Johan Garmann d.y.: Forskjell mellom sideversjoner
(Lagt inn lenke til Christian Madssøn Lund.) |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref> | Garmann var sønn av [[Johan Garmann d.e.]], som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på [[Bragernes]] og faktor ved [[Kongsberg Sølvverk]], og hans hustru [[Bodel Hermansdatter Reimick]]. Broren [[Hermann Garmann (1612–1674)|Hermann Garmann]] var magistratspresident i [[Bergen]], og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta [[Garmannslekten|Garmann]]. Han giftet seg omkring [[1640]] med [[Maren Dop]], datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i [[1654]], og i januar [[1661]] giftet han seg for annen gang med [[Margrethe Jespersdatter]]. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.</onlyinclude> Med sin andre kone fikk han blant annet datteren [[Margrethe Marie Garmann]], som ble gift med visestattholder [[Johan Vibe (1637–1710)|Johan Vibe]], <ref>{{Weidling 2000}}, s. 313.</ref> og sønnen [[Johan Garmann (f. 1667)|Johan Garmann]] (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved [[Skipsmålingen]].<ref>{{Weidling 2000}}, s. 172.</ref> | ||
Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[ | Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i [[1628]]. Han knyttet seg til stattholder [[Jens Juel]], og fikk gode handelskontrakter med kronen og [[Kongsberg Sølvverk]]. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne [[Christoffer Urne]] og [[Hannibal Sehested]]. Før [[1638]] hadde han blitt slottsskriver på [[Akershus festning|Akershus]]. I [[1640]] ble han toller i Christiania, og i [[1641]] stiftsskriver i [[Akershus stiftamt|Akerhus]]. Fra [[1647]] var han kontribusjonsforvalter ved [[Generalkommissariatet]]. Dette embetet ble avskaffet i [[1652]], som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til [[1653]] og i realiteten beholdt han det inntil han i [[1663]] formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i [[1661]], blitt [[Landkommissariatet|landkommissær]] sammen med [[Nicolaus Paulssøn Orloff]]. | ||
Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel. | Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 [[riksdaler]] i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra [[1647]] fikk han også [[kongetiende]]n fra [[Toten prestegjeld]] og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I [[1652]] fikk han forpaktningen av [[Fossesholmgodset]] med tilliggende sagbruk på [[Eiker]]. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under [[Hannibalsfeiden]] [[1643]]–[[1645]] tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I [[1664]] eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i [[Aker herred|Aker]], på [[Romerike]] og i [[Østerdalen]]. I [[1668]] solgte han [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] til [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]], som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel. | ||
Etter hvert hadde Garmann kontroll over det meste av skogen hvorfra man kunne fløte tømmer til [[Maridalsvannet]]. Han fikk anlagt de første reguleringsdammene i området slik at fløtingen ble lettere. | |||
I 1647 kjøpte han bygningen som fikk navnet [[Garmanngården]], i dag [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7. Det var byens flotteste gård, som senere på [[1600-tallet]] var residens for visestattholder [[Just Høeg]]. Gården ble i [[1733]] byens nye rådhus. | I 1647 kjøpte han bygningen som fikk navnet [[Garmanngården]], i dag [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 7. Det var byens flotteste gård, som senere på [[1600-tallet]] var residens for visestattholder [[Just Høeg]]. Gården ble i [[1733]] byens nye rådhus. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
{{DEFAULTSORT:Garmann, Johan 2}} | {{DEFAULTSORT:Garmann, Johan 2}} | ||
{{f1}} | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn ]] | [[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | ||
[[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]] | [[Kategori:Fødsler på 1600-tallet]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1673]] | [[Kategori:Dødsfall i 1673]] | ||
Nåværende revisjon fra 10. apr. 2024 kl. 09:36
Johan Garmann (født omkr. 1608 i Haderslev, død 1673) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i Christiania.
Garmann var sønn av Johan Garmann d.e., som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på Bragernes og faktor ved Kongsberg Sølvverk, og hans hustru Bodel Hermansdatter Reimick. Broren Hermann Garmann var magistratspresident i Bergen, og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta Garmann. Han giftet seg omkring 1640 med Maren Dop, datter av en kannik og organist i Roskilde. Hun døde i 1654, og i januar 1661 giftet han seg for annen gang med Margrethe Jespersdatter. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København. Med sin andre kone fikk han blant annet datteren Margrethe Marie Garmann, som ble gift med visestattholder Johan Vibe, [1] og sønnen Johan Garmann (1667–omkr. 1741) som ble direktør ved Skipsmålingen.[2]
Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i 1628. Han knyttet seg til stattholder Jens Juel, og fikk gode handelskontrakter med kronen og Kongsberg Sølvverk. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne Christoffer Urne og Hannibal Sehested. Før 1638 hadde han blitt slottsskriver på Akershus. I 1640 ble han toller i Christiania, og i 1641 stiftsskriver i Akerhus. Fra 1647 var han kontribusjonsforvalter ved Generalkommissariatet. Dette embetet ble avskaffet i 1652, som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til 1653 og i realiteten beholdt han det inntil han i 1663 formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i 1661, blitt landkommissær sammen med Nicolaus Paulssøn Orloff.
Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 riksdaler i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra 1647 fikk han også kongetienden fra Toten prestegjeld og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I 1652 fikk han forpaktningen av Fossesholmgodset med tilliggende sagbruk på Eiker. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under Hannibalsfeiden 1643–1645 tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I 1664 eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i Aker, på Romerike og i Østerdalen. I 1668 solgte han Stalsberg i Skedsmo til Ulrik Fredrik Gyldenløve, som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.
Etter hvert hadde Garmann kontroll over det meste av skogen hvorfra man kunne fløte tømmer til Maridalsvannet. Han fikk anlagt de første reguleringsdammene i området slik at fløtingen ble lettere.
I 1647 kjøpte han bygningen som fikk navnet Garmanngården, i dag Rådhusgata 7. Det var byens flotteste gård, som senere på 1600-tallet var residens for visestattholder Just Høeg. Gården ble i 1733 byens nye rådhus.
Han skaffet seg ved makeskifte Hovin i Aker i 1664, og bosatte seg der. Han døde på Hovin i 1673, og ble gravlagt fra Aker kirke 2. april[3].
Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius Christian Madssøn Lund. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i Nordmarka ble etter hans død i 1691 solgt til Giord Andersen (1651–1720).
Johan Garmanns sønn Johan Henrik Garmann (1666–1748) var oberst, og giftet seg med Anne Cathrine Toller, datter av Niels Toller d.y.. Datteren Christiane Sofie Garmann (d. 1696) ble gift med overbergmester Johannes Barth på Kongsberg.
Referanser
- ↑ Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 313.
- ↑ Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 172.
- ↑ Aker, Ministerialbok nr. 1 (1656-1688), Døde og begravede 1672-1674, uten sidenr. Johan Garmann står i andre kolonne, ellevte linje.