Harstad Arbeidersamfund: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|Arbeidersamfundet 3.jpg|Arbeidersamfundet, antakelig i juni [[1945]]. Helt til venstre på bygningen hadde [[Ottar Kvendseth]] butikk for kontorrekvisita, så fulgte kolonialforretningen til [[Antonette Simonsen Rød]] og [[Johannessens Akcidenstrykkeri]] lengst til høyre. Huset til høyre, Storgaten 16 tilhørte (Kristian) Magdalus (Neumann) Kristiansen og seinere [[Erling Grønlie]], og bak det skimtes «Spinneriet».}}</noinclude>

{{thumb høyre|Ti smaa negerbarn 1954.jpg|«Samfundet» ble i etterkrigstida benyttet av Harstad Amatørteater som ble stiftet i 1954 og hadde Samfundet som teatersal i mange år fremover. Her et scenebilde fra Agatha Christies «Ti små negerbarn» i 1954. Instruktør var Gudrun Følling. Medvirkende: Harald Jørgensen, Kåre Jensen, Sollaug Kaasen, Grethe Aas, Bjørn Rynning, Alf Wiig, Knut Eriksen, [[Arne Kristoffersen]], [[Ada-Marie Borgersen]], Torbjørn Bassøe og Harald Olsen.}}

I [[Årbok for Harstad]] 2010 fortelles det at den bortkomne stiftelsesprotokollen hadde en passus om snekker Vaagen som samlet en del menn i kommunelokalet på Harstad den 17.september 1894 for å danne arbeidersamfunn. Med redaktør [[Peter Oluf Klinge |Klinge]] som dirigent ble der nedsatt et midlertidig styre med farver John Fossum (bror av snekker Ole Fossum) som formann. Etter som det var den rabulistisk anlagte venstremann [[Peter Oluf Klinge|P. O. Klinge]] som fikk æren av å lede møtet, er det allerede her klargjort at dette var et foretak bygget over samme lest som i resten av landet.   

Fil:Edvard Anton Carlsen.jpg|Smed [[Anton Edvard Carlsen]], kjent som A.E. Carlsen ble formann i Samfundet fra 1914, men hadde vært med i styret fra 1912.  

I 1904 vedtok styret å arrangere fest for medlemmene der det ville bli servert varm aftens for dem som ønsket, men det ville ikke bli servert alkohol «udenfor måltidet». I 1905 henstilte man til foreningens festkomite om å stå for arrangementet for medlemmer med familie på 17. mai. Da musikkforeningen Hindstein søkte om å leie huset til 17. mai ble de avvist i styremøte 15. mai. Et enstemmig vedtak ga derimot 17.mai-komiteen huset for 10 kroner, mot 15-20 kroner som da var normal leiepris for salen. I 1907 finner vi ingen opptegnelser om festligholdelse av nasjonaldagen. 1908 ble et spesielt år med mye moro. På kvelden var det taler, sang og musikk og restaurant. Men før det ble det arrangert kapproing der kvinner og menn stilte i hver sin klasse med henholdsvis nordlandsbåter og spissbåter. Forslagsstilleren, Simonsen-Sparboe fikk med seg Andreas Fuhr og Hilberg K. Seljestad i det de kalte "Idrettskomiteen". Til å forestå pyntingen av salen ble smed Carlsen, kobberslager Hansen og sersjant Ness valgt i dekorasjonskomiteen. På kvelden åpnet formannen. Dagens festtale var det [[Hans Wilhelm Dop Smith|prost Smith]] som foresto. Så fortsatte man med Evensens Kapel og Mandssangforeningen. Kapproingspremiene ble delt ut av agent Simonsen-Sparboe. Musikkforeningen Hindstein var også engasjert, så her var alt lagt til rette for en skikkelig festligholdelse av dagen.

Da [[Harstad Arbeiderparti|Harstad socialdemokratiske forening]] i 1910 søkte om å få leie læseværelset eller restauranten gratis til sine møter, ble søknaden avslått med 5 mot 4 stemmer. Dette virker å ha vært en kilde til ergrelse blant deler av foreningens medlemmer. Det ble nok ikke bedre i mars 1913 da Harstad og omegn arbeiderforening søkte om å få leie læseværelset til 1 krone per gang, som heller ikke ble innvilget. Da man behandlet søknaden fra [[Samvirkende fagforeningers sangforening]] om å få leie læseværelset gratis til sine øvelser besluttet man imidlertid at sangforeningen skulle ha fritt hus i en tre måneders prøvetid, under forutsetning av at den ytte «Arbeidersamfundet gratis assistance».  Men i mai 1913, da den sosialdemokratiske formannen fortalte at han hadde innvilget fritt hus til unitarpresten [[Kristofer Janson]] i anledning et foredrag, var dette trolig årsaken til at han ble skiftet ut på neste årsmøte.

 

Under [[2. verdenskrig]], fra aprli [[1940]] ble huset bortleid til de britiske styrkene som kom til Harstad. De brukte huset som det kulturhuset det var tiltenkt og kalte det «Arctic Palace». Da vernemakten kom omkring 6. juni samme år, ble huset overtatt av [[NS]] som omdøpte det til NS-Huset. Dette må ses i forbindelse med aksjonene for å frata kommunistene all innflytelse, eiendom og mulige aksjonsbaser. Det lokale [[NS]]-laget klarte imidlertid ikke å styre huset, antakelig hadde de for få medlemmer, eller også så de ikke mulighetene som her ga seg. Huset ble overtatt av vernemakten og blant annet benyttet som Wehrmacht-kino.

{{thumb|Arbeidersamfundet reåpnes.jpg|Fra den offisielle åpninga av Samfundet 28. august 1982. Fra venstre: [[Magne Mortensen]] ([[NKP]]s landsstyre), Ingebrigt Andersen (byggeleder), [[Aage Rønning]] (foreningens kasserer i 55 år), Ditlef Iversen (bygningsarbeider), [[Gunnar E. Kristiansen]] (foreningens formann) og [[Arne Kristoffersen]] (prologforfatter) Foto: Johs. Sørvoll ([[Nordlys]])}}

* Stiftelsen Harstad arbeidersamfund til minne om Aage Rønning og Sigurd Simensen.

|[[Bilde:Kristoffersen, Arne - framfører.jpg|thumb|300px|[[Arne Kristoffersen]] hadde skrevet og framførte prologen under gjenåpningen av Samfundet. Foto:Johannes Sørvoll]]

|[[Bilde:Gunnar E. Kristiansen - formann i Harstad Arbeidersamfund og Solveig Kristiansen beundrer gavene i forbindelse med gjenåpningen av Harstad Arbeidersamfund - August 1983.jpg|thumb|300px|[[Gunnar E. Kristiansen|Samfundets formann]] beundrer et utsnitt av gaver etter den offisielle åpningen sammen med kona Solveig. Foto:Johannes Sørvoll]]

{{Q2}}

 

[[kategori:Arbeidersamfunn]]