Leksikon:Hjell

Hjell, m., eller fiskehjell, stillas av tre til å tørke fisk på. Hjell består vanligvis av et par kraftige bukker, kalt marstokker eller neiper (visstnok også suder), nedgravd i bakken. Over ligger kraftige parallelle bjelker, 15–18 alen, kalt æser (av ås), og på æsene ligger løse råvedstenger som fisken henges på, kalt rær (pl. av rå), vanligvis 9–10 alen lange unge spirer av grantre. Under æsene kunne det også stå loddrette støtter, kalt støng. En slik hjelltype kalles råved-hjell, til forskjell fra den moderne hjelltype, pyramide-hjell, som har fasong som et sadeltak, med metallstenger til å henge fisken på. Den gamle hjelltype er fortsatt i bruk mange steder, især til vinterfisk i værharde strøk. Jf. rundfisk og råskjær.

II. Halvloft over bjelkene i et hus som ellers er åpent til mønet, med golv av (løse) bord eller stenger.

III. Galleri i kirke.

V. Enkel vegghylle (Sør- og Vestlandet). H.D.B./H.W.

Se også kommentar på samtalesiden.


Historisk leksikon.jpg
Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800
Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur
Copyright
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.