276 671
redigeringer
m
Robot: Legger til {{Bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{Bm}}) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Major''', tittel som første gang ble tatt i bruk i Norge ved opprettelsen av en egen norsk hær i 1628, tidligere kalt ''oberstvaktmester''. I den første tiden var majorer befalingsmenn i garnisonene eller på festningene. Da hærorganisasjonen utover 1700-tallet fikk fastere form, ble majorene bataljonskommandører. (''[[Leksikon:Bataljonen|Bataljonen]]'' var fra 2. halvdel av 1700-årene en operativ underavdeling av ''[[Leksikon:regimentet|regimentet]]'', som sto under ledelse av en ''[[Leksikon:oberst|oberst]]''. I første halvdel av 1800-tallet var bataljonskommandøren oberstløytnant, men i årene 1866–69 bar de på nytt majors grad.) Som offisersgrad rangerte major etter oberstløytnanten. {{sign|S.I.}} | '''Major''', tittel som første gang ble tatt i bruk i Norge ved opprettelsen av en egen norsk hær i 1628, tidligere kalt ''oberstvaktmester''. I den første tiden var majorer befalingsmenn i garnisonene eller på festningene. Da hærorganisasjonen utover 1700-tallet fikk fastere form, ble majorene bataljonskommandører. (''[[Leksikon:Bataljonen|Bataljonen]]'' var fra 2. halvdel av 1700-årene en operativ underavdeling av ''[[Leksikon:regimentet|regimentet]]'', som sto under ledelse av en ''[[Leksikon:oberst|oberst]]''. I første halvdel av 1800-tallet var bataljonskommandøren oberstløytnant, men i årene 1866–69 bar de på nytt majors grad.) Som offisersgrad rangerte major etter oberstløytnanten. {{sign|S.I.}} | ||
{{ | {{Nhl}} | ||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Militære grader|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Militære grader|{{PAGENAME}}]] | ||