Johan L. Fløan: Forskjell mellom sideversjoner

I 1888, da Johan var 29 år gammel, kjøpte han en båt for å frakte poteter til Trondhjem. En lørdag i oktober satte Johan og noen andre ut på [[Trondheimsfjorden|Trondhjemsfjorden]] for åttende gang med poteter. Da de var utenfor [[Lade]]hammeren havarerte en båt, etter at båten (ført av to unge menn) hadde seilt uforsvarlig med tanke på vindforholdene en liten stund. To ungpiker ble revet ned fra dekk, og personene som var til stede fikk bragt den ene av dem, Pauline Saltbuen fra [[Åsen]], på land. Etter fem timer med oppvarming og tørking fikk de liv i Pauline, men den andre piken ble aldri funnet.<ref>Pettersson 2007, s. 48.</ref> Det ble senere klart at de to ungguttene som førte båten hadde vært beruset. Johan beskrev episoden 45 år senere, og opplevde da fortsatt det hele som et sårt minne (selv om de reddet Paulines liv), da den andre pikens mor måtte selge hjemmet sitt.<ref>Pettersson 2007, s. 49.</ref> Han besøkte dessuten Pauline Saltbuen i oktober 1913, og beskrev det som en «regtig hyggelig tur», og at han «gav hende lit penger og det forhøiet ikke så lidet høitideligheden.»<ref>Pettersson 2007, s. 49.</ref>