323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(korr./språk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (12 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] ble ellers ofte gårddeling sett som et bedre alternativ enn å etablere husmannsplasser. Dette gav flere selveide, mindre gårder og over tid mindre klasseforskjeller i samfunnet. | På [[Vestlandet]] og [[Sørlandet]] ble ellers ofte gårddeling sett som et bedre alternativ enn å etablere husmannsplasser. Dette gav flere selveide, mindre gårder og over tid mindre klasseforskjeller i samfunnet. | ||
Husmannsvesenet i [[Nord-Norge]] har vært mindre systematisk undersøkt enn de «typiske» husmannsdistriktene i Sør-Norge. I landsdelen som helhet var da også husmannsvesenet mindre fremtredende. Men som på Vestlandet fantes det i Nord-Norge bygder og distrikter der husmannsvesenet var sterkt til stede. En undersøkelse fra [[Lofoten]] i perioden 1880-1940 slår fast at det lå husmannsplasser under de fleste gardene der.<ref>Bugge, E. og Hellerdal, K. 1976:34-35.</ref> I [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] og [[Gimsøy kommune|Gimsøy]] var det garder med opp til 10 husmenn. Det vanlige var ellers fra en til tre plasser pr. gard. I fiskeværene i de samme distriktene, som f.eks. [[Å]], [[Sørvågen]], [[Reine]] og [[Sund |Sund]] i [[Vest-Lofoten]] og [[Hopen (Lofoten)|Hopen]] | Husmannsvesenet i [[Nord-Norge]] har vært mindre systematisk undersøkt enn de «typiske» husmannsdistriktene i Sør-Norge. I landsdelen som helhet var da også husmannsvesenet mindre fremtredende. Men som på Vestlandet fantes det i Nord-Norge bygder og distrikter der husmannsvesenet var sterkt til stede. En undersøkelse fra [[Lofoten]] i perioden 1880-1940 slår fast at det lå husmannsplasser under de fleste gardene der.<ref>Bugge, E. og Hellerdal, K. 1976:34-35.</ref> I [[Vestvågøy kommune|Vestvågøy]] og [[Gimsøy kommune|Gimsøy]] var det garder med opp til 10 husmenn. Det vanlige var ellers fra en til tre plasser pr. gard. I fiskeværene i de samme distriktene, som f.eks. [[Å]], [[Sørvågen]], [[Reine]] og [[Sund |Sund]] i [[Vest-Lofoten]] og [[Hopen (Lofoten)|Hopen]] og [[Ørsnes]] på [[Austvågøy]], var det i perioden 1880-1940 konsentrasjoner av fra 10 til 20 husmannsfamilier.<ref>Bugge, E. Hellerdal, K. 1976:38.</ref> | ||
==Kategorier== | ==Kategorier== | ||
| Linje 88: | Linje 88: | ||
Den typiske husmannsplassen var likevel for en svært liten enhet å regne med hensyn til jordbruksproduksjon. Ca. år 1800 er det beregnet at husmannsplassene utgjorde 34% av driftsenhetene i jordbruket, men stod for bare 12-14% av produksjonen.<ref>NØH:...</ref> | Den typiske husmannsplassen var likevel for en svært liten enhet å regne med hensyn til jordbruksproduksjon. Ca. år 1800 er det beregnet at husmannsplassene utgjorde 34% av driftsenhetene i jordbruket, men stod for bare 12-14% av produksjonen.<ref>NØH:...</ref> | ||
De fleste plassene lå nær eiergården (innmarkshusmenn | De fleste plassene lå nær eiergården ([[Husmannsvesen#Innmarkshusmenn_og_utmarkshusmenn|innmarkshusmenn]]) og kunne bli innlemmet i den dersom det var mer hensiktsmessig for eieren, og såframt kontraktforholdet ikke var til hinder for det. En annen viktig forskjell fra en selvstendig gård var at husmannen oftest hadde arbeidsplikt på eiergården. I onna måtte han derfor først jobbe på eiergården, og så på sin egen plass. Vår- og høstonn var derfor en ekstra krevende tid for husmenn, og deres avlinger kunne bli dårligere fordi de på det optimale tidspunktet for såing og innhøsting måtte være et annet sted. Arbeidsplikten omfattet ofte også andre familiemedlemmer. | ||
