276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Herrnhuterne]]''', også kalt '''Brødremenigheten''', var et kristent samfunn som utgikk fra ''de böhmiske brødre'', organisert 1727 omkring kolonien og menigheten Herrnhut i [[Sachsen]]. Kolonien Herrnhut («Herrens beskyttelse») ble anlagt av grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf i [[1722]] og forble deres åndelige sentrum,. Etter at Zinzendorf var i [[København]] 1731, kom en rekke prester og andre under innflytelse fra herrnhuterne. Et forbilde ble den danske herrnhuterkolonien Christiansfeld i Sønderjylland, etablert i 1772. De sto for en [[pietisme]] som hadde røtter til den husittiske kirken i [[Böhmen]] fra 1400- og 1500-tallet, tilhengere av Jan Hus. | '''[[Herrnhuterne]]''', også kalt '''Brødremenigheten''', var et kristent samfunn som utgikk fra ''de böhmiske brødre'', organisert 1727 omkring kolonien og menigheten Herrnhut i [[Sachsen]]. Kolonien Herrnhut («Herrens beskyttelse») ble anlagt av grev Nikolaus Ludwig von Zinzendorf i [[1722]] og forble deres åndelige sentrum,. Etter at Zinzendorf var i [[København]] 1731, kom en rekke prester og andre under innflytelse fra herrnhuterne. Et forbilde ble den danske herrnhuterkolonien Christiansfeld i Sønderjylland, etablert i 1772. De sto for en [[pietisme]] som hadde røtter til den husittiske kirken i [[Böhmen]] fra 1400- og 1500-tallet, tilhengere av Jan Hus. | ||
Herrnhuterne var preget av mystikkens fromhet, og Zinzendorf betonet den mystiske forening med den lidende Kristus. Retningen sto for en sterkt sentrering rundt [[Jesus Kristus]], hans blod, sår og lidelse. De var organiserte i små, tette grupper (‘kor’ og ‘sosieteter’) med streng indre kontroll. Herrnhuternes virksomhet var svært aktive innenfor misjon. Zinzendorf hadde god kontakt med det danske kongehuset, og herrnhutiske misjoner ble sendt til [[Grønland (øy)|Grønland]] i 1733 | Herrnhuterne var preget av mystikkens fromhet, og Zinzendorf betonet den mystiske forening med den lidende Kristus. Retningen sto for en sterkt sentrering rundt [[Jesus Kristus]], hans blod, sår og lidelse. De var organiserte i små, tette grupper (‘kor’ og ‘sosieteter’) med streng indre kontroll. Herrnhuternes virksomhet var svært aktive innenfor misjon. Zinzendorf hadde god kontakt med det danske kongehuset, og herrnhutiske misjoner ble sendt til [[Grønland (øy)|Grønland]] i 1733, til de danske besittelsene i [[Trankebar]] i [[India]] i 1735 og til [[Dansk Vestindia]] i 1739. Under framstøtene i de dansk-norske koloniene forsøkte man å omvende slaver, noe plantasjeeiere reagerte svært negativt på. Samtidig var det slik at hernhuterne gjerne siterte bibelsteder som sa at alle måtte holde seg til den plass der Gud hadde satt dem - slavene måtte underkaste seg sine herrer. | ||
Selv om det var flere pietistiske retninger i Norge, som herrnhutere og [[radikalpietisme]], var den viktigste pietistiske retningen for den norske pietismen imidlertid den som hadde sitt utgangspunkt i miljøet i den [[Belgia|belgiske]] byen Halle, 15 km sørvest for Brussel i Flamsk Brabant.</onlyinclude> | Selv om det var flere pietistiske retninger i Norge, som herrnhutere og [[radikalpietisme]], var den viktigste pietistiske retningen for den norske pietismen imidlertid den som hadde sitt utgangspunkt i miljøet i den [[Belgia|belgiske]] byen Halle, 15 km sørvest for Brussel i Flamsk Brabant.</onlyinclude> | ||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
