Jødar: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i [[Noreg]] sidan [[1400-talet]], og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til [[Danmark-Norge|Danmark-Noreg]] sidan tida kring 1600. Fram til [[1814]] var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan [[leidebrev]] i nokre periodar. Frå [[1814]] til [[1844]] var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter [[1851]]. Jødane er ein av [[dei nasjonale minoritetane]] i både [[Noreg]] og [[Sverige]]. Det eksisterte eit månedsblad for jøder kalt [[Hatikwoh]].<ref>''Hatikwoh : månedsblad for jøder i Norge''. 1929 Nr. 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023042080013_003}}.</ref> </onlyinclude> | Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i [[Noreg]] sidan [[1400-talet]], og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til [[Danmark-Norge|Danmark-Noreg]] sidan tida kring 1600. Fram til [[1814]] var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan [[leidebrev]] i nokre periodar. Frå [[1814]] til [[1844]] var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter [[1851]]. Jødane er ein av [[dei nasjonale minoritetane]] i både [[Noreg]] og [[Sverige]]. Det eksisterte eit månedsblad for jøder kalt [[Hatikwoh]].<ref>''Hatikwoh : månedsblad for jøder i Norge''. 1929 Nr. 3. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023042080013_003}}.</ref> </onlyinclude> | ||
== Sjå også == | |||
* [[Jødisk Ungdomsforening]]<ref>https://www.arkivportalen.no/contributor/941908c6-2b8a-4bc3-ae86-917229ad8a17</ref> | |||
* [[Skandinavisk Jødisk Ungdomsforbund]]<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016082308192</ref> | |||
* [[Jødisk ungdomsforening Oslo]]<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016082308192</ref> | |||
== aviser og tidsskrifter === | |||
* [[Hatikwoh]] | |||
* [[Israeliten]]<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023100680023_005</ref> | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Sideversjonen fra 30. des. 2023 kl. 05:38
Jødar (nynorsk) eller jøder (bokmål/dansk) er ei folkegruppe av hovudsakleg semittisk opphav som tradisjonelt praktiserer religionen jødedom med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — portugisarjødar, som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av sefardím, og høgtyske jødar, som det same som asjkenazím.
Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i Noreg sidan 1400-talet, og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til Danmark-Noreg sidan tida kring 1600. Fram til 1814 var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan leidebrev i nokre periodar. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter 1851. Jødane er ein av dei nasjonale minoritetane i både Noreg og Sverige. Det eksisterte eit månedsblad for jøder kalt Hatikwoh.[1]
Sjå også
aviser og tidsskrifter =
Referanser
- ↑ Hatikwoh : månedsblad for jøder i Norge. 1929 Nr. 3. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ https://www.arkivportalen.no/contributor/941908c6-2b8a-4bc3-ae86-917229ad8a17
- ↑ https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016082308192
- ↑ https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016082308192
- ↑ https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023100680023_005