Leksikon:Gjestgivere: Forskjell mellom sideversjoner

'''Gjestgivere''' var avhengige av kgl. bevilling for å drive sin virksomhet. I [[Nord-Norge]] ble gjestgivere i 1700-årene en priviligert borgerstand på landet, etablert fra 1760-årene (jf. også forordn. 20. sept. 1663) etter forslag fra amtmannen i Nordland, som et forsøk på å få i stand mer ordnede forhold i lokalhandelen. Gjestgiverne skulle, i tillegg til krohold, forhandle klær, tobakk, fiskeredskaper m. v. Gjestgiverstanden vokste fram især i 1770-80-årene i Nordland og Troms, og opptok i seg både ''[[Leksikon:skippere|skippere]]'' (s.d.), ''[[Leksikon:knaper|knaper]]'' (s.d.) og byborgere (se ''[[Leksikon:utligger|utligger]]'' og ''[[Leksikon:tremånedersborger|tremånedersborger]]''), og de fleste [[Leksikon:bygdefar|bygdefarjekter]] gikk etter hvert over til dem. Gjestgivere overtok også mesteparten av [[Leksikon:utredningen|utredningen]] til fiskerne, og ble ofte mellomledd mellom disse og bryggekjøpmennene i Bergen. Gjestgivere ble videre pålagt tinghold, mot tingholdspenger fra allmuen. Ny innehaver av et gjestgiveri trengte ny kgl. bevilling, og det ble betalt fast årsavgift. Gjestgivere dannet grunnstammen ved framveksten av de mange nordnorske handelsstedene utover 1800-tallet. {{sign|H.D.B.}}

[[Kategori:Yrker|{{PAGENAME}}]]