Grunnlovsdagen: Forskjell mellom sideversjoner
(riktig navn) |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Den første feiringen av dagen man kjenner til fant sted i [[Trondheim]] i [[1815]], da dansk-norske [[Matthias Conrad Peterson]] tok initiativ til en markering. Ved tiårsjubileet i [[1824]] ble den også feiret i noen miljøer i [[Oslo|Christiania]], noe som ble oppfattet som en provokasjon av kronprins [[Oscar I|Oscar]] som var i byen da. I [[1829]] hadde feiring av dagen blitt forbudt av kongen og regjeringen, og det året endte feiringen i Oslo i det såkalte [[Torgslaget]] da kavaleri fra [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] ble satt inn for å spre en folkmengde på [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]]. Da [[Karl III Johan|Karl Johan]] døde i [[1844]] tillot hans sønn Oscar I, som altså tidligere hadde blitt provosert av feiringen, igjen at man markerte dagen. | Den første feiringen av dagen man kjenner til fant sted i [[Trondheim]] i [[1815]], da dansk-norske [[Matthias Conrad Peterson]] tok initiativ til en markering. Ved tiårsjubileet i [[1824]] ble den også feiret i noen miljøer i [[Oslo|Christiania]], noe som ble oppfattet som en provokasjon av kronprins [[Oscar I|Oscar]] som var i byen da. I [[1829]] hadde feiring av dagen blitt forbudt av kongen og regjeringen, og det året endte feiringen i Oslo i det såkalte [[Torgslaget]] da kavaleri fra [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] ble satt inn for å spre en folkmengde på [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]]. Da [[Karl III Johan|Karl Johan]] døde i [[1844]] tillot hans sønn Oscar I, som altså tidligere hadde blitt provosert av feiringen, igjen at man markerte dagen. | ||
I [[1870]] arrangerte [[Bjørnstjerne Bjørnson]] det første offisielle barnetoget.</onlyinclude> Han var inspirert av | I [[1870]] arrangerte [[Bjørnstjerne Bjørnson]] det første offisielle barnetoget.</onlyinclude> Han var inspirert av skolemannen [[Peter Qvam (1822–1907)|Peter Qvam]], som året før hadde hatt en parade med barn fra skolen. Det var med omkring 1200 gutter i 1870; først i [[1889]] fikk jenter være med. Barnetoget utviklet seg raskt til en populær tradisjon, og er i dag det viktigste symbolet på 17. mai-feiringen. På den første feiringen etter [[unionsoppløsningen 1905]] stod kongefamilien på slottsbalkongen for å hilse skoleelevene i byen. Dette har de siden gjort hvert år med unntak av [[1910]] da dronningens far Edward VIII ble gravlagt på 17. mai, og krigsårene [[1940]]–[[1945]]. | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
Sideversjonen fra 19. mai 2019 kl. 11:29
Mal:Thumb høyre 17. mai er Norges grunnlovsdag og landets offisielle nasjonaldag. Den feires til minne om at medlemmene av Riksforsamlingen og Christian Frederik den 17. mai 1814 undertegnet Grunnloven. Dermed ble Norge en selvstendig stat, etter å ha vært en del av Danmark-Norge siden 1536. Allerede på høsten samme år måtte Norge gå inn i en personalunion med Sverige, men Grunnloven ble beholdt også i unionsperioden.
Den første feiringen av dagen man kjenner til fant sted i Trondheim i 1815, da dansk-norske Matthias Conrad Peterson tok initiativ til en markering. Ved tiårsjubileet i 1824 ble den også feiret i noen miljøer i Christiania, noe som ble oppfattet som en provokasjon av kronprins Oscar som var i byen da. I 1829 hadde feiring av dagen blitt forbudt av kongen og regjeringen, og det året endte feiringen i Oslo i det såkalte Torgslaget da kavaleri fra Akershus festning ble satt inn for å spre en folkmengde på Stortorget. Da Karl Johan døde i 1844 tillot hans sønn Oscar I, som altså tidligere hadde blitt provosert av feiringen, igjen at man markerte dagen.
I 1870 arrangerte Bjørnstjerne Bjørnson det første offisielle barnetoget. Han var inspirert av skolemannen Peter Qvam, som året før hadde hatt en parade med barn fra skolen. Det var med omkring 1200 gutter i 1870; først i 1889 fikk jenter være med. Barnetoget utviklet seg raskt til en populær tradisjon, og er i dag det viktigste symbolet på 17. mai-feiringen. På den første feiringen etter unionsoppløsningen 1905 stod kongefamilien på slottsbalkongen for å hilse skoleelevene i byen. Dette har de siden gjort hvert år med unntak av 1910 da dronningens far Edward VIII ble gravlagt på 17. mai, og krigsårene 1940–1945.
Galleri
17. mai-toget i Kristiania i 1916.Foto: Narve Skarpmoen
17. mai-toget i Oslo i 2011.Foto: Stig Rune Pedersen
17. mai-toget i Snig, Lindenes, 1934.Foto: Lindesnes bygdemuseum bilde LIB-05389
17. mai-feiring i Jostedal, 2007.Foto: Oddmund L. Hoel
17. mai-feiring ved Nordli skole i Østre Toten, 2011.Foto: Trond Nygård
17.mai-toget i Edinburgh i 2019.Foto: Stig Rune Pedersen
17. mai-annonse i Tromsø Amtstidende 1894.
