Skribenter
96 175
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | <onlyinclude>{{thumb|Storgata 11, Harstad.jpg|Harstad Tidendes forretningbygg i Storgata 11 ble bygd i 1965. Senere ble det bygd et tilbygg i Fjordgata 14.|[[Gunnar Reppen]]|2007}}</onlyinclude> | ||
{{thumb høyre|Storgata 15, Harstad.jpg|Harstad Tidendes første egne forretningbygg i Storgata 15 ble bygd i 1900 og ble siden påbygd to ganger. Huset er nå saneringstruet.}} | {{thumb høyre|Storgata 15, Harstad.jpg|Harstad Tidendes første egne forretningbygg i Storgata 15 ble bygd i 1900 og ble siden påbygd to ganger. Huset er nå saneringstruet.}} | ||
{{thumb høyre|Bygeanmeldelse 1900 for Storgata.jpg|Byggeanmeldelse 1900 for Storgata 15. Vi ser at anmeldelsen er gitt etter at grunnmuren var kommet på plass.}} | {{thumb høyre|Bygeanmeldelse 1900 for Storgata.jpg|Byggeanmeldelse 1900 for Storgata 15. Vi ser at anmeldelsen er gitt etter at grunnmuren var kommet på plass.}} | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
==Avisoppgjøret etter okkupasjonen== | ==Avisoppgjøret etter okkupasjonen== | ||
Før krigen hadde det vært en jevnbyrdig konkurranse mellom de tre lokalavisene [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]], [[Folkeviljen]] og Harstad Tidende, men da krigen var over, hadde Harstad Tidende styrket seg økonomisk, mens konkurrentene stod på bar bakke og måtte starte virksomheten på nytt etter at de ble stoppet av okkupantene i [[1941]]. Det hjalp lite på dette forholdet at Folkeviljen fikk en statlig erstatning på 65.000 kroner (= ca.1,5mill. 2019-kroner). Både den gang og i lang tid etter krigen har man hørt kritiske røster i [[Harstad]] som ville ha det til at Harstad Tidende urettmessig hadde skodd seg på krigssituasjonen, og at de nærmest hadde gått nazistenes ærend på bekostning av sine konkurrenter. Det ble da også reist krav om undersøkelser for å se om det var grunnlag for statlig inndragning av avisens opptjente midler under okkupasjonen. Men en høyesterettsdom angående en osloavis’ forhold til okkupasjonsmakten skapte i [[1948]] presedens som gjorde at anklagene mot Harstad Tidende ble lagt til side. I ettertid er det ofte blitt hevdet at rettsoppgjøret generelt ikke var rettferdig når det gjaldt det økonomiske oppgjøret med flere aviser. Det faktiske forholdet var at ingen av Harstad Tidendes styremedlemmer var NS-medlemmer, men at både redaktøren og redaksjonssekretæren var det. Redaktør [[Ola Berg]] ble da også avskjediget første dagen etter krigens slutt. Han fikk et forelegg, men slapp straff, mens tidligere redaksjonssekretær [[Peder Lind-Solstad]], som hadde vært presse- og propagandasjef for NS-myndighetene, fikk en dom på 15 års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år og inndragning av 40 | Før krigen hadde det vært en jevnbyrdig konkurranse mellom de tre lokalavisene [[Haalogaland (blad)|Haalogaland]], [[Folkeviljen]] og Harstad Tidende, men da krigen var over, hadde Harstad Tidende styrket seg økonomisk, mens konkurrentene stod på bar bakke og måtte starte virksomheten på nytt etter at de ble stoppet av okkupantene i [[1941]]. Det hjalp lite på dette forholdet at Folkeviljen fikk en statlig erstatning på 65.000 kroner (= ca.1,5mill. 2019-kroner). Både den gang og i lang tid etter krigen har man hørt kritiske røster i [[Harstad]] som ville ha det til at Harstad Tidende urettmessig hadde skodd seg på krigssituasjonen, og at de nærmest hadde gått nazistenes ærend på bekostning av sine konkurrenter. Det ble da også reist krav om undersøkelser for å se om det var grunnlag for statlig inndragning av avisens opptjente midler under okkupasjonen. Men en høyesterettsdom angående en osloavis’ forhold til okkupasjonsmakten skapte i [[1948]] presedens som gjorde at anklagene mot Harstad Tidende ble lagt til side. I ettertid er det ofte blitt hevdet at rettsoppgjøret generelt ikke var rettferdig når det gjaldt det økonomiske oppgjøret med flere aviser. Det faktiske forholdet var at ingen av Harstad Tidendes styremedlemmer var NS-medlemmer, men at både redaktøren og redaksjonssekretæren var det. Redaktør [[Ola Berg]] ble da også avskjediget første dagen etter krigens slutt. Han fikk et forelegg, men slapp straff, mens tidligere redaksjonssekretær [[Peder Lind-Solstad]], som hadde vært presse- og propagandasjef for NS-myndighetene, fikk en dom på 15 års [[tvangsarbeid]], rettighetstap i 10 år og inndragning av 40 000 kroner. (= ca. 900 000 2019-kroner). I praksis ble han satt fri i [[1951]]. På [[1950]] og -60-tallet var han tilbake i Harstad Tidende, men da som korrekturleser. | ||
== Aviser i HTG == | == Aviser i HTG == | ||