323 355
redigeringer
→Bruk i slektsforskning
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
===Feil=== | ===Feil=== | ||
Ingen kilder er ufeilbarlige, ei heller kirkebøker. De skulle i utgangspunktet føres jevnlig, så snart som mulig etter at de kirkelige handlingene var utført, men i realiteten kunne det ta tid før innføringer ble gjort, noe som disponerte for uteglemmelser og feil. Enkelte handlinger er påviselig uteglemt i kirkebøkene, og det finnes et betydelig antall skrivefeil i både navn og datoer, forveksling av navn og sammenblanding av personer. | Ingen kilder er ufeilbarlige, ei heller kirkebøker. De skulle i utgangspunktet føres jevnlig, så snart som mulig etter at de kirkelige handlingene var utført, men i realiteten kunne det ta tid før innføringer ble gjort, noe som disponerte for uteglemmelser og feil. Enkelte handlinger er påviselig uteglemt i kirkebøkene, og det finnes et betydelig antall skrivefeil i både navn og datoer, forveksling av navn og sammenblanding av personer. Dersom man ikke finner en kirkelig handling der man forventer den, kan det lønne seg å sjekke på slutten av året. Ofte har presten ført inn noe der dersom han har blitt klar over at han har glemt noen. | ||
Når både ministerialbok og klokkerbok er bevart, åpner det for å sammenlikne opplysningene i de to bøkene. Når det er forskjell mellom bøkene og det ikke finnes andre uavhengige kilder som kan avklare hva som er riktig, er det vanlig å anta at ministerialboken er den mest korrekte, fordi klokkerboken i utgangspunktet er et duplikat av denne. I noen tilfeller synes det likevel som om det er klokkeren som har mottatt opplysningene og har ført dem inn i si bok først, hvorpå presten (med mulighet for feil) har kopiert opplysningene inn i ministerialboken etterpå.<ref>Se Jansen, Einar: «Hvem er mest å stole på - prest eller klokker?», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|''NST'']], bd IX (1944), s. 147-148.</ref> I slike tilfeller bør klokkerboken foretrekkes, men det er i prinsippet uråd å skille ut disse tilfellene. | Når både ministerialbok og klokkerbok er bevart, åpner det for å sammenlikne opplysningene i de to bøkene. Når det er forskjell mellom bøkene og det ikke finnes andre uavhengige kilder som kan avklare hva som er riktig, er det vanlig å anta at ministerialboken er den mest korrekte, fordi klokkerboken i utgangspunktet er et duplikat av denne. I noen tilfeller synes det likevel som om det er klokkeren som har mottatt opplysningene og har ført dem inn i si bok først, hvorpå presten (med mulighet for feil) har kopiert opplysningene inn i ministerialboken etterpå.<ref>Se Jansen, Einar: «Hvem er mest å stole på - prest eller klokker?», [[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift|''NST'']], bd IX (1944), s. 147-148.</ref> I slike tilfeller bør klokkerboken foretrekkes, men det er i prinsippet uråd å skille ut disse tilfellene. | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
Det kan også være mangler innenfor en bok på grunn av vannskade, blekkflekker eller annet. | Det kan også være mangler innenfor en bok på grunn av vannskade, blekkflekker eller annet. | ||
===Dåpsinnførsler=== | |||
Før 1812 finner man gjerne dåpsdato, barnets navn, fars navn, og faddernes navn. Dersom dåpen ikke fant sted i hovedkirken i prestegjeldet kan det stå hvilken kirke det skjedde i. Fars navn inneholder gjerne bostedet; ofte er det bare bosted og ikke patronym som er oppgitt. Mors navn er ofte utelatt, men kan også være oppgitt. Fødselsdato er sjelden oppgitt. Når mors navn mangler kan man i en del tilfeller finne det blant introduserte, det vil si når hun kunne gå i kirken igjen etter fødselen. I en del tilfeller vil det også der bare stå fars navn, «NNs hustru». For å finne hennes navn må man da om mulig gå tilbake og finne trolovelse/ektevigsel. Uektefødte kan være ført i egne lister. | |||
Etter 1812 inneholdt skjemaet barnets navn, fødselsdato, dåpsdato, fars og mors navn og bosted og faddernes navn. Ekte eller uekte fødsel er markert i egen rubrikk. | |||
Fra 1877 får vi i tillegg foreldrenes alder. Denne kan være unøyaktig. | |||
For uektefødte gjelder normalt at det er moras navn som oppgis først, og deretter eventuelt farens navn. Dette er ofte en usikker opplysning. Dersom man finner at de to gifta seg kort tid etter, eller det ikke er deres første felles barn, er det rimelig sjanse for at det er rett barnefar. Ellers må man alltid ta slike opplysninger med en klype salt. Spesielt usikkert er det dersom det er en soldat eller en matros som er oppgitt; de var underlagt militær strafferett, og fikk derfor mindre straff enn andre ved [[leiermål]]. Dersom faren er oppgitt å være utenbygds fra kan det også være et fiktivt navn eller en bortforklaring. En må også være oppmerksom på at dersom en barnefar er oppgitt, og denne senere ble frikjent for farskapet, er det sjelden at kirkeboka er korrigert. Farskapssaker har 80 års klausulering og er mindre tilgjengelige enn kirkebøkene, så det kan være vanskelig å få kontrollert dette. | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||