Leksikon:Major: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
(Ny side: '''Major''', tittel som første gang ble tatt i bruk i Norge ved opprettelsen av en egen norsk hær i 1628, tidligere kalt oberstvaktmester. I den førs­te tiden var m. befalingsmenn i gar...)
 
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(4 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Major''', tittel som første gang ble tatt i bruk i Norge ved opprettelsen av en egen norsk hær i 1628, tidligere kalt oberstvaktmester. I den førs­te tiden var m. befalingsmenn i garnisonene eller på festningene. Da hærorganisasjonen utover 1700-tallet fikk fastere form, ble m. bataljons­kom­mandører. (Bataljonen var fra 2. halvdel av 1700-årene en operativ underavdeling av regimentet, som sto under ledelse av en oberst. I førs­te halvdel av 1800-tallet var bataljonskommandøren oberstløytnant, men i årene 1866–69 bar de på nytt m.s grad.) Som offisersgrad ran­gerte m. etter oberstløytnanten. S.I.
'''Major''', tittel som første gang ble tatt i bruk i Norge ved opprettelsen av en egen norsk hær i 1628, tidligere kalt ''oberstvaktmester''. I den førs­te tiden var majorer befalingsmenn i garnisonene eller på festningene. Da hærorganisasjonen utover 1700-tallet fikk fastere form, ble majorene bataljons­kom­mandører. (''[[Leksikon:Bataljonen|Bataljonen]]'' var fra 2. halvdel av 1700-årene en operativ underavdeling av ''[[Leksikon:regimentet|regimentet]]'', som sto under ledelse av en ''[[Leksikon:oberst|oberst]]''. I førs­te halvdel av 1800-tallet var bataljonskommandøren oberstløytnant, men i årene 1866–69 bar de på nytt majors grad.) Som offisersgrad ran­gerte major etter oberstløytnanten. {{sign|S.I.}}


{{NHL}}
{{Nhl}}
{{Bm}}
 
[[Kategori:Militære grader|{{PAGENAME}}]]