Haavard Haavardsholm

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Morgenbladet 26. juni 1981; utsnitt av minneord over Haavard Haavrdsholm.

Haavard Haavardsholm (født 1924, død 20. juni 1981) var journalist og forfatter, i en årrekke tilknyttet Arbeiderbladet, hvor han i 1977 ble kulturredaktør.

Familie

Haavardsholm var sønn av kjemiingeniør og bryggerimester Styrkar Haavardsholm (1891-1936) og Aagot Sylvia, født Munthe-Kaas (1894-1964), og vokste opp i Gamlebyen i Oslo. Han var gift med Bjørg Haavardsholm (1929-2013), født Gudim, også fra Gamlebyen i Oslo. Sønnen Jørgen Haavardsholm (1955-) er religionshistoriker.

Haavard Haavardsholms nevø er forfatteren Espen Linge Haavardsholm (1945-), sønn av psykologen Borger Haavardsholm (1919-2007), bror av Haavard.

Liv og virke

Som 17-åring ble Haavardsholm arrestert av den tyske okkupasjonsmakten for å ha distribuert illegale aviser. Han satt først på Møllergata, så på Grini og ble senere send med Donau til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, utenfor Berlin, hvor han satt i underkant av tre år. Etter krigen ble han ansatt som journalist i Arbeiderbladet, hvor han arbeidet hele sitt yrkesaktive liv. Opplevelsene fra krigsårene preget ham både personlig og som forfatter.

Han ble etter sin død kjent for det han visste og skrev om etterretning i Norge mens han var journalist i Arbeiderbladet, samt fra 1953–1954 da han med stipend dokumenterte Otto Larsens erfaringer fra fangenskap i Sovjetunionen.

I Arbeiderbladet skrev han også under pseudonymet Howard, den daglige spalten «Glimt fra retten». Etter hvert ble han kulturjournalist og i 1977 kulturredaktør i Arbeiderbladet etter Arve Moen (1912-1976).

I perioden 1969–1971 ledet Haavardsholm Norsk Filmkritikerlag.

Haavardsholms forfatterskap består av følgende bøker:

  • 50 glimt i retten (Aschehoug, 1949). Pseudonymet Howard.
  • Den som ler (Aschehoug, 1949). Novellesamling.
  • Søndag er en bra dag (1949). Roman med handling fra konsentrasjonsleire i Tyskland.
  • Den blå fuglen (Tiden, 1953). Roman som problematiserer hvorfor et barn kan vokse opp til å bli et menneske som finner glede i å påføre andre lidelse. Hovedpersonen i boken var nazist under andre verdenskrig.
  • Skal vi danse? (Tiden, 1951). Om tuberkulose og sanatorier.
  • Kaffe og hornmusikk (1961). Roman.
  • Hjemreise (Aschehoug, 1964). Om en som vender hjem etter den andre verdenskrig.
  • De skjulte tjenester (Aschehoug, 1968). Forelegg for filmen Douglas (1970), regissert av Pål Bang-Hansen.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Haavard_Haavardsholm&oldid=2378895»