Dersom husmannsplassen bestod av bare hus og tomt, uten nevneverdig areal til åker og eng, ble beboeren kalt husmann uten jord. Om lag 1/5 av denne gruppen tjente sitt levebrød som dagleiere, dvs. løsarbeidere, som oftest i primærnæringene, men vi finner dem også som soldater, fiskere, klokkere, håndverkere, verksarbeidere osv. Husmenn i denne gruppen var ofte ''bygselshusmenn'' | Dersom husmannsplassen bestod av bare hus og tomt, uten nevneverdig areal til åker og eng, ble beboeren kalt husmann uten jord. Om lag 1/5 av denne gruppen tjente sitt levebrød som dagleiere, dvs. løsarbeidere, som oftest i primærnæringene, men vi finner dem også som soldater, fiskere, klokkere, håndverkere, verksarbeidere osv. Husmenn i denne gruppen var ofte ''[[Husmannsvesen#Bygselshusmenn og arbeidshusmenn|bygselshusmenn]]''. | ||
Husmenn med jord var vanlige i jordbruksbygdene på [[Østlandet]] og i Trøndelag, og i [[Folketellingen_1801|1801-tellingen]] utgjorde denne gruppen 80% av alle husmenn. Da husmannsvesenet var på sitt høyeste, var det i følge folketellingen 1855 ca. 65 000 husmenn med jord (75 %) og 22 000 uten jord (25 %). | Husmenn med jord var vanlige i jordbruksbygdene på [[Østlandet]] og i Trøndelag, og i [[Folketellingen_1801|1801-tellingen]] utgjorde denne gruppen 80% av alle husmenn. Da husmannsvesenet var på sitt høyeste, var det i følge folketellingen 1855 ca. 65 000 husmenn med jord (75 %) og 22 000 uten jord (25 %). | ||
| Linje 122: | Linje 122: | ||
=== Allmennings- og sameiehusmenn === | === Allmennings- og sameiehusmenn === | ||
{{thumb | {{thumb|Bysjet og Jøingslia Skjåk 2010.jpg|Nørdre Bysjet i Skjåk, som var husmannsplass under [[Skjåk Almenning]] til 1928. I bakgrunnen ser vi grenda [[Jøingslia]], som ble ryddet og bygd fra ca. 1800 og der alle heimene var husmannsplasser under allmenninga. Fra ca. 1915 av fikk brukerne anledning til å kjøpe plassene, og det ble til ei grend av sjøleide småbruk, der familiene kombinerte jordbruk med arbeid i skogen, anleggsarbeid osv.|Hans P. Hosar.}} | ||
Det var ikke uvanlig at det ble etablert husmannsplasser, kanskje som hele plassgrender, i [[sameie|sameier]] og [[allmenning|allmenninger]]. Disse var da altså typiske utmarkshusmenn. Allmenningshusmennenes husbondsforhold kunne variere mellom et forhold til kongen/staten (i [[statsallmenning|statsallmenninger]]) private allmenningseiere (i [[privatallmenning|privatallmenninger]]) eller til et kollektiv av brukere på matrikulerte garder som hadde eierrettigheter i en [[bygdeallmenning]]. De ulike eierforhold skapte forskjellige interesser og interessekonflikter. Kongen/staten eller en privat allmenningseier (f.eks. en større trelasthandler) kunne ha interesse av å etablere mange plasser for leieinntektenes skyld og for å få stabil tilgang til arbeidskraft til skogbruket. Dette kunne imidlertid gå på bekostning av bruksrettshavernes (gardbrukernes) tilgang til allmenningesressursr (beite, ved og virke). Husmennene hadde ikke eierrettigheter i allmenninger, men kunne ha nærmere avtalt bruksrett. Kollektivet av bygdeallmenningseiere (gardbrukere) kunne komme i konflikt med seg sjøl i forhold til plassrydding. Der allmenninga så muligheter for inntekter av kommersielt skogsbruk, kunne de på samme måte som i stats- og private allmenninger ha interesse av å etablere skogsarbeiderbruk, mens det ble en tilsvarende spenning mellom oppdyrkinga av plasser i skogen og de etablerte bruksrettigheter som gardbrukerne hadde. | Det var ikke uvanlig at det ble etablert husmannsplasser, kanskje som hele plassgrender, i [[sameie|sameier]] og [[allmenning|allmenninger]]. Disse var da altså typiske utmarkshusmenn. Allmenningshusmennenes husbondsforhold kunne variere