Lars Normann Sørensen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Lars Normann Sørensen''', f. [[1909]] i [[Harstad]], døde [[1963]], var kringkastingsmann, journalist og forfatter. Han var av solid Harstad/[[Trondenes]]-slekt, sønn av den kjente treskjærer og vognmann [[Ragnvald Sørensen]] og hustru Marta Kinsarvik Sørensen, også hun kunstner. Ragnvald var sønn av den kjente Harstad-gründeren [[Søren Hartvigsen]] (som bygde [[Bothnergården]] i Harstad sentrum). 
'''Lars Normann Sørensen''', f. [[1909]] i [[Harstad]], døde [[1963]], var en legendarisk skikkelse i nordnorsk kingkastingsarbeid, journalist og forfatter. Han var av solid Harstad/[[Trondenes]]-slekt, sønn av den kjente treskjærer og vognmann [[Ragnvald Sørensen]] og hustru Marta Kinsarvik Sørensen, også hun kunstner. Ragnvald var sønn av den kjente Harstad-gründeren [[Søren Hartvigsen]] (som bygde [[Bothnergården]] i Harstad sentrum). 


Lars Normann Sørensen var bror til Erling «Loa» Sørensen, som drev  lakkeringsverksted i en garasje i krysset Samagata/Skogveien (garasjen ble revet i 2010) før han opprettet kioskforretning i Rutebilbygget på [[Sama]]. Brødrene var fettere av bokhandler [[Aasta Kristiansen]].
Lars Normann Sørensen var bror til Erling «Loa» Sørensen, som drev  lakkeringsverksted i en garasje i krysset Samagata/Skogveien (garasjen ble revet i 2010) før han opprettet kioskforretning i Rutebilbygget på [[Sama]]. Brødrene var fettere av bokhandler [[Aasta Kristiansen]].
Linje 6: Linje 6:


Etter krigen fortsatt Sørensen sitt arbeid i [[Tromsø]] fra juli [[1945]], og på hans initiativ gikk den første samiske sendingen på lufta fra studio i Tromsø [[8. november]] [[1946]].
Etter krigen fortsatt Sørensen sitt arbeid i [[Tromsø]] fra juli [[1945]], og på hans initiativ gikk den første samiske sendingen på lufta fra studio i Tromsø [[8. november]] [[1946]].
== Krigsinnsats ==
Om virksomheten ved Finnmark kringkaster i Vadsø i dagene etter tyskernes angrep på Norge fortalte kringkastingstekniker Erling Grønvigh i et kåseri i Vadsø 1994:
<blockquote>
Sørensen hadde en stri tørn. Alt som ble utsendt av forordninger, ble opplest av ham fordi stemmen hans var kjent i Finnmark og Troms etter et årelangt virke i tjenesten. Hans nærvær var absolutt nødvendig på stasjonen, og derfor bodde han faktisk der både natt og dag så lenge krigen varte her nord. Mat ble brakt hjemmefra.
Alt måtte sendes direkte. Dengang hadde man ikke apparatur til å ta opp på bånd. Det ble opprettet en kontrollkomité som gjennomgikk alt som skulle sendes ut over Finnkark Kringkaster. Komiteen var satt sammen av representanter fra det militære og myndigheten for øvrig ...
</blockquote>


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==
Linje 18: Linje 26:
*Samtale med [[Knut Saue]], Harstad  januar 2011.
*Samtale med [[Knut Saue]], Harstad  januar 2011.
*Sambok: [http://nabo.nb.no/bok?_b=sambok&ccl=&TI=&F=S%F8rensen%2C+Lars+Normann+&K%2CST=&D=&I=&_aar1=&_aar2=&_bool=and]
*Sambok: [http://nabo.nb.no/bok?_b=sambok&ccl=&TI=&F=S%F8rensen%2C+Lars+Normann+&K%2CST=&D=&I=&_aar1=&_aar2=&_bool=and]
*Riesto, Harald: ''Den lille byen og krigen. Vadsø 1940-1945.'' Vadsø 2000.


{{DEFAULTSORT:Sørensen, Lars Normann}}
{{DEFAULTSORT:Sørensen, Lars Normann}}
Skribenter
15 705

redigeringer