Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m
Lenket og skrevet forkortelser helt ut.
mIngen redigeringsforklaring |
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Lensregnskap'''. De eldste bevarte, fullstendige regnskap over norske lensinntekter og utgifter stammer fra begynnelsen av 1500-tallet (Bergenhus len 1516–1517 og Akershus len 1528–1529). Men det er bevart sakefallslister helt fra slutten av 1400-tallet (sakefallsregnskapet etter drapet på fogden Lasse Skjold fra 1499), og dertil kommer enkelte skattemanntall fra [[Christian II]].s tid (best kjent er tiendepengemanntallene fra 1520–1521). | '''Lensregnskap'''. De eldste bevarte, fullstendige regnskap over norske lensinntekter og utgifter stammer fra begynnelsen av 1500-tallet (Bergenhus len 1516–1517 og Akershus len 1528–1529). Men det er bevart sakefallslister helt fra slutten av 1400-tallet (sakefallsregnskapet etter drapet på fogden Lasse Skjold fra 1499), og dertil kommer enkelte skattemanntall fra [[Christian II]].s tid (best kjent er tiendepengemanntallene fra 1520–1521). | ||
De fleste smålenene var i oppebørsels- og regnskapsspørsmål helt eller delvis underlagt hovedlenene. Hovedlenenes regnskap vil derfor som regel omfatte også disse områdene, i alle fall når det gjelder de ekstraordinære lensinntektene. Flere av smålenene kom gruppevis til å danne nye hovedlen mot slutten av 1500-tallet ( | De fleste smålenene var i oppebørsels- og regnskapsspørsmål helt eller delvis underlagt hovedlenene. Hovedlenenes regnskap vil derfor som regel omfatte også disse områdene, i alle fall når det gjelder de ekstraordinære lensinntektene. Flere av smålenene kom gruppevis til å danne nye hovedlen mot slutten av 1500-tallet (jamfør ''[[Leksikon:len|len]]'', ''[[Leksikon:lensvesen|lensvesen]]''). Ved den endelige innføringen av embetsstyre i 1660-årene (jamfør amtmann) ble den lokale finansforvaltningen utskilt som en egen etat under ledelse av en stiftamtstueskriver (jf. ''[[Leksikon:stiftamtstue|stiftamtstue]]''), og lensregnskapene ble avløst av stiftamtstueregnskapene. | ||
Lensregnskapet inneholder generelle utgifts- og inntektsregnskap. Ved skifte av lensherre ble det gjerne satt opp lister over slottets beholdning av kontanter, naturalia, bestykning, bohave | Lensregnskapet inneholder generelle utgifts- og inntektsregnskap. Ved skifte av lensherre ble det gjerne satt opp lister over slottets beholdning av kontanter, naturalia, bestykning, bohave med mer, såkalte ''inventarier''. Det ble ført egne regnskap over ekstraordinære inntekter eller inntektsposter som kom inn med varierende beløp hvert år, den uvisse rente. Det dreide seg om bøtene, tollinntektene fram til de første tiårene av 1600-tallet (tollvesenet ble i 1630-årene utskilt fra lensforvaltningen) og ''[[Leksikon:Bygsel|bygselavgiftene]]''. Ekstraskattene utgjorde en særskilt inntektskategori. Skattelister, eller skattemanntall, med fortegnelse over skatteyterne i de forskjellige fogderiene kom snart til å utgjøre hoveddelen av de årlige lensregnskapene. Landskatten eller ''[[Leksikon:leilendingskatten|leilendingskatten]]'' gikk etter en tid over til å bli en årlig skatt, og i 1640-årene ble manntallene over denne skatten, kontribusjonen som den også ble kalt, supplert med opplysninger om eierforhold på gårdene, bygselrådighet, eiernes skyld osv. Disse skattemanntallene utviklet seg således til virkelige skattematrikler (jamfør ''[[Leksikon:matrikkel|matrikkel]]''). Fra 1570-årene ble det også utarbeidet såkalte lensjordebøker, registre over kronens faste inntekter av lenet. Det dreide seg i første rekke om leieinntekter av kronens gods og om faste skatter som vissøre og leidang, som gikk inn med uforanderlige beløp hvert år (disse skattene ble også kalt jordeboksavgifter). | ||
Etter reformasjonen tilfalt alt kirkelig gods i prinsippet kongen, men faktisk var det bare deler av det tidligere sentralkirkelige godset, bispegodset og klostergodset, som ble sekularisert. | Etter [[reformasjonen]] tilfalt alt kirkelig gods i prinsippet kongen, men faktisk var det bare deler av det tidligere sentralkirkelige godset, bispegodset og klostergodset, som ble sekularisert. [[Kapitelsgods]]et skulle fortsatt underholde domkapitelsmedlemmene, som fikk vktige oppgaver i skole- og rettsstell. Gradvis ble midlertid også dette godset sekularisert. I 1500-årene figurerte det gamle bispegodset som en egen gruppe i lensregnskapene under navn av ''stigtens gods'', men etter hvert gled det inn i den øvrige mengden av [[krongods]]. Klostergodset ble opprettholdt som verdslige forleninger (jamfør ''[[Leksikon:godslen|godslen]]'' og ''[[Leksikon:klosterlen|klosterlen]]''). | ||
De fleste lensregnskapene før 1570 foreligger trykt i ''NRJ'' og ''NLR'', ellers beror lensregnskapene fram til 1660-årene i [[Riksarkivet]]. («Lenrekneskapar I-II».'' Riksarkivets Arkivregistraturar 4''. Oslo 1982.) {{sign|S.I.}} | De fleste lensregnskapene før 1570 foreligger trykt i ''NRJ'' og ''NLR'', ellers beror lensregnskapene fram til 1660-årene i [[Riksarkivet]]. («Lenrekneskapar I-II».'' Riksarkivets Arkivregistraturar 4''. Oslo 1982.) {{sign|S.I.}} | ||