lokalhistoriewiki.no

Leksikon:Herredag: Forskjell mellom sideversjoner

Leksikon Samtale

Leksikon:Herredag (vis kilde)

Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 15:12

30 byte lagt til ,  12 mars
m
Robot: Legger til {{Bm}}
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Herredag''' kaltes i Danmark på 1500- og førs­te halvdel av det [[1600-tallet]] særskilt høytidelige riksrådsmøter. Ettersom kongen og riksrådet gjerne satt ''[[Leksikon:retterting|retterting]]'' (se dette) under disse møtene, det vil si utøvde den høyeste domsmakt i riket, blandes disse to begrepene ofte sammen, slik at rettertinget kalles herredag eller omvendt. Det er imidlertid både riktig og viktig å sondre mellom selve ''[[Leksikon:riksrådsmøtet|riksrådsmøtet]]'', herredagen, og domstolen, rettertinget.  
'''Herredag''' kaltes i Danmark på 1500- og førs­te halvdel av det [[1600-tallet]] særskilt høytidelige riksrådsmøter. Ettersom kongen og riksrådet gjerne satt ''[[Leksikon:retterting|retterting]]'' (se dette) under disse møtene, det vil si utøvde den høyeste domsmakt i riket, blandes disse to begrepene ofte sammen, slik at rettertinget kalles herredag eller omvendt. Det er imidlertid både riktig og viktig å sondre mellom selve ''[[Leksikon:riksrådsmøtet|riksrådsmøtet]]'', herredagen, og domstolen, rettertinget.  


Etter at Norge i [[1537]] var blitt et lydrike under den danske krone, ble det vanlig at kongene oppnevnte utvalg av det danske riksrådet til å sitte retterting i Norge og forhandle med nordmennene om viktige saker. Det er disse riksrådsutvalgene vi kaller herredag i Norge. [[Truid Ulfstand]]s og [[Claus Billes]] sendeferd til Norge i 1539 kan sies å innlede denne norske herredagstradisjonen. Under møter i Oslo og Bergen ble det den sommeren forhandlet om gjennomføringen av den nye kirkeordningen, samt en rekke spørsmål av sentral betydning for nordmenn flest, som for eksempel hvordan ''[[Leksikon:landskylda|landskylda]]'' og ''[[Leksikon:leidangen|leidangen]]'' skulle fastsettes. Forhandlingsresultatene ble summert opp i to dokumenter, det ene fra Oslo, det andre fra Bergen, av utsendingene selv omtalt som retterbøter og remedier, men av ettertiden kalt Truid Ulfstands og Claus Billes ''[[Leksikon:recess|recess]]''. 1539-recessen, både i Oslo- og i Bergensutgaven, har i mangt en klart bondevennlig profil, og skulle senere bli stadfestet av kongen som norsk lov. Den ble også fornyet av [[Frederik II]], og store deler av den ble tatt inn i [[Christian IV]]’s oversatte og ­reviderte utgave av [[Christian IVs Norske Lov|Landsloven i 1604]]. (Paus s. 291–98, jamfør S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme II'' s. 30ff.)
Etter at Norge i [[1537]] var blitt et lydrike under den danske krone, ble det vanlig at kongene oppnevnte utvalg av det danske riksrådet til å sitte retterting i Norge og forhandle med nordmennene om viktige saker. Det er disse riksrådsutvalgene vi kaller herredag i Norge. [[Truid Ulfstand]]s og [[Claus Bille]]s sendeferd til Norge i 1539 kan sies å innlede denne norske herredagstradisjonen. Under møter i Oslo og Bergen ble det den sommeren forhandlet om gjennomføringen av den nye kirkeordningen, samt en rekke spørsmål av sentral betydning for nordmenn flest, som for eksempel hvordan ''[[Leksikon:landskylda|landskylda]]'' og ''[[Leksikon:leidangen|leidangen]]'' skulle fastsettes. Forhandlingsresultatene ble summert opp i to dokumenter, det ene fra Oslo, det andre fra Bergen, av utsendingene selv omtalt som retterbøter og remedier, men av ettertiden kalt Truid Ulfstands og Claus Billes ''[[Leksikon:recess|recess]]''. 1539-recessen, både i Oslo- og i Bergensutgaven, har i mangt en klart bondevennlig profil, og skulle senere bli stadfestet av kongen som norsk lov. Den ble også fornyet av [[Frederik II]], og store deler av den ble tatt inn i [[Christian IV]]’s oversatte og ­reviderte utgave av [[Christian IVs Norske Lov|Landsloven i 1604]]. (Paus s. 291–98, jamfør S. Imsen: ''Norsk bondekommunalisme II'' s. 30ff.)


