Jødar: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Aviser og tidsskrift: Hatikwoh, seinare Hatikva)
Linje 9: Linje 9:
* [[Jødisk ungdomsforening Oslo]]<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016082308192</ref>
* [[Jødisk ungdomsforening Oslo]]<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016082308192</ref>
== Aviser og tidsskrift ==
== Aviser og tidsskrift ==
* [[Hatikwoh]]
* ''[[Hatikwoh]]'', seinare ''Hatikva''
* [[Israeliten]]<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023100680023_005</ref>
* [[Israeliten]]<ref>https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023100680023_005</ref>



Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 21:57

I St. Jørgensveita 7 i Trondheim låg den første synagogen i byen — eit midtpunkt for jødane i Midt-Noreg frå slutten av 1800-talet.
Foto: ukjent

Jødar (nynorsk) eller jøder (bokmål/dansk) er ei folkegruppe av hovudsakleg semittisk opphav som tradisjonelt praktiserer religionen jødedom med sine variantar. I Nord-Europa er har det tradisjonelt vore to hovudgrupper av jødar — portugisarjødar, som er den vest- og nordeuropeiske undergruppa av sefardím, og høgtyske jødar, som det same som asjkenazím.

Jødar har vore nemnt i offisielle dokument i Noreg sidan 1400-talet, og vi veit om jødar som har hatt varierande tilknyting til Danmark-Noreg sidan tida kring 1600. Fram til 1814 var hovudregelen at høgtyske jødar hadde generelt innreiseforbod, medan portugisarjødar hadde lov til å reise til og i Danmark-Noreg og livnære seg med eller utan leidebrev i nokre periodar. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg, og dei fleste jødane i Noreg i dag ættar frå jødar som kom inn etter 1851. Jødane er ein av dei nasjonale minoritetane i både Noreg og Sverige. Det eksisterte eit månedsblad for jøder kalt Hatikwoh.[1]

Sjå også

Aviser og tidsskrift

Referanser