Læstadianere: Forskjell mellom sideversjoner

Vekkelsen tok til i Læstadius' sokn Karesuando, og spredte seg først nord for Lule älv. Det var særlig blant samisk- og finsktalende at bevegelsen fant tilhengere, men også blant svensktalende var det en del omvendelser. I Finland ble det også raskt mange tilhengere, og bevegelsen spredde seg til det meste av landet. I Norge var det først i [[Kautokeino kommune|Kautokeino]], [[Alta kommune|Alta]], [[Lyngen kommune|Lyngen]] og [[Ibestad kommune|Ibestad]] at de fikk fotfeste.  

Forskjellene mellom de tre retningene er i liten grad av teologisk art, men handler mer om religiøs praksis. Teologisk har de alle til felles at de er strengt [[lutherdommen|lutherske]]. De lutherske bekjennelsesskrifter, Martin Luthers skrifter og Læstadius' prekener er godt kjent blant tilhengerne, og legger grunnlaget for deres tro og praksis. Læstadianerne er avvisende til samarbeid med ikke-lutheranere. Spenningen mellom læstadianerne og prestene, og også til indremisjonen, har holdt seg selv om man i hovedsak har lært seg å fungere sammen. De vanlige kirkelige handlinger i Den norske kirke, som [[dåp]] og bønn, blir praktisert. Men læstadianerne, i motsetningen til Den norske kirke, legger ikke like mye vekt på dåpen som et nådemiddel, og på bønn, men holder fast på en mer bibelisk oppfatning av tro og lære. Skriftemålet og absolusjon, som har stått svakt i Den norske kirke, er på de annen side helt sentralt for læstadianerne. Omvendelsen skjer gjennom en anger og sorg over synden, og å motta en personlig forkynnelse av syndenes forlatelse av en av forsamlingsmedlemmene, og gjerne en av lederne. I forbindelse med syndsbekjennelsen, som er en naturlig følge av omvendelsen må man, hvis mulig, rette opp skadene man har gjort. Man må også ta på seg eventuell verdslig straff dersom man har brutt loven. Skriftemålet kan gjentas flere ganger i løpet av livet. [[Nattverd]] er også svært viktig, og under nattverdshandlingen kan det oppstå «rørelse» eller «lihkadus», en ekstatisk tilstand.