276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kommunesammenslåing''' betyr at flere [[kommune]]r slås sammen. | '''Kommunesammenslåing''' betyr at to eller flere [[kommune]]r slås sammen til en ny enhet. Den overordna hensikten med dette har vært å kunne gi innbyggerne bedre kommunale tjenester. Men man har også ønsket å effektivisere driften og dermed spare penger. Hensikten har også vært å oppnå bedre politisk samordning. Felles [[arealplanlegging]] har vært viktig i denne sammenheng. Et overordnet mål er at de kommunale tjenester skal ha et lovpålagt nivå, samtidig som de enkelte innbyggerne ikke skal bruke urimelig lang tid på å nå kommunesenteret. I utkant-Norge er disse to målene ikke lett å forene. | ||
== Kommuneoppsplitting == | == Kommuneoppsplitting == | ||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Norges første kommunesammenslåing == | == Norges første kommunesammenslåing == | ||
Fra 1.1.1902 ble kommunene [[Arendal kommune|Arendal]] og [[Barbu kommune|Barbu]] slått sammen. Dette var den første byutvidelse i Norge som foregikk ved at to kommuner ble slått sammen. Spørsmålet om utvidelse av byen Arendal ble tatt opp flere ganger på 1800-tallet, fordi man konstaterte at det var lite plass for mer bebyggelse innenfor bygrensene. Barbu kommune omringet Arendal fra 1878, og i 1894 sendte denne [[forstadskommune]]n en henvendelse til Regjeringen om ikke 3 av 4 skolekretser i Barbu burde innlemmes i byen Arendal. Saken ble behandlet gjennom mer enn seks år av de involverte partene, og staten kom da fram til at det eneste rette var å slå de to kommunene sammen. Dette skal være landets første kommunesammenslåing. | Fra 1.1.1902 ble kommunene [[Arendal kommune|Arendal]] og [[Barbu kommune|Barbu]] slått sammen. Dette var den første byutvidelse i Norge som foregikk ved at to hele kommuner ble slått sammen. Spørsmålet om utvidelse av byen Arendal ble tatt opp flere ganger på 1800-tallet, fordi man konstaterte at det var lite plass for mer bebyggelse innenfor bygrensene. Barbu kommune omringet Arendal fra 1878, og i 1894 sendte denne [[forstadskommune]]n en henvendelse til Regjeringen om ikke 3 av 4 skolekretser i Barbu burde innlemmes i byen Arendal. Saken ble behandlet gjennom mer enn seks år av de involverte partene, og staten kom da fram til at det eneste rette var å slå de to kommunene sammen. Dette skal være landets første kommunesammenslåing. | ||
== Schei-komiteen == | == Schei-komiteen == | ||
Nye kommunikasjonsmønstre hadde stor betydning da arbeidet med å finne en mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge ble satt igang i 1950-åra. Schei- | Nye kommunikasjonsmønstre hadde stor betydning da arbeidet med å finne en mer hensiktsmessig inndeling av kommune-Norge ble satt igang i 1950-åra. [[Schei-komiteen]] gikk gjennom alle kommunene og foreslo flere hundre sammenslåinger, og de fleste ble gjennomført. | ||
Per 1. januar [[1957]] hadde [[Norge]] hele 680 herredskommuner<ref>St meld nr 32 (1994-95) ''Kommune- og fylkesinndelingen'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/stmeld/016051-040005/ved004-bn.html vedlegg 4], Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) ''Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/otprp/016001-990058/hov002-bn.html kapittel 2].</ref>, 64 bykommuner og noen [[ladested]]er og andre områder med spesiell status. Det var svært mange små og ineffektive kommuner, og en større sammenslåingsprosess foregikk på [[1960-tallet]]. | Per 1. januar [[1957]] hadde [[Norge]] hele 680 herredskommuner<ref>St meld nr 32 (1994-95) ''Kommune- og fylkesinndelingen'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/stmeld/016051-040005/ved004-bn.html vedlegg 4], Ot.prp. nr. 41 (2000-2001) ''Om lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova)'' [http://odin.dep.no/krd/norsk/dok/regpubl/otprp/016001-990058/hov002-bn.html kapittel 2].</ref>, 64 bykommuner og noen [[ladested]]er og andre områder med spesiell status. Det var svært mange små og ineffektive kommuner, og en større sammenslåingsprosess foregikk på [[1960-tallet]]. | ||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
==Kommunereformen 2014–2018== | ==Kommunereformen 2014–2018== | ||
I 2014 satte [[Erna Solbergs regjering]] ved kommunal- og moderniseringsminister [[Jan Tore Sanner]] ([[Høyre|H]]) i gang [[kommunereformen 2014–2018]]. | I 2014 satte [[Erna Solbergs regjering]] ved kommunal- og moderniseringsminister [[Jan Tore Sanner]] ([[Høyre|H]]) i gang [[kommunereformen 2014–2018]]. Da reformen var gjennomført 1. januar 2020 hadde antall kommuner gått ned fra 428 til 354. | ||
== Referanse == | == Referanse == | ||
<references/> | <references /> | ||
== Se også == | == Se også == | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
{{wikipedia|no}} | {{wikipedia|no}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Kommuner]] | [[Kategori:Kommuner]] | ||