Skribenter
95 749
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb| Herman Foss ca. 1840.jpg|Herman Foss ca. 1840|Em. Bærntzen & co/Norsk Folkemuseum.}} | {{thumb|Herman Foss ca. 1840.jpg|Herman Foss ca. 1840|Em. Bærntzen & co/Norsk Folkemuseum.}} | ||
'''[[Herman Foss]]''' (født 17. september 1790 i [[Bergen]], død 21. september 1853 i [[Aker herred|Aker]]), også kjent som Herman Henrich Meyer Foss og Henrik Herman Foss, var offiser, politiker, dikter og publisist. | '''[[Herman Foss]]''' (født 17. september 1790 i [[Bergen]], død 21. september 1853 i [[Aker herred|Aker]]), også kjent som ''Herman Henrich Meyer Foss'' og ''Henrik Herman Foss'', var offiser, politiker, dikter og publisist. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Herman Foss var sønn av magasinforvalter Jacob Finne Foss (1763–1822) og Margrethe Meyer (f. 1763). Han ble gift i 1812 med Berte Johanne ( | Herman Foss var sønn av magasinforvalter Jacob Finne Foss (1763–1822) og Margrethe Meyer (f. 1763). Han ble gift i 1812 med Berte Johanne («Hanna»/«Hanne») Næraae (1789-1843). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
{{thumb | {{thumb|Herman Foss' gate Oslo 2012.jpg|[[Hermann Foss' gate (Oslo)|Herman Foss’ gate]] på Ila i Oslo ble navngitt i 1874.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
Etter artilleristeksamen i København | Etter artilleristeksamen i [[København]] i 1811 ble Herman Foss samme år stasjonert i Bergen som premierløytnant ved den norske artilleribrigade, og lærer ved realskolen. I 1826 ble han stabskaptein i [[Moss]]. I 1830 ble han batterisjef i Christiania, i 1843 ble han major og senere samme år oberstløytnant og bataljonsjef. | ||
Foss ble valgt til Bergens representant på Stortinget 1827, og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. 1830 ble han innvalgt for Moss, og var deretter han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting 1833–45. 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen. Han var som president/visepresident i Odelstinget under alle stortingssamlinger i årene 1833–42. I 1833 fremla han for Stortinget en plan for en teknisk Høyskole og det anses som det første tiltak på og få etablert en slik utdanning her til lands , selv om det da ikke ga resultat med hans initiativ og det skulle gå flere ti-år før det kom i stand. | Foss ble valgt til Bergens representant på Stortinget 1827, og møtte også på det overordentlige Storting i 1828. 1830 ble han innvalgt for Moss, og var deretter han stortingsmann for Christiania på samtlige Storting 1833–45. 1839 og 1842 var han formann i konstitusjonskomiteen. Han var som president/visepresident i Odelstinget under alle stortingssamlinger i årene 1833–42. I 1833 fremla han for Stortinget en plan for en teknisk Høyskole og det anses som det første tiltak på og få etablert en slik utdanning her til lands , selv om det da ikke ga resultat med hans initiativ og det skulle gå flere ti-år før det kom i stand. | ||
Foss var medlem av den norsk-svenske unionskomité (1841–44). 1845–48 var han | Foss var medlem av den norsk-svenske unionskomité (1841–44). 1845–48 var han statsråd i [[Marinedepartementet]] i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]], den første statsråd som ble hentet til regjeringskontorene direkte fra Stortinget. Han var også kommunepolitiker i Christiania, og var byens ordfører i 1838 og 1840-1841. Foss var dessuten statsrevisor 1839–45 og fra 1840 stortingsarkivar. | ||
Foss sto som publisist bak en rekke utgivelser, blant annet oversatte og utga han Esaias Tegnérs «Frithjofssaga» (1826). I 1824 utga han byhistorien Bergens Beskrivelse sammen med [[Lyder Sagen]] I 1832 utga han på norsk en tysk avhandling Om staaende Hære og Landværn. På Stortinget arbeidet Foss for et fast organisert norsk landvern. | Foss sto som publisist bak en rekke utgivelser, blant annet oversatte og utga han Esaias Tegnérs «Frithjofssaga» (1826). I 1824 utga han byhistorien Bergens Beskrivelse sammen med [[Lyder Sagen]] I 1832 utga han på norsk en tysk avhandling Om staaende Hære og Landværn. På Stortinget arbeidet Foss for et fast organisert norsk landvern. | ||
Linje 18: | Linje 18: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Hermann Foss gravminne Krist.jpg|Herman Foss er gravlagt på [[Krist kirkegård]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | |||
Herman Foss ble allerede i 1811 utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]]. I 1832 ble han ridder av den svenske [[Sverdordenen|Svärdsorden]] og han ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] på ordenens stiftelsesdag 21. august 1847. | Herman Foss ble allerede i 1811 utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]]. I 1832 ble han ridder av den svenske [[Sverdordenen|Svärdsorden]] og han ble utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] på ordenens stiftelsesdag 21. august 1847. | ||
Gater er oppkalt etter Herman Foss i Bergen, på Kongsberg og i Oslo. | Gater er oppkalt etter Herman Foss [[Herman Foss gate (Bergen)|i Bergen]], [[Herman Foss gate (Kongsberg)|på Kongsberg]] fra 1901 og [[Herman Foss gate (Oslo)|i Oslo]] fra 1874. | ||
[[Henrik Wergeland]]s dikt ''Nu hvil dig Borger'' er tilegnet Foss. | [[Henrik Wergeland]]s dikt ''Nu hvil dig Borger'' er tilegnet Foss. | ||
Herman Foss er gravlagt i familiegrav på (nedlagte) [[Krist kirkegård]] i Oslo. På gravminnet er tittelen «Statsraad» benyttet, og navnet «Herman Henrik Foss». | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
Linje 46: | Linje 49: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1790]] | [[Kategori:Fødsler i 1790]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1853]] | [[Kategori:Dødsfall i 1853]] | ||
{{bm}} |