Grunnlovsdagen: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Grunnlovsdagen (vis kilde)

Sideversjonen fra 16. apr. 2024 kl. 08:34

388 byte lagt til , 16 april

ingen redigeringsforklaring

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

323 355

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>{{thumb høyre|Krohg-17.mai.1893.jpg|Maleriet ''17. mai 1893'' av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]]. Det norske flagget er uten unionsmerke.}}
+<onlyinclude>{{Thumb|Krohg-17.mai.1893.jpg|Maleriet ''17. mai 1893'' av [[Christian Krohg (1852–1925)|Christian Krohg]]. Det norske flagget er uten unionsmerke.}}
-[[17. mai]] er '''[[Grunnlovsdagen|Norges grunnlovsdag]]''' og landets offisielle nasjonaldag. Den feires til minne om at medlemmene av [[Riksforsamlingen]] og [[Christian Frederik]] den [[17. mai]] [[1814]] undertegnet [[Grunnloven]]. Dermed ble Norge en selvstendig stat, etter å ha vært en del av [[Danmark-Norge]] siden [[1536]]. Allerede på høsten samme år måtte Norge gå inn i en personalunion med Sverige, men Grunnloven ble beholdt også i unionsperioden.
+[[17. mai]] er '''[[Grunnlovsdagen|Norges grunnlovsdag]]''' og landets offisielle nasjonaldag. Den feires til minne om at [[Riksforsamlingen]]s medlemmer og regent [[Christian Frederik]] den [[17. mai]] [[1814]] undertegnet [[Grunnloven]]. Dermed fikk Norge selvstendig statsforfatning, herunder egne lovgivende, utøvende og dømmende institusjoner, etter å ha vært del av konglomeratstaten [[Danmark-Norge]] siden [[1537]]. Imidlertid måtte Norge allerede samme høst inngå personalunion med Sverige, men med visse endringer &ndash; og med tillegg av [[Riksakten]] av 6. august 1815 &ndash; bestod Grunnloven gjennom unionsperioden.
 Den første feiringen av dagen man kjenner til fant sted i [[Trondheim]] i [[1815]], da dansk-norske [[Matthias Conrad Peterson]] tok initiativ til en markering. Ved tiårsjubileet i [[1824]] ble den også feiret i noen miljøer i [[Oslo|Christiania]], noe som ble oppfattet som en provokasjon av kronprins [[Oscar I|Oscar]] som var i byen da. I [[1829]] hadde feiring av dagen blitt forbudt av kongen og regjeringen, og det året endte feiringen i Oslo i det såkalte [[Torgslaget]] da kavaleri fra [[Akershus slott og festning|Akershus festning]] ble satt inn for å spre en folkmengde på [[Stortorget (Oslo)|Stortorget]]. Da [[Karl III Johan|Karl Johan]] døde i [[1844]] tillot hans sønn Oscar I, som altså tidligere hadde blitt provosert av feiringen, igjen at man markerte dagen.
-I [[1870]] arrangerte [[Bjørnstjerne Bjørnson]] det første offisielle barnetoget.</onlyinclude> Han var inspirert av skolestyrer P. Quam, som året før hadde hatt en parade med barn fra skolen. Det var med omkring 1200 gutter i 1870; først i [[1889]] fikk jenter være med. Barnetoget utviklet seg raskt til en populær tradisjon, og er i dag det viktigste symbolet på 17. mai-feiringen. På den første feiringen etter [[unionsoppløsningen 1905]] stod kongefamilien på slottsbalkongen for å hilse skoleelevene i byen. Dette har de siden gjort hvert år med unntak av [[1910]] da dronningens far Edward VIII ble gravlagt på 17. mai, og krigsårene [[1940]]&ndash;[[1945]].
+I [[1870]] arrangerte [[Bjørnstjerne Bjørnson]] det første offisielle barnetoget.</onlyinclude> Han var inspirert av skolemannen [[Peter Qvam (1822–1907)|Peter Qvam]], som året før hadde hatt en parade med barn fra skolen. Det var med omkring 1200 gutter i 1870; først i [[1889]] fikk jenter være med. Barnetoget utviklet seg raskt til en populær tradisjon, og er i dag det viktigste symbolet på 17. mai-feiringen. På den første feiringen etter [[unionsoppløsningen 1905]] stod kongefamilien på slottsbalkongen for å hilse skoleelevene i byen. Dette har de siden gjort hvert år med unntak av [[1910]] da dronningens far Edward VIII ble gravlagt på 17. mai, og krigsårene [[1940]]&ndash;[[1945]].
 == Galleri ==
@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 Fil:17 mai 1916 - no-nb digifoto 20160308 00050 NB NS NM 08885.jpg|17. mai-toget i Kristiania i 1916.{{byline|Narve Skarpmoen}}
 Fil:17.mai-toget i Oslo 2011.JPG|17. mai-toget i Oslo i 2011.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
-Fil:17mai-Snig-Lindesnes.jpg|17. mai-toget i Snig, Lindenes, 1934.{{byline|Lindesnes bygdemuseum bilde LIB-05389}}
+Fil:17mai-Snig-Lindesnes.jpg|17. mai-toget i Snig, Lindesnes, 1934.{{byline|Lindesnes bygdemuseum bilde LIB-05389}}
 Fil:Jostedal skule- og ungdomskorps 17. mai 2007.JPG|17. mai-feiring i Jostedal, 2007.{{byline|Oddmund L. Hoel}}
+Fil:17. mai Nordli skole KBN.jpg|17. mai-feiring ved Nordli skole i Østre Toten, 2011.{{byline|Trond Nygård}}
 Fil:17 mai tog Edinburgh 2019.JPG|17.mai-toget i Edinburgh i 2019.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 Fil:Annonse fra 17.Mai-komiteen i Tromsø Amtstidende 28. 04. 1894.jpg|17. mai-annonse i Tromsø Amtstidende 1894.
 </gallery>
+==Kilder og litteratur==
+* {{WP-lenke|17. mai (grunnlovsdag)|nb}}
+{{F1}}
+{{bm}}
 [[Kategori:Grunnlovsdagen|  ]]
-[[Kategori:Merkedager]]
+[[Kategori:Merkedager i mai]]
 [[Kategori:1814]]
-{{F1}}