Lorens Berg: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Lorens Berg (vis kilde)

Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 20:10

4 640 byte lagt til , 16. nov. 2023

m

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

Olve Utne

Veiledere, Administratorer

114 951

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Lorens Amundsen Berge''' (født [[18. januar]] [[1862]], død [[14. september]] [[1924]]), mest kjent som Lorens Berg, var en norsk [[lokalhistoriker]] som i dag regnes blant pionerene innenfor faget. Med sine mange bygdebøker la han grunnlaget for den lokalhistoriske forskningen i [[Vestfold]]; særlig hans arbeid med å kartlegge eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet [[1650]] til [[1700]] ble godt mottatt, og artikkelen ''[[Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len]]'' viste seg å bli veiledende.
+<onlyinclude>{{thumb|Lorens_Berg.jpg|Fotografi av Lorens Berg|Kodal bygdeleksikon}}'''[[Lorens Berg]]''' (født i [[Kodal sogn]] i [[Andebu]] (nå i [[Sandefjord kommune]]) [[18. januar]] [[1862]], død i [[Kristiania]] [[14. september]] [[1924]]) var lærer og [[lokalhistorie|lokalhistoriker]]. Han regnes som en av de fremste pionerene innenfor  det lokalhistoriske fagfeltet. Hans mange [[Lorens Bergs Vestfold-historie|bygdebøker fra Vestfold]] ble mønstergivende innen sjangeren i lang tid framover. Til tross for at han ikke var fagutdannet som historiker, vakte hans arbeider anerkjennelse også innen akademia. Særlig kartleggingen av eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet [[1650]] til [[1700]] ble godt mottatt i det faghistoriske miljøet, og artikkelen ''[[Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len]]'' viste seg å bli veiledende. Berg var også et aktivt samfunnsmenneske som politiker ([[Venstre]]) og organisasjonsmann innen blant annet avholdsbevegelsen og den frilynte ungdomsrørsla.</onlyinclude>
-Berge ble født på gården [[Berge i Kodal]], Vestfold. Hans far, [[Amund Andersen Prestbyen]], døde i [[1868]], og hans mor [[Anne Kirstine Berge]] fulgte ham i graven to år senere. Åtte år gammel var Berge foreldreløs og måtte tjene til livets opphold ved å arbeide som blant annet gjetergutt på gårdene i hjembygda. Etter konfirmasjonen dro han til sjøs og da han kom tilbake begynte Berge på [[amtsskolen i Hedrum]], før det bar videre til [[Asker Seminarium]], der han utmerket seg. Det var nå akademikeren Lorens Berge begynte å ta form – han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de første impulsene til å skrive [[lokalhistorie]]. Det var også på denne tiden han traff den kvinnen han skulle gifte seg med, [[Albertine Andresen]]. Etter fullført eksamen i [[1881]] arbeidet Berge en tid som lærer, samtidig som han var politisk engasjert i Venstre og aktiv i kirken som en ivrig avholdspredikant, sanger og korleder.
+== Familie ==
+Foreldrene var [[Amund Andersen Prestbyen]] (1827-1868) og [[Anne Kirstine Sørensdatter Berge]] (1822-1870). Anne Kirstine satt som enke på et mindre gardsbruk av Berge, da hun giftet seg med Amund Andersen fra Prestbyen i 1860, som flyttet inn på garden. De fikk fire barn, alle gutter, født i tidsrommet 1860-1866. Lorens var den nummer to i søskenflokken. Moren hadde fire barn fra sitt første ekteskap med Jørgen Andersen Berge, som hun hadde giftet seg med i 1846. Deres fire barn, Lorens' halvsøsken, var født i tidsrommet 1847-1853.
-I [[1899]] flyttet Berge til [[Christiania]] for å fortsette sitt lærervirke der, men han fant seg ikke til rette i bymiljøet og søkte til arkiver og bibliotek der han kunne fordype seg i Vestfoldbygdenes historie. Det var her han skrev sin første bygdebok, ''[[Andebu – en vestfoldbygs historie i 1600-aarene]]'', som kom ut i [[1905]]. I dette verket tok Berge for seg [[gårdshistorie]], eiendomsforhold og dagligliv, noe som også ble et program for de mange bygdebøkene som fulgte, der man særlig skal merke seg Berges artikkel om jordegodsfordeling i [[Brunlanes]].
+Lorens Berg giftet seg i 1886 med [[Albertine Johanne Andresen]] (1862-1923). Hun var datter av jekteskipper [[Per Andresen Lilleby]] og [[Anne Tommesdatter Lilleby]] fra [[Asker]]. Lorens og Albertine fikk fem barn født mellom 1887 og 1902.
