Skribenter
95 666
redigeringer
→Liv og virke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
I 1899 la Christiania Theater ned, til fordel for det nye [[Nationaltheatret]]. Johanne Dybwad spilte i avskjedsforestillingen ''Samfundets støtter'', og gikk sammen med teatersjef Bjørn Bjørnsen over til Nationaltheatret. Hennes første store rolle der var Klara Sang i ''Over Ævne'' (1899). Blant andre store triumfer kan nevnes Maja i ''Naar vi døde vaagner'' (1900) og Gerd i ''Brand'' (1904). Totalt ble det mer enn 200 roller, hvorav rundt halvparten var i norske stykker. Hun var borte fra Nationaltheatret sesongen 1908/1909, men var ellers der helt fram til hun hadde sin siste forestilling 8. desember 1947, åtti år gammel. | I 1899 la Christiania Theater ned, til fordel for det nye [[Nationaltheatret]]. Johanne Dybwad spilte i avskjedsforestillingen ''Samfundets støtter'', og gikk sammen med teatersjef Bjørn Bjørnsen over til Nationaltheatret. Hennes første store rolle der var Klara Sang i ''Over Ævne'' (1899). Blant andre store triumfer kan nevnes Maja i ''Naar vi døde vaagner'' (1900) og Gerd i ''Brand'' (1904). Totalt ble det mer enn 200 roller, hvorav rundt halvparten var i norske stykker. Hun var borte fra Nationaltheatret sesongen 1908/1909, men var ellers der helt fram til hun hadde sin siste forestilling 8. desember 1947, åtti år gammel. | ||
Fra 1906 var hun også instruktør, med ''Pelléas og Mélisande'' av Maurice Maeterlinck som hennes første stykke. Hun satte senere opp en rekke andre skuespill. Det ble også flere turneer i inn- og utland mellom 1900 da hun var på Dramaten i Stockholm og 1937 da hun spilte Mor Aase i ''Peer Gynt'' i Paris. Hun ble også kjent for sine diktopplesninger. | Fra 1906 var hun også instruktør, med ''Pelléas og Mélisande'' av Maurice Maeterlinck som hennes første stykke. Hun satte senere opp en rekke andre skuespill. Det ble også flere turneer i inn- og utland mellom 1900 da hun var på Dramaten i Stockholm og 1937 da hun spilte Mor Aase i ''Peer Gynt'' i Paris. Hun ble også kjent for sine diktopplesninger. Sammen med [[Halfdan Christensen]] ble de eksponenter å skape en monumentalrealistisk registil med sans for den sceniske billedvirkningen. | ||
I 1924 ble Johanne Dybwad ridder av [[St. Olavs Orden]], og i 1947 mottok hun storkorset av samme orden. Hun ble i 1967 den første norske scenekunstneren som ble avbilda på et frimerke. | I 1924 ble Johanne Dybwad ridder av [[St. Olavs Orden]], og i 1947 mottok hun storkorset av samme orden. Hun ble i 1967 den første norske scenekunstneren som ble avbilda på et frimerke. | ||