Husmannsvesen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Tilføying i litteraturlista)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 76: Linje 76:
På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] ble ellers ofte gårddeling sett som et bedre alternativ enn å etablere husmannsplasser. Dette gav flere selveide, mindre gårder og over tid mindre klasseforskjeller i samfunnet.
På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] ble ellers ofte gårddeling sett som et bedre alternativ enn å etablere husmannsplasser. Dette gav flere selveide, mindre gårder og over tid mindre klasseforskjeller i samfunnet.


Husmannsvesenet i [[Nord-Norge]] har vært mindre systematisk undersøkt enn de «typiske» husmannsdistriktene i Sør-Norge. I landsdelen som helhet var da også husmannsvesenet mindre fremtredende. Men som på Vestlandet fantes det i Nord-Norge bygder og distrikter der husmannsvesenet var sterkt til stede. En undersøkelse fra [[Lofoten]] i perioden 1880-1940 slår fast at det lå husmannsplasser under de fleste gardene der.<ref>Bugge, E. og Hellerdal, K. 1976:34-35.</ref> I [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] og [[Gimsøy kommune|Gimsøy]] var det garder med opp til 10 husmenn. Det vanlige var ellers fra en til tre plasser pr. gard. I fiskeværene i de samme distriktene, som f.eks. [[Å]], [[Sørvågen]], [[Reine]] og [[Sund |Sund]] i [[Vest-Lofoten]] og [[Hopen (Lofoten)|Hopen]] og og [[Ørsnes]] på [[Austvågøy]], var det i perioden 1880-1940 konsentrasjoner av fra 10 til 20 husmannsfamilier.<ref>Bugge, E. Hellerdal, K. 1976:38.</ref>
Husmannsvesenet i [[Nord-Norge]] har vært mindre systematisk undersøkt enn de «typiske» husmannsdistriktene i Sør-Norge. I landsdelen som helhet var da også husmannsvesenet mindre fremtredende. Men som på Vestlandet fantes det i Nord-Norge bygder og distrikter der husmannsvesenet var sterkt til stede. En undersøkelse fra [[Lofoten]] i perioden 1880-1940 slår fast at det lå husmannsplasser under de fleste gardene der.<ref>Bugge, E. og Hellerdal, K. 1976:34-35.</ref> I [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] og [[Gimsøy kommune|Gimsøy]] var det garder med opp til 10 husmenn. Det vanlige var ellers fra en til tre plasser pr. gard. I fiskeværene i de samme distriktene, som f.eks. [[Å]], [[Sørvågen]], [[Reine]] og [[Sund |Sund]] i [[Vest-Lofoten]] og [[Hopen (Lofoten)|Hopen]] og [[Ørsnes]] på [[Austvågøy]], var det i perioden 1880-1940 konsentrasjoner av fra 10 til 20 husmannsfamilier.<ref>Bugge, E. Hellerdal, K. 1976:38.</ref>


==Kategorier==  
==Kategorier==