-Berge virket som lokalhistoriker frem til han døde av kreft i [[1924]], da hadde han brukt 25 år av sitt liv på å skrive bygdebøker og rukket over en rekke Vestfoldsbygder; i tillegg til [[Andebu]] og Brunlanes kan [[Hedrum]], [[Tjølling]], [[Sandeherred]], [[Tjømø]] og [[Nøtterø]] nevnes. Berge holdt også på med en bok om [[Stokke]] som han ikke rakk å fullføre i tillegg til at han planla et nytt verk om Andebu, hvorav førstnevnte ble utgitt posthumt i [[1928]]. Med disse bygdebøkene ble det skapt et mønster for [[bygdehistorie]] utarbeidet i samsvar med moderne historisk metode, og de ble en inspirasjon for flere bygdelag som begynte å skrive lokalhistorie etter Berges modell. Historikeren [[Halvdan Koht]] skrev selv til Berge at «den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.» En annen samtidig historiker, [[Yngvar Nielsen]], slo fast at «der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.»
+== Oppvekst og skolegang ==
+Faren døde da Lorens var fem-seks år gammel, og moren to år senere. De barna som ikke allerede var i arbeid hjemme, måtte settes bort. Lorens ble gjetergutt ([[høling]]) på forskjellige garder i bygda. Som 12-åring kom han til det barnløse ekteparet [[Helvig Olsdatter Bærevar|Helvig]] og [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]] på garden Nedre Bjørndal. Der var han sammen med to andre gutter og to jenter som også var tatt inn på Bjørndal. Helvig og Karl Nilsen ser ut til å ha lagt merke til og tatt på alvor Lorens utvilsomme begavelse. Karl Kristian Nilsen var ved siden av å være gardbruker også skipsreder. Han eide flere skuter, og etter at Lorens var konfirmert (1876), seilte han et par års tid på flere av disse skutene. Etter dette fikk Karl Nilsen skaffet gutten plass på [[amtsskole|amtsskolen]] på Amundrød i Tjølling. Det skoleåret ser ut til å ha blitt nokså bestemmende for Lorens Bergs videre veg framover. Han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de første impulsene til å skrive lokalhistorie.
-Berge spilte og en viktig rolle som organisator og veileder for lokalhistoriske lag. Han hjalp til med utgivelsen av bygdebøkene for [[Ullensaker]], [[Tinn]], [[Land]], [[Jæren]], [[Flå]] og et verk om de sju bygdene på [[Hedmarken]]. Han skrev en arbeidsveiledning for aspirerende lokalhistorikere og i [[1923]] var Berge med på å stifte [[Vestfold Historielag]], hvor han like før sin død ble erklært som det første æresmedlemmet.
+Etter amtsskolen kom Berg inn på [[Asker seminar]] (1879-1881), der han utmerket seg med beste karakter. Det var også i Asker han traff sin kommende kone.
-En statue av Berge ble avduket på [[Prestbøen]] i Andebu i [[1953]].
+== Lærergjerning ==
+Etter fullført lærereksamen fikk Berg et lærervikariat i [[Ådalen]] på [[Ringerike]]. Han var der i to månaeder, og vi mangler opplysninger om hvor han var i perioden 1882-1884. I 1884 ble han ansatt som lærer i Hvasser krets på Tjøme. I 1891 ble han så ansatt lærer og kirkesanger på Prestbyen skole i heimbygda Kodal. Etter åtte-ni år der, flyttet så familien til Kristiania, der Berg virket som lærer på [[Lillebortg skole]] til 1916, da han fikk statsstipend for å kunne ofre seg på full tid til den lokalhistoriske virksomheten.
+== Lokalhistorikeren ==
+I Kristiania hadde Berg adgang til arkiver og bibliotek der han kunne fordype seg i vestfoldbygdenes historie. Det var her han skrev sin første [[bygdebok]], ''[[Andebu – en vestfoldbygds historie i 1600-aarene]]'', som kom ut i [[1905]]. I dette verket tok Berg for seg [[Hjelp:Gards- og slektshistorie|gårdshistorie]], eiendomsforhold og dagligliv, noe som også ble et program for de mange bygdebøkene som fulgte, der man særlig skal merke seg Bergs artikkel om jordegodsfordeling i [[Brunlanes]].
+Berg virket som lokalhistoriker frem til han døde av kreft i [[1924]]. Da hadde han brukt 25 år av sitt liv på å skrive bygdebøker og rukket over en rekke vestfoldbygder; i tillegg til [[Andebu]] og Brunlanes kan [[Hedrum]], [[Tjølling]], [[Sandeherred]], [[Tjøme kommune|Tjømø]] og [[Nøtterø]] nevnes. Berg holdt også på med en bok om [[Stokke]] som han ikke rakk å fullføre i tillegg til at han planla et nytt verk om Andebu, hvorav førstnevnte ble utgitt posthumt i [[1928]]. Med disse bygdebøkene ble det skapt et mønster for [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie|bygdehistorie]] utarbeidet i samsvar med moderne historisk metode, og de ble en inspirasjon for flere bygdelag som begynte å skrive lokalhistorie etter Bergs modell. Historikeren [[Halvdan Koht]] skrev selv til Berg at «den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.» En annen samtidig historiker, [[Yngvar Nielsen]], slo fast at «der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.»
