276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb|Kannikstol fra 1620.jpg| Rudi deltok i restaureringen av [[Trondenes kirke]] omkring [[1800]]. Som delbetaling for dette fikk han beholde en kannikstol i barokkstil fra ca. [[1620]]. Stolen eies i dag av en av etterkommerne, oslomannen Harald Jacobsen. Den er vurdert av museet på Trondenes, og Jacobsen har håp om at den en gang kan tilbakeføres til kirka.|Gunnar Reppen 2011.}} | ||
'''John Larsen Rudi''' ([[1745]]-[[1824]]) kom fra Nedre Rudi gård i [[Ringebu]] og bosatte seg som husmann på «Møkkeland plass» (også benevnt «Gammelheimen») under fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)|Jens Holmboe]] (1752-1804) i [[Ervik (Harstad)|Ervik]]. Siden ble han eier av hele [[Tennvassåsen]] og ryddet gårdsbruk der. I dag regner man ham som stamfar til ca. 4000 etterkommere, mange av dem i Harstad-regionen. Han gikk under navnet Stor-Jo, selv om han ikke var stor av vekst, men etter sigende kjempesterk. Og dette går det frasagn om ennå, f. eks. ryktes det at når hesten ga opp, spente han den fra og dro lasset selv. | '''John Larsen Rudi''' ([[1745]]-[[1824]]) kom fra Nedre Rudi gård i [[Ringebu]] og bosatte seg som husmann på «Møkkeland plass» (også benevnt «Gammelheimen») under fogd [[Jens Holmboe (1752–1804)|Jens Holmboe]] (1752-1804) i [[Ervik (Harstad)|Ervik]]. Siden ble han eier av hele [[Tennvassåsen]] og ryddet gårdsbruk der. I dag regner man ham som stamfar til ca. 4000 etterkommere, mange av dem i Harstad-regionen. Han gikk under navnet Stor-Jo, selv om han ikke var stor av vekst, men etter sigende kjempesterk. Og dette går det frasagn om ennå, f. eks. ryktes det at når hesten ga opp, spente han den fra og dro lasset selv. | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Han ble gift for første gang med [[Lisbeth Mortensdatter Nordrum (1747–1778)|Lisbeth Mortensdatter Nordrum]] (1747–1778). [[Trolovelse]]n fant sted i Ringebu den 6. januar 1767, og de ble «copuleret» den 14. mars samme år.<ref>{{digitalarkivet|pv00000000889748|Joen Lars.|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> Lisbeth skal ha vært barnebarn til en fut; det vi vet sikkert er at hun var datter av [[Morten Tomassen Megarden]] og [[Anne Eriksdotter Megarden]]. | Han ble gift for første gang med [[Lisbeth Mortensdatter Nordrum (1747–1778)|Lisbeth Mortensdatter Nordrum]] (1747–1778). [[Trolovelse]]n fant sted i Ringebu den 6. januar 1767, og de ble «copuleret» den 14. mars samme år.<ref>{{digitalarkivet|pv00000000889748|Joen Lars.|Ministerialbok for Ringebu prestegjeld 1734-1780}}.</ref> Lisbeth skal ha vært barnebarn til en fut; det vi vet sikkert er at hun var datter av [[Morten Tomassen Megarden]] og [[Anne Eriksdotter Megarden]]. | ||
I løpet av 1780-åra dro han nordover sammen med sin andre kone, [[Kari Pedersdotter Øygarden (1766–1844)|Kari Pedersdotter Øygarden]] fra [[Venabygd]]. | I løpet av 1780-åra dro han nordover sammen med sin andre kone, [[Kari Pedersdotter Øygarden (1766–1844)|Kari Pedersdotter Øygarden]] (1766–1844) fra [[Venabygd]]. Hun var datter av [[Peder Jonsen Øygarden]] og [[Marit Hansdotter Øygarden]]. John og Kari fikk to barn i Ringebu: Peder (f. 1786) og Kristen (f. 1788), så de må ha reist etter den siste fødselen. En tradisjon om at han kom nordover omkring 1783 kan ikke stemme. Nordpå fikk de fire barn til: Hans (f. [[1796]]) overtok gårdsbruket i Tennvassåsen, Elisabeth (f. 1798) og Maren (f. [[1805]]) ble begge gift på Voktor, mens Andreas ([[1807]]-[[1895]]) bosatte seg på Ringberg og er stamfar til slekten Ringberg. Ifølge lokal tradisjon i Kvæfjord fikk han seksten barn med sine to koner, men det ser ut til at det rette tallet er fem i første ekteskap og seks i andre, altså totalt elleve.<ref>Jf. Aaby 2014: 63.</ref> | ||
== Vakt ved henrettelse i København == | == Vakt ved henrettelse i København == | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
== Litteratur og kilder== | == Litteratur og kilder== | ||
* Norman, Jac.: ''Kvæfjordboka. 2.'' Utg. Kvæfjord kommune. 1973. {{ | * Norman, Jac.: ''Kvæfjordboka. 2.'' Utg. Kvæfjord kommune. 1973. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016101048004}}. | ||
*[[Reppen, Gunnar]]: «Han Stor-Jo i Tennvassåsen» i ''Årbok for Harstad'' 2011. | *[[Reppen, Gunnar]]: «Han Stor-Jo i Tennvassåsen» i ''Årbok for Harstad'' 2011. | ||
* Aaby, Halvor: ''Ringebu. Heim og folk 2. Kjønnås.'' Utg. [[Ringebu historielag]]. 2014. {{ | * Aaby, Halvor: ''Ringebu. Heim og folk 2. Kjønnås.'' Utg. [[Ringebu historielag]]. 2014. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018032048124}}. | ||
* {{hbr1-1|pf01058492000582|John Larsen Rudi}}. | * {{hbr1-1|pf01058492000582|John Larsen Rudi}}. | ||