I Trondheim hadde sosietetet som ble grunnlagt i 1822 overlevd, selv om sosietetsarbeiderne forsvant og tillatelsen til å drive offentlig virke uteble. [[Julius Begtrup]] kom inn som leder for et vennelag mens han var lærer på realskolen. Han ble sokneprest til [[Røros prestegjeld|Røros]] i 1845, og dansken [[H.H. Wolter]] kom da inn i sosietetsarbeider etter å ha vært misjonær i Dansk Vestindia. Brødrene hadde et eget hus ved [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]], med en møtesal som ble kjent som Tippmannsalen etter sosietetsarbeidere [[Carl August Tippmann]] (født 1826 i Sachsen)<ref>"Trondheim byleksikon", 1996</ref>, en av Wolters etterfølgere. Tippmanns virke strakk seg fra 1858 til 1901. Hans etterfølger [[N. Jensen (forstander)|N. Jensen]] holdt ut til 1928, da han forlot landet. Da hadde sosietetet drevet med underskudd i flere år, og man kunne ikke lenger vente tilskudd fra utlandet. | I Trondheim hadde sosietetet som ble grunnlagt i 1822 overlevd, selv om sosietetsarbeiderne forsvant og tillatelsen til å drive offentlig virke uteble. [[Julius Begtrup]] kom inn som leder for et vennelag mens han var lærer på realskolen. Han ble sokneprest til [[Røros prestegjeld|Røros]] i 1845, og dansken [[H.H. Wolter]] kom da inn i sosietetsarbeider etter å ha vært misjonær i Dansk Vestindia. Brødrene hadde et eget hus ved [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]], med en møtesal som ble kjent som Tippmannsalen etter sosietetsarbeidere [[Carl August Tippmann]] (født 1826 i Sachsen)<ref>"Trondheim byleksikon", 1996</ref>, en av Wolters etterfølgere. Tippmanns virke strakk seg fra 1858 til 1901. Hans etterfølger [[N. Jensen (forstander)|N. Jensen]] holdt ut til 1928, da han forlot landet. Da hadde sosietetet drevet med underskudd i flere år, og man kunne ikke lenger vente tilskudd fra utlandet. | ||
I Stavanger finner man et minne etter herrnhuterne, nemlig [[Brødregata (Stavanger)|Brødregata]] som er oppkalt etter Brødremenigheten. Den starter ved deres gamle forsamlingshus i [[Asylgata 6 (Stavanger)|Asylgata 6]]. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 53: | Linje 55: | ||
*[https://snl.no/Brødremenigheten Brødremenigheten] i [[Store norske leksikon]] | *[https://snl.no/Brødremenigheten Brødremenigheten] i [[Store norske leksikon]] | ||
*[https://snl.no/pietisme Pietisme] i [[Store norske leksikon]] | *[https://snl.no/pietisme Pietisme] i [[Store norske leksikon]] | ||
* {{Trondheim byleksikon 1996}}. | * {{Trondheim byleksikon 1996}} | ||
* Holdt, Jens: ''Niels Johannes Holm 1778-1845 : et blad af Brødremenighedens historie''. Utg. Lunde. Bergen. 1937. {{ | * Eilstrup, Per: ''Fjernt fra Danmark : billeder fra vore tropekolonier, slavehandel og kinafart''. Utg. Lademann. København. 1974. | ||
* Thrap, Daniel: ''Brødremenigheten i Norge''. Christiania. 1908. {{ | * Holdt, Jens: ''Niels Johannes Holm 1778-1845 : et blad af Brødremenighedens historie''. Utg. Lunde. Bergen. 1937. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010062806152}}. | ||
* {{Stavanger byleksikon 2008}} | |||
* Thrap, Daniel: ''Brødremenigheten i Norge''. Christiania. 1908. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121006106}}. | |||
* Øverland, Per: [https://nbl.snl.no/Anne_Margrethe_Ingebrigtsdatter Anne Margrethe Ingebrigtsdatter] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Øverland, Per: [https://nbl.snl.no/Anne_Margrethe_Ingebrigtsdatter Anne Margrethe Ingebrigtsdatter] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Øverland, Per: [https://nbl.snl.no/Catharina_Freymann Catharina Freymann] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Øverland, Per: [https://nbl.snl.no/Catharina_Freymann Catharina Freymann] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Øverland, Per: ''Herrnhutere i Norge''. Trondheim. 2005. {{ | * Øverland, Per: ''Herrnhutere i Norge''. Trondheim. 2005. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011706091}}. | ||
* Fink, Torbjørn: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32831/Fink_Teol4901.pdf?sequence=1&isAllowed=y Herrnhuternes betydning for norsk kristenliv på 1800-tallet.], Spesialoppgave i teologi, høst 2010, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo | * Fink, Torbjørn: [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32831/Fink_Teol4901.pdf?sequence=1&isAllowed=y Herrnhuternes betydning for norsk kristenliv på 1800-tallet.], Spesialoppgave i teologi, høst 2010, Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo | ||