Leksikon:Brevbok: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Brevbok''' ({{lat.}} ''registrum''), d.e. protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i brevboka. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske brevbok fra [[middelalderen]], nemlig ''[[biskop Arnes registrum]]'', også kalt ''Bergen kopibok'', som vi i dag først og fremst kjenner gjennom senere avskrifter. Den ble påbegynt av [[Arne Sigurdsson]] i [[1305]], og fortsatt av hans etterfølgere [[Audfinn Sigurdsson]] og [[Håkon Erlingsson]], og rommer spredte innførsler helt fram til [[1532]], selv om hovedvekten nok har ligget i tiden før 1350 (B. Berulfsen: ''Kulturtradisjon fra en storhetstid'' s. 34ff.) For øvrig har vi fortsatt rester etter en brevbok ved [[Bjørgvin bispedømme|bispestolen i Bergen]] fra biskop Narves tid (1278–1304). Det finnes også en brevbok fra [[Munkeliv kloster]] fra 1427. En av de best bevarte brevbøker fra [[senmiddelalderen]] er erkebiskop [[Henrik Kalteisen]]s fra 1450-årene. Trolig har også enkelte stormenn ført brevbok, eksempelvis drottseten [[Erling Vidkunsson]] (KLNM II sp. 231). Tilsvarende protokoller er ikke bevart etter statlige institusjoner i middelalderen.
'''Brevbok''' ([[latin]] ''registrum''), dette er protokoll med avskrifter av utgående brev. Også avskrifter av innkomne brev kunne bli innført i brevboka. Det gjelder eksempelvis den kanskje best kjente norske brevbok fra [[middelalderen]], nemlig ''[[biskop Arnes registrum]]'', også kalt ''Bergen kopibok'', som vi i dag først og fremst kjenner gjennom senere avskrifter. Den ble påbegynt av [[Arne Sigurdsson]] i [[1305]], og fortsatt av hans etterfølgere [[Audfinn Sigurdsson]] og [[Håkon Erlingsson]], og rommer spredte innførsler helt fram til [[1532]], selv om hovedvekten nok har ligget i tiden før 1350 (B. Berulfsen: ''Kulturtradisjon fra en storhetstid'' s. 34ff.) For øvrig har vi fortsatt rester etter en brevbok ved [[Bjørgvin bispedømme|bispestolen i Bergen]] fra [[Narve av Bjørgvin|biskop Narve]]s tid (1278–1304). Det finnes også en brevbok fra [[Munkeliv kloster]] fra [[1427]]. En av de best bevarte brevbøker fra [[senmiddelalderen]] er erkebiskop [[Henrik Kalteisen]]s fra [[1450-årene]]. Trolig har også enkelte stormenn ført brevbok, eksempelvis [[drottsete]]n [[Erling Vidkunsson]] (KLNM II sp. 231). Tilsvarende protokoller er ikke bevart etter statlige institusjoner i middelalderen.


Ut­over i foreningstiden ble det vanlig at også futer, sorenskrivere og amtmenn begynte å føre brevbok for lettere å kunne holde orden på embetsarkivet. Betegnelsen brevbok ble på 1600-tallet avløst av ''kopibok''. {{sign|S.I.}}/{{sign|P.Ø.S.}}
Ut­over i [[foreningstiden]] ble det vanlig at også [[fut]]er, [[sorenskriver]]e og [[Leksikon:amtmann|amtmenn]] begynte å føre brevbok for lettere å kunne holde orden på embetsarkivet. Betegnelsen brevbok ble på 1600-tallet avløst av ''kopibok''. {{sign|S.I.}}/{{sign|P.Ø.S.}}


{{nhl}}
{{nhl}}


[[Kategori:Brev|{{PAGENAME}}]]
{{Verktøyboden}}
[[Kategori:Arkiv|{{PAGENAME}}]]
{{Bm}}
 
[[Kategori:Protokoller og referater|{{PAGENAME}}]]