Korskirken (Bergen): Forskjell mellom sideversjoner

(→‎Litteratur: drister meg til å legge inn en lenke siden artikkelen er litt forskjellig fra de andre.)
 
(13 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 25: Linje 25:
| alter        =
| alter        =
| sitteplasser  = 775
| sitteplasser  = 775
}}[[Bilde:Scholeusstikket.jpg|thumb|Scholeusstikket fra 1580.]]'''[[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]''' er en steinkirke i [[Vågsbunnen]] i hjertet av [[Bergen]], opprinnelig fra middelalderen. Den ligger på hjørnet av [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] og [[nedre Korskirkealmenning]]. Navnet kommer av at kirken er viet til det hellige kors, senere fikk den også den nåværende korsfasongen. Kirken har, som byen forøvrig, blitt rammet av mange branner, og kirkens arkitekturhistorie gjenspeiler dette.
}}[[Bilde:Scholeusstikket.jpg|thumb|Scholeusstikket fra 1580.]]'''[[Korskirken (Bergen)|Korskirken]]''' er en steinkirke i [[Vågsbunnen]] i hjertet av [[Bergen]], opprinnelig fra middelalderen. Den ligger på hjørnet av [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] og [[Nedre Korskirkeallmenningen]]. Navnet kommer av at kirken er viet til det hellige kors, senere fikk den også den nåværende korsfasongen. Kirken har, som byen forøvrig, blitt rammet av mange branner, og kirkens arkitekturhistorie gjenspeiler dette.


== Middelalder ==
== Middelalder ==
Første gang kirken er omtalt i skriftlige kilder er i [[Sverressaga]] fra [[1181]]. Der blir det gitt inntrykk av at kirken er ferdig og i bruk.<ref>Artikkel om Korskirken på histos.no, se litteraturliste.</ref> På denne tida sto kirken på et nes i [[Vågen]], ved et delta kalt ''Eyrar'', dannet av tre bekker fra Fløyfjellet.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 277-278.</ref>  
Første gang kirken er omtalt i skriftlige kilder er i ''[[Sverres saga]]'' fra [[1181]]. Der blir det gitt inntrykk av at kirken er ferdig og i bruk.<ref>Artikkel om Korskirken på histos.no, se litteraturliste.</ref> På denne tida sto kirken på et nes i [[Vågen]], ved et delta kalt ''Eyrar'', dannet av tre bekker fra Fløyfjellet.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 277-278.</ref>  


Natt til 11. august [[1198]] brant store deler av Bergen. Brannen var en hevnaksjon fra biskop [[Nikolas Arnesson]], som var leder av [[baglerne]], mot kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] og [[birkebeinerene]], som behersket byen. Et av de stedene som ble tent på var ved Korskirken. Siden brant kirken både i 1248, 1413 og 1476, og hver gang ble den bygd opp igjen. Opprinnelig var den i romansk stil, men elementer av gotisk stil kom etterhvert til. På Scholeusstikket fra 1580, et av de eldste bildene av Bergen, avbildes Korskirken med to tvillingtårn, som sannsynligvis var av tre.<ref>Artikkel om Korskirken på histos.no.</ref> Den minner mye om [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]], som fremdeles ser slik ut i dag. Begge ”bærer tegn på lombardisk stilinnflytelse og felles teknisk opphav”, og på dette grunnlaget det er blitt hevdet at de to kirkene i sin tid markerte hver sin grense for bebyggelsen på østsiden av Vågen.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 277-278.</ref>
Natt til 11. august [[1198]] brant store deler av Bergen. Brannen var en hevnaksjon fra biskop [[Nikolas Arnesson]], som var leder av [[baglerne]], mot kong [[Sverre Sigurdsson|Sverre]] og [[birkebeinerene]], som behersket byen. Et av de stedene som ble tent på var ved Korskirken. Siden brant kirken både i 1248, 1413 og 1476, og hver gang ble den bygd opp igjen. Opprinnelig var den i romansk stil, men elementer av gotisk stil kom etterhvert til. På Scholeusstikket fra 1580, et av de eldste bildene av Bergen, avbildes Korskirken med to tvillingtårn, som sannsynligvis var av tre.<ref>Artikkel om Korskirken på histos.no.</ref> Den minner mye om [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]], som fremdeles ser slik ut i dag. Begge ”bærer tegn på lombardisk stilinnflytelse og felles teknisk opphav”, og på dette grunnlaget det er blitt hevdet at de to kirkene i sin tid markerte hver sin grense for bebyggelsen på østsiden av Vågen.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 277-278.</ref>
Linje 35: Linje 35:
I tidsrommet 1580 til 1623 forandret kirken seg mye. I 1582, to år etter Hieronymus Scholeus tegnet stikket av Bergen, brant byen, og Korskirkens to tårn gikk med. I 1594 ble disse erstattet av et grunnmurt tårn, som står i dag.<ref>Artikkel om Korskirken på histos.no.</ref> I 1615 sørget [[lensherre]] [[Knud Urne]] for at sørfløyen ble bygd, og i 1623, etter nok en brann, sto lensherre [[Jens Juel]] for å oppføre nordfløyen. Med disse to fløyene ble kirken en ''korskirke'' også i arkitektonisk forstand. Nordfløyen har en portal som bærer [[Christian IV]]s monogram, samt våpenskjold og navn til Jens Juel og hans hustru Ida Gøye.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 277-278.</ref> Med dette fikk den opprinnelige middelalderkirken også renessanse- og barokkelementer.
I tidsrommet 1580 til 1623 forandret kirken seg mye. I 1582, to år etter Hieronymus Scholeus tegnet stikket av Bergen, brant byen, og Korskirkens to tårn gikk med. I 1594 ble disse erstattet av et grunnmurt tårn, som står i dag.<ref>Artikkel om Korskirken på histos.no.</ref> I 1615 sørget [[lensherre]] [[Knud Urne]] for at sørfløyen ble bygd, og i 1623, etter nok en brann, sto lensherre [[Jens Juel]] for å oppføre nordfløyen. Med disse to fløyene ble kirken en ''korskirke'' også i arkitektonisk forstand. Nordfløyen har en portal som bærer [[Christian IV]]s monogram, samt våpenskjold og navn til Jens Juel og hans hustru Ida Gøye.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 277-278.</ref> Med dette fikk den opprinnelige middelalderkirken også renessanse- og barokkelementer.


