Historiske toll- og skipsanløpslister/Historiske toll- og skipsanløpslister årsrapport 2014: Forskjell mellom sideversjoner

Tollistene for Bergen, Trondheim, Christiania (Oslo), Risør og Tønsberg for årene 1785, 88, 90, 92 og 94 ble transkribert i forprosjektet. Det samme gjaldt Christiania 1751-55.

Kombinasjonen store mengden data og begrensede ressurser har gjort det nødvendig å tenke strategisk omkring korrekturrutinene. Erfaringene fra Øresundtollprosjektet viste at korrekturrutiner med utgangspunkt i statistiske utvalg var hensiktsmessig for denne typen kildemateriale. Prosjektet Historiske toll- og skipsanløpslister valgte derfor en løsning der hver tiende innførsel (varelinje eller skipsanløp) ble kontrollert. Ved feil, ble innføringene på siden kontrollert ytterligere. Metoden fanger ikke opp alt, men identifiserer og får løst mange feil. Et løpende feilopprettingsssytem er også innført ved at brukere oppfordres til å melde fra om feil de finner

Modernisering og standardisering av varenavn og stedsnavn har vært nødvendig for å gjøre materialet enklere søkbart og for at det kan nå ut og brukes av et bredt publikum. Moderniseringen av ordene er dels gjort som del av transkriberingen og korrekturen, dels som del av standardiseringen. Der prosjektet ikke har klart å identifisere varens moderne navn, har kildens bokstavering blitt beholdt. . I tilfeller det prosjektet ikke har klart å tyde det som er skrevet i skipsanløpslistene og varelistene er dette markert med spørsmålstegn.

Prosjektet har brukt 900 vit.as timer på transkribering. I dette arbeidet ligger også tid til indeksering av det scannede materialet fra Riksarkivet Korrektur er gjort av prosjektrådgiveren som har brukt 3 månedsverk på dette. Prosjektrådgiveren har også vært sentral i å lete frem varelister for digitalisering og senere transkribering. Modernisering og standardisering er gjort av prosjektleder, som har brukt om lag 1 1/2 månedsverk på dette.

Prosjektet klarte ikke å bli ferdig med transkriberingen til sommeren 2015. Dette var ikke fordi transkriberingen krevde mer tid enn planlagt, men fordi prosjektets medlemmer hadde andre forpliktelser som gjorde gjennomføringen av prosjektets tidsplan vanskelig. Faktisk traff tidsberegningene for transkeibringen av de enkelte listene ganske riktig, og viser hvor viktig forprosjektet var for planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet.

Databasene ble lagt ut på nett i betaversjon februar 2015. I praksis har det betydd at publikum har hatt tilgang til det transkriberte materialet fra dette. Utvikling av søk og analyseverktøy har blitt gjort fra februar til 2015. Arbeidet som har blitt lagt ned i at databasene har også særlig gått til at de skal takle innførsler av kildens bruk av brøk, kategorisering av varer og standardisering av vare- og stedsnavn, summering av innførsler og mulighet til å laste ned listene som regneark for videre bearbeiding i andre, gratis analyse og visualiseringsprogram.

Prosjektets IT konsulent har brukt til sammen 7 1⁄2 månedsverk på utvikling av databasene. Dette har vært nødvendig fordi databasene dels har måtet bli utviklet fra bunnen av, eller har måttet bli videreutviklet fordi kildematerialet endret seg eller som ledd i utvikling av søkefunksjoner og analyseverktøy.

Prosjektet hadde en dobbeltsesjon på de Norske historikerdagene 2015. Tema var norsk sjøveis handel. Alle prosjektets medlemmer deltok i sesjonen med presentasjoner som det arbeides med å utvikle enten til tekster på prosjektets sider på lokalhistoriewiki, eller som fagfellevurderte artikler. Det presiseres at deltagelse var frivilling, og arbeidet med presentasjonen sesjonen ble holdt utenfor prosjektet. Prosjektet valgte å dekke konferanseavgift, reise og opphold siden sesjonen fungerte som promotering mot forskermiljøet, samt økte gruppens kompetanse med å arbeide analytisk med kilden og databasen. Dette har igjen fått betydning for struktur på databasen, på søk og på standardisering.

I 2014 var prosjektet en av fire vinnere av Forskerforbundets Hjernekraftpris. Formålet med prisen er å synliggjøre betydningen av forskning og utviklingsarbeid for arbeids- og samfunnslivet. Se: https://www.forskerforbundet.no/om- oss/pressekontakt/pressemeldinger/fire-vinnere-av-hjernekraftprisen-2014/ )

''Utvikle en historisk prisdatabase''

Sommeren 2015 fikk prosjektgruppen støte gjennom Arkivmidlene til å gjennomføre et forprosjekt for å se på muligheten for å utvikle en historisk prisdatabase fra ca. 1500 til 1800. Forprosjektet avsluttes januar 2016 med utarbeidingen av en prosjektplan og – søknad for realiseringen av en historisk prisdatabase. En prisdatabase vil gi unik innsikt i den økonomiske utviklingen i Norge i den førindustrielle perioden, samt kunne bidra til finanshistorisk forskning knyttet til forståelse av eksempelvis økonomiske sykluser og svingninger. Prosjektet undersøker muligheten for finansiering fra finansinstitusjoner, men også arkivmidler og finansmarkedsfondet.