Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 190
redigeringer
→Framveksten
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Kring 1670 vart så [[Lesja jernverk]] etablert, og kring verket voks det etter kvart fram plassar brukt av folk som arbeidde på verket kombinert med drift av plassen. Mange av desse plassane var nok bygde på gamal kulturjord, [[Leksikon:Ødegård|gardar som hadde lege øyde i seinmellomalderen]]. Seks plassar knytt til jernverket ser ut til å ha blitt etablerte før 1700, [[Håmåren (Lesja)|Håmåren]] og [[Stirstad (Lesja)|Stirstad]] utanfør sjølve verksområdet, og [[Sandgro (Lesja)|Sandgro]], [[Knipa (Lesja)|Knipa]], [[Doset (Lesja)|Doset]] og [[Morke (Lesja)|Morke]] innafor det området verket fekk alle rettar til. | Kring 1670 vart så [[Lesja jernverk]] etablert, og kring verket voks det etter kvart fram plassar brukt av folk som arbeidde på verket kombinert med drift av plassen. Mange av desse plassane var nok bygde på gamal kulturjord, [[Leksikon:Ødegård|gardar som hadde lege øyde i seinmellomalderen]]. Seks plassar knytt til jernverket ser ut til å ha blitt etablerte før 1700, [[Håmåren (Lesja)|Håmåren]] og [[Stirstad (Lesja)|Stirstad]] utanfør sjølve verksområdet, og [[Sandgro (Lesja)|Sandgro]], [[Knipa (Lesja)|Knipa]], [[Doset (Lesja)|Doset]] og [[Morke (Lesja)|Morke]] innafor det området verket fekk alle rettar til. | ||
I bygdeboka er det berre identifisert tre andre plassar som vart busette før 1600: [[Einbusgrinde (Lesja)|Einbusgrinde]] (som kan óg ha blitt etablert i samband med jernverket), [[Hovaukhågån (Lesja)|Hovaukhågån]] og [[Ommundgardsbakken (Lesja)|Ommundgardsbakken]] i søre delen av bygda. Tilsaman finn vi altså | I bygdeboka er det berre identifisert tre andre plassar som vart busette før 1600: [[Einbusgrinde (Lesja)|Einbusgrinde]] (som kan óg ha blitt etablert i samband med jernverket), [[Hovaukhågån (Lesja)|Hovaukhågån]] og [[Ommundgardsbakken (Lesja)|Ommundgardsbakken]] i søre delen av bygda. Tilsaman finn vi altså to husmannsplassar av den nyare typen (altså ikkje slike som fanst som skatteytarar før overgangen til skattlegging bygd på landskylda kring 1630<ref>Dyrvik 2004 s. 115</ref> eller prestegardsbruk)) fram til hundreårsskiftet 16-1700, eventuelt 12 viss vi reknar med prestgardshusmennene. | ||
==Utviklinga i første halvdel av 1700-talet== | ==Utviklinga i første halvdel av 1700-talet== | ||