Høybåre: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: <onlyinclude>Ei '''høybåre''' er ein stigeliknande landbruksreiskap som blir bruka til å bera inn høy under slåttonna. Høybåra vart nok særleg bruka på husmannsplassar ...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(12 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>Ei '''[[høybåre]]''' er ein [[stige]]liknande landbruksreiskap som blir bruka til å bera inn høy under [[slåttonn]]a. Høybåra vart nok særleg bruka på husmannsplassar og på sjølveigande bruk som var for små til å ha, eller leige, [[hest]] og vogn. Høyet blir kasta ihop til rekkjer og ordna i kjemmer med [[rive|riva]]. Så legg ein kjemmene på båra, ei for ei, til lasset er stort nok. Lasset blir ''jørdt'' (gyrdt) med eit taug med [[reiphegd]] (trelykkje) i eine enden, og så ber to personar båra mellom seg til låven eller løa. Vel inne blir tauget teke av lasset, og ein velter båra slik at høyet legg seg på [[høystål|stålet]]. Etterpå blir høyet tradisjonelt kasta til rettes og nedtrakka. Høyet skulle vera kompakt så «høyveggen» stod loddrett utover vinteren &mdash; slik følgte ein med kor mykje av høyet som var att. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|C06834 hoybore.jpg|Bering av høybåre på [[Tustna]] på [[Nordmøre]] i juni 2012.|Hallgjerd Utne}}
Ei '''[[høybåre]]''' er ein [[stige]]liknande landbruksreiskap som blir bruka til å bera inn høy under [[slåttonn]]a. Høybåra har nok særleg vorte bruka på [[husmannsplass]]ar og på sjølveigande [[småbruk]] som ikkje var store nok til å ha, eller leige, [[hest]] og vogn. Høyet blir kasta ihop til rekkjer og ordna i kjemmer med [[rive|riva]]. Så legg ein kjemmene på båra, ei for ei, til lasset er stort nok. Lasset blir ''gjørdt'' (gyrdt) med eit taug med [[reiphegd]] (trelykkje) i eine enden, og så ber to personar båra mellom seg til låven eller løa. Vel inne blir tauget teke av lasset, og ein velter båra slik at høyet legg seg på [[høystål|stålet]]. Etterpå blir høyet tradisjonelt kasta til rettes og nedtrakka. Høyet skulle vera kompakt så «høyveggen» stod loddrett utover vinteren &mdash; slik følgte ein med kor mykje av høyet som var att. </onlyinclude>


[[kategori:slåttonn]]
{{thumb|C06837 hoykjemmor og hoybore.jpg|Høykjemmer og høybåre.|Olve Utne}}
[[kategori:landbruksredskaper]]
== Annan bruk av ordet høybåre ==
[[kategori:Aure kommune]]
Ordet blir stundom bruka i staden for '''[[høybør]]''', som er høy med eit tau kring som blir bore på ryggen. Dessutan blir ordet av og til bruka om ymse småvogner og anna som blir bruka til høytransport.
[[kategori:landbruk i Møre og Romsdal]]
 
== Kjelder og litteratur ==
 
* [https://alnakka.net/w/index.php/H%C3%B8yb%C3%A5re Høybårre], alnakka.net.
* [https://snl.no/b%C3%A6reb%C3%A5re Bærebåre] i ''Store norske leksikon''.
 
{{f1}}
{{nn}}
[[Kategori:Slåttonn]]
[[Kategori:Landbruksutstyr]]
[[Kategori:Aure kommune]]
{{ikke koord}}

Nåværende revisjon fra 12. apr. 2024 kl. 08:36

Bering av høybåre på TustnaNordmøre i juni 2012.
Foto: Hallgjerd Utne

Ei høybåre er ein stigeliknande landbruksreiskap som blir bruka til å bera inn høy under slåttonna. Høybåra har nok særleg vorte bruka på husmannsplassar og på sjølveigande småbruk som ikkje var store nok til å ha, eller leige, hest og vogn. Høyet blir kasta ihop til rekkjer og ordna i kjemmer med riva. Så legg ein kjemmene på båra, ei for ei, til lasset er stort nok. Lasset blir gjørdt (gyrdt) med eit taug med reiphegd (trelykkje) i eine enden, og så ber to personar båra mellom seg til låven eller løa. Vel inne blir tauget teke av lasset, og ein velter båra slik at høyet legg seg på stålet. Etterpå blir høyet tradisjonelt kasta til rettes og nedtrakka. Høyet skulle vera kompakt så «høyveggen» stod loddrett utover vinteren — slik følgte ein med kor mykje av høyet som var att.

Høykjemmer og høybåre.
Foto: Olve Utne

Annan bruk av ordet høybåre

Ordet blir stundom bruka i staden for høybør, som er høy med eit tau kring som blir bore på ryggen. Dessutan blir ordet av og til bruka om ymse småvogner og anna som blir bruka til høytransport.

Kjelder og litteratur