I 1640 brant kirken på nytt, uten at dette ser ut til å ha fått varige konsekvenser for hvordan den har vært utformet. Det fikk derimot storbrannen den 19. mai [[1702]]. Etter denne brannen fikk kirken tårnhjelm og spir, og kirkeklokker fra Amsterdam.<ref>Artikkel om Korskirken på histos.no, og artikkel på snl.no.</ref> På 1800-tallet ble kirken restaurert to ganger, første gang av [[Christian Christie]] i 1856-1857, og andre gang av [[Schak Bull]] i 1896. Vinduene som er der nå, med sprosseverk i støpejern, kom i denne forbindelse, og det meste av interiøret skriver seg fra Bulls restaurasjon. Dette gjelder blant annet orgelet, bygd av den tyske orgelmakeren Albert Hollenbach, takstolene, prekestolen og kirkebenkene.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 277-278, samt artikkel på histos.no.</ref>
I 1640 brant kirken på nytt, uten at dette ser ut til å ha fått varige konsekvenser for hvordan den har vært utformet. Det fikk derimot [[bybrannen i Bergen 1702|storbrannen den 19. mai 1702]]. Etter denne brannen fikk kirken tårnhjelm og spir, og kirkeklokker fra [[Amsterdam]].<ref>Artikkel om Korskirken på histos.no, og artikkel på snl.no.</ref> På 1800-tallet ble kirken restaurert to ganger, første gang av [[Christian Christie]] i 1856-1857, og andre gang av [[Schak Bull]] i 1896. Vinduene som er der nå, med sprosseverk i støpejern, kom i denne forbindelse, og det meste av interiøret skriver seg fra Bulls restaurasjon. Dette gjelder blant annet orgelet, levert av orgelbygger Albert Hollenbach (1850–1904) fra Neuruppin i [[Brandenburg]] i  1892, takstolene, prekestolen og kirkebenkene.<ref>''Bergen Byleksikon'', side 277-278, samt artikkel på histos.no.</ref>


== Korskirkesognet ==
== Korskirkesognet ==
Korskirkesognet omfattet fra 1320 hele Strandsiden, i tillegg til noen gårder på østsiden av Kong Oscars gate. I 1647 ble Nykirkesognet skilt ut som eget kirkesogn, og Korskirken har deretter vært sognekirke for Vågsbunnen og Bryggesiden (med unntak av selve Bryggen), tilsvarende roder nummer 19 til 24. Dette har også inkludert både sivile og militære på Bergenhus festning. Kirken forvaltes i dag av Kirkens Bymisjon i Bergen.<ref>Artikkel om Korskirken på histos.no.</ref>
Korskirkesognet omfattet fra 1320 hele Strandsiden, i tillegg til noen gårder på østsiden av Kong Oscars gate. I 1647 ble Nykirkesognet skilt ut som eget kirkesogn, og Korskirken har deretter vært sognekirke for Vågsbunnen og Bryggesiden (med unntak av selve Bryggen), tilsvarende roder nummer 19 til 24. Dette har også inkludert både sivile og militære på Bergenhus festning. Kirken forvaltes i dag av Kirkens Bymisjon i Bergen.<ref>Artikkel om Korskirken på histos.no.</ref>
Kirken var i 1814 [[valgkirke]] for soknet.


== Galleri ==
== Galleri ==
Linje 48: Linje 50:
Image:Hans Egede og Gjertrud Rask.jpg|Minneplate til minne om [[Hans Egede]] og [[Gjertrud Rask]].
Image:Hans Egede og Gjertrud Rask.jpg|Minneplate til minne om [[Hans Egede]] og [[Gjertrud Rask]].
Image:Johan Joachim Meyer.jpg|Grava til [[Johan Joachim Meyer]] og [[Lydia Berentine Meyer]].
Image:Johan Joachim Meyer.jpg|Grava til [[Johan Joachim Meyer]] og [[Lydia Berentine Meyer]].
Fil:Minnestein ved Korskirken i Bergen Slaget ved Alvøen.jpg|Ved Korskirken står en minnebauta over lokale falne ved Slaget ved Alvøen i 1808.
</gallery>
</gallery>


Linje 60: Linje 63:
* [http://kunsthistorie.com/fagwiki/Korskirken_%28Bergen%29 Kunsthistorie.com]
* [http://kunsthistorie.com/fagwiki/Korskirken_%28Bergen%29 Kunsthistorie.com]


[[Kategori:Kirker i Bergen kommune]]
==Eksterne lenker==
 
* {{kulturminne|84827}}
 
 
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Korskirker]]
[[Kategori:Valgkirkene]]
{{bm}}
Skribenter
95 491

redigeringer