mellom et forhold til kongen/staten (i [[statsallmenning|statsallmenninger]]) private allmenningseiere (i [[privatallmenning|privatallmenninger]]) eller til et kollektiv av brukere på matrikulerte garder som hadde eierrettigheter i en [[bygdeallmenning]]. De ulike eierforhold skapte forskjellige interesser og interessekonflikter. Kongen/staten eller en privat allmenningseier (f.eks. en større trelasthandler) kunne ha interesse av å etablere mange plasser for leieinntektenes skyld og for å få stabil tilgang til arbeidskraft til skogbruket. Dette kunne imidlertid gå på bekostning av bruksrettshavernes (gardbrukernes) tilgang til allmenningesressursr (beite, ved og virke). Husmennene hadde ikke eierrettigheter i allmenninger, men kunne ha nærmere avtalt bruksrett. Kollektivet av bygdeallmenningseiere (gardbrukere) kunne komme i konflikt med seg sjøl i forhold til plassrydding. Der allmenninga så muligheter for inntekter av kommersielt skogsbruk, kunne de på samme måte som i stats- og private allmenninger ha interesse av å etablere skogsarbeiderbruk, mens det ble en tilsvarende spenning mellom oppdyrkinga av plasser i skogen og de etablerte bruksrettigheter som gardbrukerne hadde. | ||
| Linje 135: | Linje 135: | ||
== Vilkår == | == Vilkår == | ||
Betingelsene for husmanns-husbondsforholdet var høyst varierende hva gjelder festetid (livstid, åremål, på oppsigelse), leiegodtgjørelse (penger eller et tilsvarende omfang arbeid for husbonden), | Betingelsene for husmanns-husbondsforholdet var høyst varierende hva gjelder festetid (livstid, åremål, på oppsigelse), leiegodtgjørelse (penger eller et tilsvarende omfang arbeid for husbonden), arbeidsplikt (ut over husleia), beiterettigheter, seterbruk, gjerdehold, veihold, tilgang til ved osv. | ||
===Sedvane, muntlige avtaler, kontrakt=== | ===Sedvane, muntlige avtaler, kontrakt=== | ||
Leiebetingelsene for husmannen kunne være sedvanebasert, bestemt ved muntlige overenskomster eller | Leiebetingelsene for husmannen kunne være sedvanebasert, bestemt ved muntlige overenskomster eller skriftlige kontrakter. Husmenn uten skriftlig kontrakt hadde en langt mer usikker tilværelse enn de som fikk slik kontrakt, ettersom de praktisk talt sto uten rettigheter ved tvisteforhold. En forordning fra 1750 innførte kontraktsplikt, men allerede etter to år ble dette begrenset til det som ble kalt utmarkshusmenn. I 1792 ble kontraktskravet gjeninnført for alle husmenn, men forordningen viste seg vanskelig å håndheve i praksis. Husmannsloven av 1851 fastslo krav om tinglyste kontrakter. (Se egen artikkel om [[husmannslovgivning|husmannslovgivningen]].) | ||
For eksempler på husmannskontrakter, | For eksempler på husmannskontrakter, se [[:Kategori:Kontrakter og skjøter]]. | ||
=== Arbeidsplikt === | === Arbeidsplikt === | ||
| Linje 148: | Linje 148: | ||
=== Festeforholdet === | === Festeforholdet === | ||
Husmannen kunne ha ''livstidsfeste'' på plassen. Det | Husmannen kunne ha ''livstidsfeste'' på plassen. Det innebar som oftes at husmannsparet kunne sitte på plassen livet ut. Det fantes også eksempler på ''arvefeste'', som betydde at barna skulle arve bruksretten til plassen etter foreldrene. ''Oppsigelige husmenn'' måtte flytte fra plassen når bonden sa dem opp, og ''åremålshusmenn'' kunne sies opp når en nærmere avtalt leietid var omme. | ||
== Hvor gammelt er husmannsvesenet? == | == Hvor gammelt er husmannsvesenet? == | ||
