Leksikon:Major

Major, tittel som første gang ble tatt i bruk i Norge ved opprettelsen av en egen norsk hær i 1628, tidligere kalt oberstvaktmester. I den førs­te tiden var m. befalingsmenn i garnisonene eller på festningene. Da hærorganisasjonen utover 1700-tallet fikk fastere form, ble m. bataljons­kom­mandører. (Bataljonen var fra 2. halvdel av 1700-årene en operativ underavdeling av regimentet, som sto under ledelse av en oberst. I førs­te halvdel av 1800-tallet var bataljonskommandøren oberstløytnant, men i årene 1866–69 bar de på nytt m.s grad.) Som offisersgrad ran­gerte m. etter oberstløytnanten. S.I.