Skribenter
95 721
redigeringer
→Opprettelsen
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Underoffiserer.jpg|Underoffiserer i Hæren fra perioden 1807–1814. Tegna av Andreas Bloch.}} | <onlyinclude>{{thumb|Underoffiserer.jpg|Underoffiserer i Hæren fra perioden 1807–1814. Tegna av Andreas Bloch.}} | ||
'''Hæren''' er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i [[Forsvaret]], og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i [[1628]] av [[Christian IV]] som en nasjonal styrke bygd på [[Leksikon:Utskrivningsvesen|utskriving]] som hovedmetode for styrkerekruttering. | '''[[Hæren]]''' er fellesbetegnelsen på landstridsstyrkene i [[Forsvaret]], og den største forsvarsgrenen. Til forskjell fra den danske hæren som i stor grad var basert på verving ble den norske etablert i [[1628]] av [[Christian IV]] som en nasjonal styrke bygd på [[Leksikon:Utskrivningsvesen|utskriving]] som hovedmetode for styrkerekruttering.</onlyinclude> | ||
==Opprettelsen== | ==Opprettelsen== | ||
<onlyinclude> | |||
Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[ | Før opprettelsen av Hæren hadde Norge bare styrker som ble kalt inn i krigstid. Den [[18. januar]] 1628 kom Christian IVs ''krigsordinants'', som altså organiserte en utskrevet hær med fem [[regimenter]] med tre eller fire [[kompanier]] hver. Årsaken til at kongen gjorde dette var at den norske bondehæren hadde nektet å kjempe i [[Kalmarkrigen]]. Samtidig var det frykt for ny krig med [[Tyskland]] etter den danske-tyske krigen i [[1627]]. Regimentene og kompaniene ble organisert etter regioner og satt opp med en [[Leksikon:Kaptein|kaptein]] som sjef og en [[løytnant]] som nestkommanderende. I tillegg fikk hvert kompani normalt to [[Sersjant|sersjanter]], fire [[Korporal|korporaler]], en [[Leksikon:Tambur|tambur]], en [[Leksikon:Piper|piper]] og en [[Leksikon:Profoss|profoss]]. Soldatene ble utskrevet fra [[Leksikon:Soldatlegdene|soldatlegder]].</onlyinclude><ref>Holm 2000 s. 195.</ref> | ||
De opprinnelige regimentene var: | De opprinnelige regimentene var: | ||
| Linje 186: | Linje 186: | ||
For Hærens del medførte dette gjeninnføring av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som [[sersjantmajor]], rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs. | For Hærens del medførte dette gjeninnføring av de tradisjonelle gradene over-, stabs- og kommandersersjantsgradene som ble fjernet i 1977, men samtidig presisert at disse rang- og lønnmessig tilsvarte de tilsvarende offisersgradene. I tillegg ble det innført en ny sersjantgrad som [[sersjantmajor]], rangsmessig på nivå med oberstløyntant. De tradisjonelle offisersgradene krevet fra da av [[Krigsskolen|Krigsskoleutdanning]] eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs. | ||
I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, mens vernepliktige kun | I denne ordningen ble også de ulike korporalgradene forbeholdt utelukkende vervede mannskaper, mens vernepliktige kun har gradene menig og ledende menig. | ||
== Hærens flyvåpen 1912–1944 == | == Hærens flyvåpen 1912–1944 == | ||
| Linje 263: | Linje 263: | ||
== Referanser== | == Referanser== | ||
{{ | <references /> | ||
{{F1}}{{ikke koord}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Hæren| ]] | [[Kategori:Hæren| ]] | ||