Henriette Schønberg Erken

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 19. mar. 2021 kl. 14:11 av Kallrustad (samtale | bidrag) (Fikser utdrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Henriette Schønberg Erken
Foto: Ukjent/Hedmarksmuseet

Maren Caroline Henriette Schønberg Erken (født 6. november 1866 i Christiania, død 22. oktober 1953Vang i Hedmark) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre, påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.

Slekt og familie

Dystingbo på Vang i Hedmark, der Henriette Schønberg Erken bodde og drev skole.
Foto: Carl Normann (1920).

Hun var datter av professor dr.med. Edvard Schønberg (1831–1905) og Olivia Christiane Antoinette Fangen (1838–1913).

Den 26. juni 1901 ble hun gift med rittmester og senere oberst Albert Leonard Erken (1852–1916), som var sønn av kjøpmann Josen Leonard Erken og Anne Johanne Hansen.

Liv og virke

Schønberg Erkens matalmanakk ble referert i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende jula 1937.

Henriette Schønberg vokste opp i Akersgata i Christiania, der hun lærte å lage mat av mora. I 1893 ble hun, uten noen formell utdanning i kokekunst, fast ansatt ved Fru Bonnevies pikeskole. Hun begynte da på Statens kursus for skolekjøkkenlærerinner, som var kimen til Statens lærerinneskole i husstell. Hun tok også et kurs i matlaging i Berlin, og i 1898 fikk hun offentlig stipend for å studere ved Edinburgh High School og Cookery.

Fra 1897 var hun fast matspaltist i ukebladet Urd. Hun begynte også å lede Norsk Kvindesagsforening sine kurs i huslig økonomi for tjenestepiker og unge husmødre.

I 1904 fikk ble hennes mann, som hun da hadde vært gift med i tre år, forfremma til oberstløytnant og stasjonert i Levanger. Hun begynte da å drive husholdningskurs der, noe hun gjorde fram til 1908. Paret flytta så til Dystingbo på Vang i Hedmark. Gården de kjøpte var nabogården til Vang prestegård, der Hanna Winsnes rundt et halvt århundre tidligere hadde drevet i samme bransje som Schønberg Erken. Hun starta opp en husmorskole med kurs på fem måneder og en lærerinneskole i husstell med kurs på ti måneder på Dystingbo. Fra 1924 ble lærerinneskolen toårig. Hun var medgrunnlegger av lokallaget av Hjemmenes Vel, senere Norges Husmorforbund, på Hamar, og hun var også medlem av Hamar og Omegn kvinneråd.

Fra 1927 drev Schønberg Erken ikke lenger med skoleundervsining, men hun fortsatte med foredrag og demonstrasjoner over hele Norge, arrangert av Norges Husmorforbund. Den røde tråden i kursene var bruk av sunne, billig og helst norskproduserte råvarer som melk, sild, makrell, klippfisk og hvalkjøtt. Demonstrasjonene ble rene teaterforestillinger, og hun skal ha vært svært dyktig til å fenge sitt publikum.

Mellom 1895 og 1951 kom det en ny kokebok fra Schønberg Erken nesten hvert år, med Kogebog for skole og hjem (1895) som den første. Der var lege Caroline Steen medforfatter. Boka kom ut i seksten reviderte opplag fram til 1945. Oppskriftene var denne læreboka ble utgitt i Kogebog I (1903), som kom i åtte opplag og totalt omkring 65 000 eksemplarer fram til 1924. Stor Kokebok (1914) inneholdt forklaringer om det meste man kan trenge å vite på et kjøkken. Den kom i tjue utgaver og omkring 200 000 eksemplarer fram til 1951, og har senere kommet i faksimileutgaver. Kortversjonen Liten kokebok (1931) solgte omkring 100 000 eksemplarer. Hun sto for oppskriftene da Carl Schiøtz som leder i Statens ernæringsråd ga ut boka Trygg kost for norske hjem i 1939. Hun ga ut årlige matalmanakker, med forslag til oppskrifter for hele året. I tillegg kom det mange småhefter, mange av dem fra hennes sponsorer i norsk matvareindustri og landbruket. Hennes titler fylte til tider 25 til 40 prosent av kokebokmarkedet. Søstrene Mathilde Schønberg (1869–1923) og Valborg Schønberg Jacobse (1873–1931) skrev også om husstell, og det gjorde også dattera Lillemor Erken Busterud (1906–1962).

I 1916 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Litteratur og kilder