+I Kristiania virket Lorens Berg også i nært samarbeid med fagfolk i universitetsmiljøet og andre steder. Han ble et virksomt medlem i den [[Komitéen for lokalhistorisk forskning (1906)|komiteen]] som i 1906 ble nedsatt av [[Den norske historiske forening]] for å fremme den lokalhistoriske forskningen. Det var denne komiteen som utarbeidet planen for Brunla lens historie, der Lorens Bergs bygdebøker skulle inngå.  På oppdrag av den noe seinere etablerte [[Landskomitéen for lokalhistorisk forskning av 1913]] utgav han i 1914 ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser''.
+Berg spilte også en viktig rolle som organisator og veileder for lokalhistoriske lag. Han hjalp til med utgivelsen av bygdebøkene for [[Ullensaker]], [[Tinn]], [[Land]], [[Jæren]], [[Flå]] og et verk om de sju bygdene på [[Hedmarken]]. Han skrev en arbeidsveiledning for aspirerende lokalhistorikere og i [[1923]] var Berg med på å stifte [[Vestfold Historielag]], hvor han like før sin død ble erklært som det første æresmedlemmet.
+== Politikk og organisasjonsarbeid ==
+Særlig i sine yngre år i Vestfold ble Lorens Berg kjent som politiker og organisasjonsmann. Han var sterkt engasjert i Venstre, ja, i følge O.A.Johnsen var han i «sin tid en av de mest frygtede agitatorer for venstre i Jarlsberg og Larvik.»
+Utenom partipolitikken var Berg også ivrig ungdomslagsmann.
+Vi ser av kildene at Berg tidlig ble avholdsmann, og de forteller oss også at han var engasjert. Da [[Det Norske Totalavholdsselskap]] ga ut nytt sanghefte i [[1895]] ble flere av sangene fra det forrige heftet fra [[1884]] byttet ut - blant annet med flere av sangtekster skrevet av Berg.
+En statue av Berg ble avduket på [[Prestbøen]] i Andebu i [[1953]].
 ==Lokalhistorisk bibliografi==
+{{thumb|Lorens Berg - Tjølling - Omslag.jpg|Omslaget til Tjølling bygdebok fra 1915}}
 *''Gaardnavnes oprindelse i Hedrum, Kvælle, Hvarnes, Lardal, Tjølling og Brunlanes'' (1901)
 *''Andebu'' (1905)
@@ Linje 27: / Linje 48: @@
 ==Kilder==
+*[[Christiansen, Haakon Odd]], [[Arne Fjørtoft]], [[Stein Fossgard]], [[Per Fuglum]] og Jens Risdal: ''125 år for Alles Vel: Det norske totalavholdsselskap 1859.1984'', Oslo 1984.
+*[[Johnsen, Oscar Albert]]: «Den nyere lokalhistoriske forskning» i ''Norsk historisk Videnskab i femti år 1869-1919, utgitt av Den norske historiske forening til dens femti-års-dag 21. desember 1919''. Kristiania 1920.
+*Johnsen, Oscar Albert: Artikkel om Lorens Berg i ''Norsk biografisk leksikon'' bd. 1 (1923).
+*Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
+*Thoresen, Per: «Berg, Lorens» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
+*[https://www.kodal.info/index.php/Lorens_Berg_(lang_biografi) Arikkel om Lorens Berg i Kodal bygdeleksikon]
+*[https://www.geni.com/people/Solveig-Berg/6000000041966192026 Geni slektshistorisk nettsted.]
-*Reinton, Lars: ''Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920'' i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): «Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år». Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
+==Eksterne lenker==
+*[http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&CustomDateFrom=&CustomDateTo=&pageSize=25&sortBy=dateDesc&searchString=creator:Berg,Lorens Digitaliserte bøker av Berg] hos [[Nasjonalbiblioteket]].
-*Thoresen, Per: ''Lorens, Berg'' i Arntzen, Jon Gunnar (red.): «Norsk biografisk leksikon». Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
+* {{hbr1-1|pf01036392144734|Lorens Berg}}.
-*[http://kodal.info/index.php/Kategori:Lorens_Berg Lorens Berg i Kodal bygdeleksikon]
+{{F1}}
 {{DEFAULTSORT:Berg, Lorens}}
-[[kategori:Personer fra Andebu kommune]]
+[[Kategori:Personer]]
-[[kategori:Lokalhistorikere fra Vestfold]]
+[[Kategori:Andebu]]
+[[Kategori:Sandefjord kommune]]
+[[Kategori:Oslo kommune]]
+[[Kategori:Lærere]]
+[[Kategori:Lokalhistorikere]]
+[[Kategori:Bygdebokforfattere]]
 [[Kategori:Fødsler i 1862]]
-[[kategori:Dødsfall i 1924]]
+[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
+[[Kategori:Avholdsfolk]]
+[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
+[[Kategori:Venstrepolitikere]]
+{{bm}}