Som «moderne» fenomen, dvs. med tilknytning til nye, markedsorienterte næringer, er det rimelig å regne begynnelsen til årtiene rundt år 1600, iallfall på Sørvestlandet. Men husmannsordningen som arbeidssystem er godt forenlig med et tradisjonelt jordbrukssamfunn basert på et tilnærmet fullstendig naturalhushold. Det gjelder så sant det eksisterte en bruksstruktur som bestod av storbruk og småbruk som definert i skjemaet ovenfor. Middelaldersamfunnet med sine [[Herregård|herregårder]], [[Fullgård|fullbondegårder]] og [[Einvirke|einvirkesbruk]] utgjorde en slik struktur, og det fins flere indikasjoner på at en del av storbrukene kan ha hatt arbeidskrafttilførsel fra «husmannsplasser». Kanskje kan uttrykket «kottkarer» knyttes til dette (bokstavelig folk som bor i hytter, jfr. betydningen av ordet kott i moderne norsk og «cottage» og «cotter» på engelsk. Cotter blir vanligvis oversatt nettopp med husmann. | Som «moderne» fenomen, dvs. med tilknytning til nye, markedsorienterte næringer, er det rimelig å regne begynnelsen til årtiene rundt år 1600, iallfall på Sørvestlandet. Men husmannsordningen som arbeidssystem er godt forenlig med et tradisjonelt jordbrukssamfunn basert på et tilnærmet fullstendig naturalhushold. Det gjelder så sant det eksisterte en bruksstruktur som bestod av storbruk og småbruk som definert i skjemaet ovenfor. Middelaldersamfunnet med sine [[Herregård|herregårder]], [[Fullgård|fullbondegårder]] og [[Einvirke|einvirkesbruk]] utgjorde en slik struktur, og det fins flere indikasjoner på at en del av storbrukene kan ha hatt arbeidskrafttilførsel fra «husmannsplasser». Kanskje kan uttrykket «kottkarer» knyttes til dette (bokstavelig folk som bor i hytter, jfr. betydningen av ordet kott i moderne norsk og «cottage» og «cotter» på engelsk. Cotter blir vanligvis oversatt nettopp med husmann. | ||
Arkeologen Nina Elisabeth Ingebretsen mener å finne både skriftlige og arkeologiske indikasjoner på eksistensen av husmannsplasser alt i tidlig middelalder/vikingtid.<ref>Her ref. etter Østrem, N.O. 2000:36-37.</ref> Hun mener at [[Snorre|Snorres]] beretning om [[Erling Skjalgsson|Erling Skjalgssons]] frigivelse av trælene sine kan tolkes som opprettelse av husmannsplasser. Arkeologiske utgravninger i [[Dalane]] og på [[Jæren]] har påvist jordbruksenheter fra tidlig- og høgmiddelalderen som etter beliggenhet og størrelse (2-8 dekar dyrka) minner sterkt om seinere tiders husmannsplasser. | Arkeologen [[Nina Elisabeth Ingebretsen]] mener å finne både skriftlige og arkeologiske indikasjoner på eksistensen av husmannsplasser alt i tidlig middelalder/vikingtid.<ref>Her ref. etter Østrem, N.O. 2000:36-37.</ref> Hun mener at [[Snorre|Snorres]] beretning om [[Erling Skjalgsson|Erling Skjalgssons]] frigivelse av trælene sine kan tolkes som opprettelse av husmannsplasser. Arkeologiske utgravninger i [[Dalane]] og på [[Jæren]] har påvist jordbruksenheter fra tidlig- og høgmiddelalderen som etter beliggenhet og størrelse (2-8 dekar dyrka) minner sterkt om seinere tiders husmannsplasser. | ||
Betegnelsen husmann figurerer i de gammelnorske lovene, men da bare brukt i betydningen folk som leier hus av en gårdeier i byen.<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref> Den første konkrete henvisningen til en husmannsplass i middelalderkilder er fra 1452. I et diplom som gjelder grensedraging mellom to sameier i [[Efteløt]] sogn i [[Sandsvær]],<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7001&s=n&str= DN VII nr. 445]</ref> blir det nevnt en «husmandz rudsto» eller «rustøen som nu husmands plas er» (rudstad = nyrydning), som skulle tilhøre begge de to Hvams-gardene som er nevnt i diplomet. Halvard Bjørkvik fastslår at selv om dette er den tidligst kjente omtalen av en husmannsplass, «skulle [det] ikkje vera nokon grunn til å tvila på at institusjonen går lenger tilbake.»