849», side 279.</ref>
|-
|-
| 54
| 54
Linje 120: Linje 120:
|-
|-
| 62
| 62
|  
| [[Fil:Hamar metodistkirke.jpg|150 px]]
| Metodistkirken.
| Metodistkirken. Nedlagt og solgt 2020.
|-
|-
| 63
| 63
Linje 204: Linje 204:
|-
|-
| 113
| 113
|  
| [[Fil:Hamar, Grønnegata 113.jpg|150 px]]
|
| Sagatun tannlegeklinikk.
|-
|-
| 114
| 114
Linje 212: Linje 212:
|-
|-
| 121
| 121
|  
| [[Fil:Hamar baptistkirke.JPG|150 px]]
|
| Baptistkirken
|-
|-
| 122
| 122
Linje 224: Linje 224:
|-
|-
| 131
| 131
|  
| [[Fil:Hamar fengsel.jpg|150px]]
| [[Hamar fengsel]], bygd 1864, tegnet av [[Wilhelm von Hanno]].<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 576.</ref>
| [[Hamar fengsel]], bygd 1864, tegnet av [[Wilhelm von Hanno]].<ref>Bleken-Nilssen, «Slik hamarfolk bygde og bodde», side 576.</ref>
|-
|-
Linje 288: Linje 288:


==Referanser==
==Referanser==
{{reflist|2}}
<references />


== Kilder ==
== Kilder ==
* Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998.
* Brynjulv Gjerdåker. ''Stiftstad og bygdeby. Hamars historie 1935-1991''. Hamar, 1998.
* Eyvind Lillevold. «Byen fra 1849». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}.
* Eyvind Lillevold. «Byen fra 1849», i: {{Lillevold Hamar 1948}}
* [[Toralv Bleken-Nilssen]]. «Slik hamarfolk bygde og bodde». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}.
* [[Toralv Bleken-Nilssen]]. «Slik hamarfolk bygde og bodde». I Eyvind Lillevold (hovedred.). ''Hamars historie''. Hamar Stifstidendes Trykkeri A.s, Hamar, 1948. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071208202}}.
* Per-Øivind Sandberg. [http://www.hamar.kommune.no/getfile.php/Filer/GATENAVN%20I%20HAMAR.pdf «Gatenavn i Hamar»].
*[[Per-Øivind Sandberg]]: [https://www.hamar.kommune.no/veger-og-gater/gatenavn-i-hamar/ «Gatenavn i Hamar»]. 2001.
* Ragnar Ødegaard. ''Glimt fra gamle Hamar: Kolonialen som forsvant, Svaneapoteket 150 år''. Hamar historielag, 2001.
* Ragnar Ødegaard. ''Glimt fra gamle Hamar: Kolonialen som forsvant, Svaneapoteket 150 år''. Hamar historielag, 2001.


Linje 302: Linje 302:
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}