Skribenter
96 051
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Galleri) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Krohg-17.mai.1893.jpg|Maleriet ''17. mai 1893'' av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]]. Det norske flagget er uten unionsmerke.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Krohg-17.mai.1893.jpg|Maleriet ''17. mai 1893'' av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]]. Det norske flagget er uten unionsmerke.}} | ||
[[17. mai]] er '''[[Grunnlovsdagen|Norges grunnlovsdag]]''' og landets offisielle nasjonaldag. Den feires til minne om at [[Riksforsamlingen]]s medlemmer og regent [[Christian Frederik]] den [[17. mai]] [[1814]] undertegnet [[Grunnloven]]. Dermed fikk Norge selvstendig statsforfatning, herunder egne lovgivende, utøvende og dømmende institusjoner, etter å ha vært del av konglomeratstaten [[Danmark-Norge]] siden [[1537]]. Imidlertid måtte Norge allerede samme høst inngå personalunion med Sverige, men med visse endringer – og med tillegg av [[Riksakten]] – bestod Grunnloven gjennom unionsperioden. | [[17. mai]] er '''[[Grunnlovsdagen|Norges grunnlovsdag]]''' og landets offisielle nasjonaldag. Den feires til minne om at [[Riksforsamlingen]]s medlemmer og regent [[Christian Frederik]] den [[17. mai]] [[1814]] undertegnet [[Grunnloven]]. Dermed fikk Norge selvstendig statsforfatning, herunder egne lovgivende, utøvende og dømmende institusjoner, etter å ha vært del av konglomeratstaten [[Danmark-Norge]] siden [[1537]]. Imidlertid måtte Norge allerede samme høst inngå personalunion med Sverige, men med visse endringer – og med tillegg av [[Riksakten]] av 6. august 1815 – bestod Grunnloven gjennom unionsperioden. | ||
Den første feiringen av dagen man kjenner til fant sted i [[Trondheim]] i [[1815]], da dansk-norske [[Matthias Conrad Peterson]] tok initiativ til en markering. Ved tiårsjubileet i [[1824]] ble den også feiret i noen miljøer i [[Oslo|Christiania]], noe som ble oppfattet som en provokasjon av kronprins [[Oscar I|Oscar]] som var i byen da. I [[1829]] hadde feiring av dagen blitt forbudt av kongen og regjeringen, og det året endte feiringen i Oslo i det såkalte [[Torgslaget]] da kavaleri fra [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] ble satt inn for å spre en folkmengde på [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]]. Da [[Karl III Johan|Karl Johan]] døde i [[1844]] tillot hans sønn Oscar I, som altså tidligere hadde blitt provosert av feiringen, igjen at man markerte dagen. | Den første feiringen av dagen man kjenner til fant sted i [[Trondheim]] i [[1815]], da dansk-norske [[Matthias Conrad Peterson]] tok initiativ til en markering. Ved tiårsjubileet i [[1824]] ble den også feiret i noen miljøer i [[Oslo|Christiania]], noe som ble oppfattet som en provokasjon av kronprins [[Oscar I|Oscar]] som var i byen da. I [[1829]] hadde feiring av dagen blitt forbudt av kongen og regjeringen, og det året endte feiringen i Oslo i det såkalte [[Torgslaget]] da kavaleri fra [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] ble satt inn for å spre en folkmengde på [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]]. Da [[Karl III Johan|Karl Johan]] døde i [[1844]] tillot hans sønn Oscar I, som altså tidligere hadde blitt provosert av feiringen, igjen at man markerte dagen. | ||