Leksikon:Føderåd: Forskjell mellom sideversjoner

formatering
mIngen redigeringsforklaring
(formatering)
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
:''Se også [[:Kategori:Føderådskontrakter|føderådskontraktene]] på wikien.''
'''Føderåd''' er en eldgammel sosial institusjon i Norge. Føderåds- eller kårinstitusjonen har alltid vært knyttet til gården og kan defineres som en avtale om underhold mot at kårnyteren overdrar kår­yteren en rett i gården. Det har kunnet dreie seg om overdragelse av eiendomsrett til gården med tilhørende rettigheter. På leilendingsbruk og plasser har det vært tale om overdragelse av hva vi kan kalle «husbondsrettigheter» mot kårmannens (ev. også hans kones) underhold livet ut.
'''Føderåd''' er en eldgammel sosial institusjon i Norge. Føderåds- eller kårinstitusjonen har alltid vært knyttet til gården og kan defineres som en avtale om underhold mot at kårnyteren overdrar kår­yteren en rett i gården. Det har kunnet dreie seg om overdragelse av eiendomsrett til gården med tilhørende rettigheter. På leilendingsbruk og plasser har det vært tale om overdragelse av hva vi kan kalle «husbondsrettigheter» mot kårmannens (ev. også hans kones) underhold livet ut.
Føderådsinstitusjonen har mye til felles med en annen gammel «forsørgelsesinstitusjon», ''[[Leksikon:fletføring|fletføring]]'' (s.d.). Kår ses i dansk-norsk rettsspråk stundom feilaktig benevnt som fletføring, men til forskjell fra fletføringen medførte føderåd ingen form for umyndiggjøring av kårnyteren. Kårskipnaden har aldri vært regulert av lov, og [[C.5. no. lov]]s bestemmelser om «fledføring» (5–1–9 til 12) bygger fullt ut på danske forhold og fikk liten betydning i Norge.
Føderådsinstitusjonen har mye til felles med en annen gammel «forsørgelsesinstitusjon», ''[[Leksikon:fletføring|fletføring]]'' (s.d.). Kår ses i dansk-norsk rettsspråk stundom feilaktig benevnt som fletføring, men til forskjell fra fletføringen medførte føderåd ingen form for umyndiggjøring av kårnyteren. Kårskipnaden har aldri vært regulert av lov, og [[C.5. no. lov]]s bestemmelser om «fledføring» (5–1–9 til 12) bygger fullt ut på danske forhold og fikk liten betydning i Norge.
Linje 8: Linje 10:
Inngåelse av føderådskontrakt betydde nødvendigvis ikke alltid iverksettelse av kårforholdet. En gård kunne formelt overdras til eldste sønn, mens hans faktiske overtagelse av gårdsstyringa først ble iverksatt når faren ønsket det, eller ble tvunget til å trekke seg tilbake som kårmann.
Inngåelse av føderådskontrakt betydde nødvendigvis ikke alltid iverksettelse av kårforholdet. En gård kunne formelt overdras til eldste sønn, mens hans faktiske overtagelse av gårdsstyringa først ble iverksatt når faren ønsket det, eller ble tvunget til å trekke seg tilbake som kårmann.


Føderåd er den vanligste betegnelsen på institusjonen i skriftspråket, men forekommer som dialektord først og fremst på Østlandet. Kår brukes overveiende vestafjells og nordafjells. (Dette ordet ­forekommer også i uttrykket «eldste sønn har ­kåret» i betydningen at eldste sønn har førsteretten til å velge gård eller teig når flere slike skal skiftes mellom arvingene.) Folge (av {{gno.}} '''fulga''' {{f.}}, som opprinnelig betydde varetekt og underhold av mennesker eller dyr) er den vanligste betegnelsen på føderåd i Rogaland, mens follog, foddo, foddog (av gno. ''forlag'' {{n.}}, som i gno. rettsspråk helst ­betydde utlegg til underhold for umyndige) overveiende brukes i Agder og Telemark. Av andre ­betegnelser på føderåd kan nevnes forsyn, framfødsle ­(-førsle), fødsleverd, hold, kost/kosthold, livøre, not, oppsett (-else/-ning), sytning og vilkår. {{sign|S.I.}}
Føderåd er den vanligste betegnelsen på institusjonen i skriftspråket, men forekommer som dialektord først og fremst på Østlandet. Kår brukes overveiende vestafjells og nordafjells. (Dette ordet ­forekommer også i uttrykket «eldste sønn har ­kåret» i betydningen at eldste sønn har førsteretten til å velge gård eller teig når flere slike skal skiftes mellom arvingene.) Folge (av [[norrønt]] ''fulga'' ''[[grammatisk kjønn|f.]]'', som opprinnelig betydde varetekt og underhold av mennesker eller dyr) er den vanligste betegnelsen på føderåd i Rogaland, mens follog, foddo, foddog (av gno. ''forlag'' ''[[grammatisk kjønn|n.]]'', som i gno. rettsspråk helst ­betydde utlegg til underhold for umyndige) overveiende brukes i Agder og Telemark. Av andre ­betegnelser på føderåd kan nevnes forsyn, framfødsle ­(-førsle), fødsleverd, hold, kost/kosthold, livøre, not, oppsett (-else/-ning), sytning og vilkår. {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}
{{Klasserommet}}
{{Bm}}


[[Kategori:Pensjonsordninger|{{PAGENAME}}]]
[[Kategori:Pensjonsordninger|{{PAGENAME}}]]
{{Klasserommet}}
30 620

redigeringer