<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref> | Betegnelsen husmann figurerer i de gammelnorske lovene, men da bare brukt i betydningen folk som leier hus av en gårdeier i byen.<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref> Den første konkrete henvisningen til en husmannsplass i middelalderkilder er fra 1452. I et diplom som gjelder grensedraging mellom to sameier i [[Efteløt]] sogn i [[Sandsvær]],<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=7001&s=n&str= DN VII nr. 445]</ref> blir det nevnt en «husmandz rudsto» eller «rustøen som nu husmands plas er» (rudstad = nyrydning), som skulle tilhøre begge de to Hvams-gardene som er nevnt i diplomet. Halvard Bjørkvik fastslår at selv om dette er den tidligst kjente omtalen av en husmannsplass, «skulle [det] ikkje vera nokon grunn til å tvila på at institusjonen går lenger tilbake.»<ref>Bjørkvik, H. 19xx:spalte 147.</ref> | ||
| Linje 160: | Linje 160: | ||
==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling == | ==Husmannsvesenet i tall: Vekst, høydepunkt og avvikling == | ||
{{thumb | {{thumb|Husmannsstatistikk Skappel.jpg|Statistikk over Antal gaardbrukere, husmænd m.v. i 1801 og 1855, efter den off. statistiks opgaver. Faksimile fra Skappel, S. 1922.|}} | ||
{{thumb | {{thumb|Husmannsstatistikk Skappel jorbr husmenn.jpg|Statistikk over jordbrukende husmenn 1723-1855. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 168.|}} | ||
{{thumb | {{thumb|Husmannsstatistikk Skappel fylkesvis 1855-1917.jpg|Antall husmenn fylkesvis fordelt 1855-1917. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 176.|}} | ||
Å beregne antall husmenn er ikke så liketil, da betegnelsen ble brukt om flere sosiale kategorier. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en gårdeier i byen eller hos en bonde, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet kan det være problematisk å skjelne mellom husmenn uten jord, dagarbeidere som ikke var husmenn og for eksempel leilendinger på [[benefisert gods]]<ref>Jf. Kjelland 1996.</ref>. Det er likevel ikke tvil om at husmenn i «moderne» betydning økte raskt i antall fra slutten av 1600-tallet. | Å beregne antall husmenn er ikke så liketil, da betegnelsen ble brukt om flere sosiale kategorier. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en gårdeier i byen eller hos en bonde, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet kan det være problematisk å skjelne mellom husmenn uten jord, dagarbeidere som ikke var husmenn og for eksempel leilendinger på [[benefisert gods]]<ref>Jf. Kjelland 1996.</ref>. Det er likevel ikke tvil om at husmenn i «moderne» betydning økte raskt i antall fra slutten av 1600-tallet. | ||
| Linje 222: | Linje 222: | ||
En av de fremste ekspertene på norsk historisk demografi og sosialhistoriske forhold på 1700-og 1800-tallet, [[Ståle Dyrvik]], oppsummerer bakgrunnen for husmannsvesenet slik: | En av de fremste ekspertene på norsk historisk demografi og sosialhistoriske forhold på 1700-og 1800-tallet, [[Ståle Dyrvik]], oppsummerer bakgrunnen for husmannsvesenet slik: | ||
::«...det norske husmannsvesenet var ein svært samansett sosial institusjon. Det representerer ikkje berre ei, men mange økonomiske tilpassingar. Ein stad kunne det vera rein oppbevaring av eit unyttig og forarma befolkningsoverskot. Ein annan stad var det eit effektivt system for å rekruttera og temja billeg og stabil arbeidskraft for gardbrukarane. Ein tredje stad var det kanskje uttrykk for arbeidsdeling, spesialisering og økonomisk utvikling. Men aller helst var det kanskje alle desse tre funksjonane i stadig skiftande blandingsforhold.» | ::«...det norske husmannsvesenet var ein svært samansett sosial institusjon. Det representerer ikkje berre ei, men mange økonomiske tilpassingar. Ein stad kunne det vera rein oppbevaring av eit unyttig og forarma befolkningsoverskot. Ein annan stad var det eit effektivt system for å rekruttera og temja billeg og stabil arbeidskraft for gardbrukarane. Ein tredje stad var det kanskje uttrykk for arbeidsdeling, spesialisering og økonomisk utvikling. Men aller helst var det kanskje alle desse tre funksjonane i stadig skiftande blandingsforhold.»<ref>Dyrvik, S. 1991:119–120.</ref> | ||
