Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
Utdrag, F2
(Utdrag, F2) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kirsten Flagstad.jpg|Kirsten Flagstad som på dette tidspunktet | <onlyinclude>{{thumb|Kirsten Flagstad.jpg|Kirsten Flagstad som på dette tidspunktet allerede var en merittert operasanger.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|1924}} | ||
'''[[Kirsten Flagstad|Kirsten Malfrid Flagstad]]''' (født [[12. juli]] [[1895]] i [[Hamar]], død [[7. desember]] [[1962]] i [[Oslo]]) var en operasanger med stemmeleie i sopran og var en av [[Operahistorie i Norge|1900-tallets fremste opera- og konsertsangere]] i en internasjonal målstokk, omtalt av ''Encyclopædia Britannica'' som 1900-tallets største Wagner-sopraner. Hun debuterte bare 18 år gammel i 1913 på [[Nationaltheatret]] og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. I 1958 ble hun [[Den Norske Opera]]s første sjef, hvor hun også var inne med egne midler og ga denne en internasjonal interesse og prestisje som den vanskelig ville ha fått uten henne. | '''[[Kirsten Flagstad|Kirsten Malfrid Flagstad]]''' (født [[12. juli]] [[1895]] i [[Hamar]], død [[7. desember]] [[1962]] i [[Oslo]]) var en operasanger med stemmeleie i sopran og var en av [[Operahistorie i Norge|1900-tallets fremste opera- og konsertsangere]] i en internasjonal målstokk, omtalt av ''Encyclopædia Britannica'' som 1900-tallets største Wagner-sopraner. Hun debuterte bare 18 år gammel i 1913 på [[Nationaltheatret]] og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. I 1958 ble hun [[Den Norske Opera]]s første sjef, hvor hun også var inne med egne midler og ga denne en internasjonal interesse og prestisje som den vanskelig ville ha fått uten henne.</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Noen måneder etter Kirstens fødsel, og dåp i [[Hamar domkirke]], flyttet familien tilbake til Kristiania i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 6. Da Kirsten var tre år gammel fikk hun broren Ole og familien måtte flytte til en større bolig i [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 6b som er en del av bygningskomplekset [[Victoria terrasse]]. | Noen måneder etter Kirstens fødsel, og dåp i [[Hamar domkirke]], flyttet familien tilbake til Kristiania i [[Niels Juels gate (Oslo)|Niels Juels gate]] 6. Da Kirsten var tre år gammel fikk hun broren Ole og familien måtte flytte til en større bolig i [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 6b som er en del av bygningskomplekset [[Victoria terrasse]]. | ||
I 1901 fikk familien Flagstad, sammen med | I 1901 fikk familien Flagstad, sammen med to andre musikerfamilier, skjøte på en tomt ved [[Vinderen stasjon]] i [[Aker herred|Aker]]. Her bygde hver familie hvert sitt hus, ferdigstilt i 1902 og de tre musikerhusene ble på folkemunne kalt «de tre musikanter». I 1906 fikk veien navnet [[Ivar Aasens vei (Oslo)|Ivar Aasens vei]] og familien Flagstad adresse til nr 31. Her vokste Kirsten Flagstad opp som den eldste av fire søsken: brødrene Ole som ble cellist, Lasse som ble ble pianist og dirigent og søsteren Karen-Marie som ble operasanger. | ||
== Musikkopplæring == | == Musikkopplæring == | ||
Moren ga den unge Kirsten pianotimer, fra hun var syv år hadde hun også Martin Ursin som lærer. På 10-årsdagen fikk hun notene til Richard Wagners ''Lohengrin'' og hun lærte seg både rollefiguren Elsa von Brabants sopranpartier og også de øvrige sangpartiene, slik at hun sang mens hun spilte. | Moren ga den unge Kirsten pianotimer, fra hun var syv år hadde hun også Martin Ursin som lærer. På 10-årsdagen fikk hun notene til Richard Wagners ''Lohengrin'' og hun lærte seg både rollefiguren Elsa von Brabants sopranpartier og også de øvrige sangpartiene, slik at hun sang mens hun spilte. | ||
Mens hun gikk på gymnaset i årene 1911 til 1913 var hun en målbevisst sangelev hos sangpedagogen og venn av familien Ellen Schytte-Jacobsen (1876-1959) etter at Schytte-Jacobsen hadde hørt henne synge i sitt eget konfirmasjonsselskap. Deretter gikk hun fram til 1916 i undervisning hos bassen og sangpedagogen Albert Westwang (1885-1957), som lærte henne en fremragende pusteteknikk. | Mens hun gikk på gymnaset i årene 1911 til 1913, var hun en målbevisst sangelev hos sangpedagogen og venn av familien Ellen Schytte-Jacobsen (1876-1959) etter at Schytte-Jacobsen hadde hørt henne synge i sitt eget konfirmasjonsselskap. Deretter gikk hun fram til 1916 i undervisning hos bassen og sangpedagogen Albert Westwang (1885-1957), som lærte henne en fremragende pusteteknikk. | ||
Det ble deretter bestemt at hun skulle gå til undervisning hos den kjente svenske legen og musikkpedagogen Gillis Waldemar Bratt (1870–1925) i Stockholm. Denne undervisningen ble betalt av en anonym mesen, og det var hos Bratt og hans norske assistent Haldis Ingebjart Isene (1891-1978) i årene 1916 til 1918 at hennes potensial som sanger ble utløst. | Det ble deretter bestemt at hun skulle gå til undervisning hos den kjente svenske legen og musikkpedagogen Gillis Waldemar Bratt (1870–1925) i Stockholm. Denne undervisningen ble betalt av en anonym mesen, og det var hos Bratt og hans norske assistent Haldis Ingebjart Isene (1891-1978) i årene 1916 til 1918 at hennes potensial som sanger ble utløst. | ||
| Linje 164: | Linje 164: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1962]] | [[Kategori:Dødsfall i 1962]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{ | {{F2}} | ||