Flere viktige sider ved den norske herredagstradisjonen ble dermed tydelige allerede i starten, nemlig at saker av noen betydning som berørte Norge trengte nordmennenes samtykke, at det var rom for forhandlinger, at nordmenn kunne fremme norske saker for herredagen, gjerne ved ''[[Leksikon:supplikker|supplikker]]'' og klageskriv, og at resultatet av møtene ble summert opp i såkalte ''[[Leksikon:recesser|recesser]]'' (se dette), som senere kunne få lovs kraft ved kongelig sanksjon. Herredagen ble med andre ord et organ for kommunikasjon, for organisering av consensus og for en viss grad av lovgivende innflytelse.
Flere viktige sider ved den norske herredagstradisjonen ble dermed tydelige allerede i starten, nemlig at saker av noen betydning som berørte Norge trengte nordmennenes samtykke, at det var rom for forhandlinger, at nordmenn kunne fremme norske saker for herredagen, gjerne ved ''[[Leksikon:supplikker|supplikker]]'' og klageskriv, og at resultatet av møtene ble summert opp i såkalte ''[[Leksikon:recesser|recesser]]'' (se dette), som senere kunne få lovs kraft ved kongelig sanksjon. Herredagen ble med andre ord et organ for kommunikasjon, for organisering av consensus og for en viss grad av lovgivende innflytelse.
Linje 9: Linje 9:
Under Christian IV utviklet den norske herredagen seg til en slags norsk høyesterett. Dels skyldtes dette at herredagen ­etter 1599 møtte regelmessig hvert tredje år, dels domstolsreformene mellom 1590 og 1607 (se ''[[Leksikon:bygdeting|bygdeting]]'', ''[[Leksikon:lagting|lagting]]'', ''[[Leksikon:sorenskriver|sorenskriver]]''). (Mellom sesjonene ble det likevel i noen få tilfeller fortsatt appellert til København.) Herredagen erstattet overlagtinget. Christian IV var flere ganger til stede under herredagsmøtene i Norge, og under hans forsete ble det utstedt lover på de norske herredagene. Med eneveldet forsvant grunnlaget for herredagen i og med at riksrådet ble av­skaffet.  
Under Christian IV utviklet den norske herredagen seg til en slags norsk høyesterett. Dels skyldtes dette at herredagen ­etter 1599 møtte regelmessig hvert tredje år, dels domstolsreformene mellom 1590 og 1607 (se ''[[Leksikon:bygdeting|bygdeting]]'', ''[[Leksikon:lagting|lagting]]'', ''[[Leksikon:sorenskriver|sorenskriver]]''). (Mellom sesjonene ble det likevel i noen få tilfeller fortsatt appellert til København.) Herredagen erstattet overlagtinget. Christian IV var flere ganger til stede under herredagsmøtene i Norge, og under hans forsete ble det utstedt lover på de norske herredagene. Med eneveldet forsvant grunnlaget for herredagen i og med at riksrådet ble av­skaffet.  


Kongens retterting ble i [[1661]] avløst av ''[[Leksikon:høyesterett|høyesterett]]'' (se dette). Etter 1660 ble det bare avholdt én ­sesjon av den norske herredagen (1661), som i egenskap av domstol ble erstattet av ''[[Leksikon:overhoffretten|overhoffretten]]'' (se dette) i [[1667]]. Den norske herredagen har etterlatt et meget viktig kildemateriale, som for perioden 1578 til 1661 er publisert i serien ''Norske Herredags-Dombøger''. {{sign|S.I.}}
Kongens retterting ble i [[1661]] avløst av ''[[Leksikon:høyesterett|høyesterett]]'' (se dette). Etter 1660 ble det bare avholdt én ­sesjon av den norske herredagen (1661), som i egenskap av domstol ble erstattet av ''[[Leksikon:overhoffretten|overhoffretten]]'' (se dette) i [[1667]]. Den norske herredagen har etterlatt et meget viktig kildemateriale, som for perioden 1578 til 1661 er publisert i serien ''[[Norske Herredags-Dombøger]]''. {{sign|S.I.}}


{{nhl}}
{{nhl}}


[[Kategori:Rettsvesen|{{PAGENAME}}]]
{{Klasserommet}}
{{Bm}}
 
[[Kategori:Justisvesen|{{PAGENAME}}]]
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/85925...2130815»