Årsakene var sammensatte og geografisk varierende. En vil neppe finne én hovedårsak som f.eks. befolkningsøkningen. Derimot kan en kanskje finne fram til noen forutsetninger for framveksten, til dels av absolutt karakter: | Årsakene var sammensatte og geografisk varierende. En vil neppe finne én hovedårsak som f.eks. befolkningsøkningen. Derimot kan en kanskje finne fram til noen forutsetninger for framveksten, til dels av absolutt karakter: | ||
| Linje 260: | Linje 260: | ||
*Drange, Ernst Berge: «Den skjulte busetnaden - Husmannsskipnaden i Ryfylke på 16- og 1700-talet», i FOLK i Ryfylke, årbok for Ryfylkemuseet, Sand 2008. | *Drange, Ernst Berge: «Den skjulte busetnaden - Husmannsskipnaden i Ryfylke på 16- og 1700-talet», i FOLK i Ryfylke, årbok for Ryfylkemuseet, Sand 2008. | ||
*[[Ståle Dyrvik|Dyrvik, S.]], A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'' (NØH), b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapittel 19. | *[[Ståle Dyrvik|Dyrvik, S.]], A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'' (NØH), b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapittel 19. | ||
*Dyrvik, S.: Kapittelet 1536–1814 i ''Grunntrekk i norsk historie''. Utg. Universitetsforlaget. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007092600035}}. | |||
*''Frostatingslova''. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Norrøne bokverk. Det Norske Samlaget, Oslo 1994. | *''Frostatingslova''. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Norrøne bokverk. Det Norske Samlaget, Oslo 1994. | ||
*Dørum, Knut: «Fikk overgangen til selveie betydning for fremveksten av husmannsvesenet ca. 1660-1850?» i ''Historisk tidsskrift'' 2/1995 (bd. 74). | *Dørum, Knut: «Fikk overgangen til selveie betydning for fremveksten av husmannsvesenet ca. 1660-1850?» i ''Historisk tidsskrift'' 2/1995 (bd. 74). | ||
| Linje 275: | Linje 276: | ||
*York, Eyvind Urkedal; Solli, Arne; Dyrvik, Ståle. ''”Vi Arbeidere er ingen faatallig Hær”: om husmannsvesenet i Noreg.'' Luster sogelag/Luster kommune, Luster 2012. [http://www.luster.kommune.no/cpclass/run/cpesa62/file.php/def/12013456d12013464odc1d8f/husmannsvesenet-fagrapport.pdf Fagrapport som bakgrunn for eit nasjonalt dokumentasjonssenter. Digital utg.] | *York, Eyvind Urkedal; Solli, Arne; Dyrvik, Ståle. ''”Vi Arbeidere er ingen faatallig Hær”: om husmannsvesenet i Noreg.'' Luster sogelag/Luster kommune, Luster 2012. [http://www.luster.kommune.no/cpclass/run/cpesa62/file.php/def/12013456d12013464odc1d8f/husmannsvesenet-fagrapport.pdf Fagrapport som bakgrunn for eit nasjonalt dokumentasjonssenter. Digital utg.] | ||
*Østrem, Nils Olav: ''Arbeid - armslag - armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000. | *Østrem, Nils Olav: ''Arbeid - armslag - armod. Husmenn og husmannsordningar på Sørvestlandet'', Lokalhistorisk stiftelse, 2000. | ||
*Østrem, Nils Olav: ''En kort introduksjon til husmannsvesenet.'', Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2022. | |||
{{f2}} | |||
{{ikke koord}} | |||
{{Klasserommet}} | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Husmannsvesen| ]] | [[Kategori:Husmannsvesen| ]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Eiendomsforhold]] | ||