Skribenter
95 749
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre| Hovedbanestasjonen 1854 og 1904.jpg| Hovedbanestasjonen 1854 utviklet seg til Oslo Ø i 1904.|[[Norsk Jernbanemuseum]]}} | <onlyinclude>{{thumb høyre| Hovedbanestasjonen 1854 og 1904.jpg| Hovedbanestasjonen 1854 utviklet seg til Oslo Ø i 1904.|[[Norsk Jernbanemuseum]]}} | ||
'''Hovedbanen''' mellom [[Oslo]] og [[Eidsvoll]], Norges eldste jernbanestrekning, ble høytidelig åpnet som [[normalsporet jernbane]] [[1. september]] [[1854]]. De vesentligste begrunnelsene for å bygge banen var styrking av forbindelsen fra Christianiafjorden til [[Mjøsa]] samt å overføre den store planketransporten fra Romerike til [[Christiania]] fra det skrøpelige veinettet til jernbanen. </onlyinclude> | '''[[Hovedbanen]]''' mellom [[Oslo]] og [[Eidsvoll]], Norges eldste jernbanestrekning, ble høytidelig åpnet som [[normalsporet jernbane]] [[1. september]] [[1854]]. De vesentligste begrunnelsene for å bygge banen var styrking av forbindelsen fra Christianiafjorden til [[Mjøsa]] samt å overføre den store planketransporten fra Romerike til [[Christiania]] fra det skrøpelige veinettet til jernbanen. </onlyinclude> | ||
{{thumb | {{thumb|No-nb digibok 2007072312002 0128 1.jpg|Hovedbanestasjonen 1854. <br /> | ||
<small>Kilde: | <small>Kilde: ''Norsk Hoved-Jernbane i femti Aar''. nb.no</small>}} | ||
== Første spadestikk i 1851 == | == Første spadestikk i 1851 == | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
''Trelastnæringens betydning kom også til uttrykk i kommisjonens vurdering av hvor mange stasjoner som trengtes, og hvor de skulle ligge. I tillegg til endestasjonene Christiania og Eidsvollsbakken, var Strømmen det selvfølgelige valget. Strømmen var det ene stedet som på grunn av «den betydelige derifra stedfindende Trælasteksport», var så viktig at det måtte ha en stasjon. Som følge av denne stasjonens «særdeles viktighed» måtte den bli «fulkomnere indrettet end de øvrige Mellemstationer». Også forslaget til Plassering av stasjonen i Christiania la stor vekt på trelasthandlernes behov, ved siden av «en beqvem Adgang for de Reisende». Derfor falt valget på et område mellom Ladegården og bordtomtene, altså trelasthandlernes utskipningstomter, og like ved havnen.'' | ''Trelastnæringens betydning kom også til uttrykk i kommisjonens vurdering av hvor mange stasjoner som trengtes, og hvor de skulle ligge. I tillegg til endestasjonene Christiania og Eidsvollsbakken, var Strømmen det selvfølgelige valget. Strømmen var det ene stedet som på grunn av «den betydelige derifra stedfindende Trælasteksport», var så viktig at det måtte ha en stasjon. Som følge av denne stasjonens «særdeles viktighed» måtte den bli «fulkomnere indrettet end de øvrige Mellemstationer». Også forslaget til Plassering av stasjonen i Christiania la stor vekt på trelasthandlernes behov, ved siden av «en beqvem Adgang for de Reisende». Derfor falt valget på et område mellom Ladegården og bordtomtene, altså trelasthandlernes utskipningstomter, og like ved havnen.'' | ||
{{thumb|Lysttur Hamar 1858 NJM.jpg| Hovedbanen åpnet nye muligheter. Her annonseres en dagstur fra Christiania til Hamar med tog og skip i 1858 - en tur som ikke ville vært mulig fire år tidligere.|[[Norsk Jernbanemuseum]]}} | {{thumb|Lysttur Hamar 1858 NJM.jpg| Hovedbanen åpnet nye muligheter. Her annonseres en dagstur fra Christiania til Hamar med tog og skip i 1858 - en tur som ikke ville vært mulig fire år tidligere.|[[Norsk Jernbanemuseum]]}} | ||