Mathias Wilhelm Eckhoff (1791–1871)

Mathias Wilhelm Eckhoff (født 28. februar 1791 på Toten, død 27. januar 1871 i Christiania) var offiser med grad av oberstløytnant. Han gjorde seg også bemerket som tegner.

(Ukjent fotograf).

Familiebakgrunn

Mathias Wilhelm Eckhoff var født i nåværende Østre Toten med foreldre Ernst Fredrik Eckhoff (1745–1825) og Hedewig Bergh (1756-1798). Faren var amtsfysikus («fylkeslege») i Kristians amt, og som innvandrer fra Holstein ble han stamfar for en norsk gren av familien Eckhoff.

Mathias Wilhelm ble født og hadde sin oppvekst på garden Mellom-RustadKapp. I 1811 flyttet familien til Billerud, også det en gard på Kapp, og amtsfysikusen ble boende der resten av livet.[1] Det var der Mathias Wilhelm tok inn når han i voksen alder besøkte Toten.

Krigsskolen som studiested og arbeidsplass

I årene fra 1805 til 1809 tok Mathias Wilhelm Eckhoff sin utdannelse ved Krigsskolen i Christiania. Opplæringen var allsidig, og i tillegg til de rent militære disipliner fikk de vordende offiserer også undervisning i arkitektur, kalligrafi og tegning.[2]

Etter noen år i Det Oplandske Infanteriregiment[3] ble Eckhoff ansatt ved Krigsskolen i 1813, og ble der i 20 år framover. Han arbeidet både med undervisning og administrative gjøremål. I løpet av tiden ved Krigsskolen avanserte han i de militære gradene, og ble kaptein i 1815 og major i 1825.

Tegneren

Han «skal ha dyrket tegnekunsten alt som gutt» ifølge Norsk Kunstnerleksikon. En del avbildninger av motiver i Christiania på 1820-tallet bedømmes som «sirlig og omhyggelig utført».[4]

Eckhoffs største samling tegninger skriver seg fra en reise til Vestlandet og Trøndelag i 1826, utgitt i en faksimileutgave i 1964.[5] I 1826 fulgte Eckhoff maleren I.C. Dahl på en reise over til Vestlandet. Reisen gikk over Hardangervidda til Sogn. De tok inn hos Gerhard Munthe i Kroken i Luster. Derfra dro Eckhoff på egen hånd nordover over Ottadalen og Dovre til Trondheim. Han avsluttet reisen i Nærøy på Namdalskysten, der broren Christian Martin Eckhoff var sokneprest.

Eckhoff tegnet også fra sin reise mellom Christiania og Stavanger i 1833.

Arbeider av Eckhoff ble vist på en kulturhistorisk utstilling på Norsk Folkemuseum i 1901.[6]

Ekteskap og barn

Mathias Wilhelm Eckhoff giftet seg 29.juni 1829[7] med Nilsine Elen Johanne Omsted fra Fossesholm. Hun var datter av brukseier Niels Otto Omsted og Christiane Antoinette Cappelen.[8] Ved inngåelsen av ekteskapet var Mathias Wilhelm Eckhoff 38 år, mens bruden var 21. Ekteparet fikk disse barna:

Lederposisjoner i Stavanger og Ringerike/Hallingdal

I 1833 ble Eckhoff utpekt til sjef for Stavangerske Korps, og flyttet med familien til rogalandsbyen. I samme forbindelse ble han forfremmet til oberstløytnant.

Han ble valgt inn i formannskapet i Stavanger, og ble ordfører der i 1840.[21] Han var Stavangers tredje ordfører siden innføringen av formannskapsloven.[22] Ordførerkarrieren ble kortvarig grunnet flytting til nytt militært tjenestested, og allerede i 1841 ble Eckhoff sjef for Hallingdalske korps og flyttet til Ringerike. Han bosatte seg der på Tanberg nedre i Norderhov, som hadde vært militær sjefsgard siden 1700-tallet.[23]

Siste del av livet

I 1862 ble Mathias Wilhelm Eckhoff utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for militær Fortjeneste».[24].

Han søkte avskjed fra sin militære stilling i 1864 og flyttet noe senere til hovedstaden. Der døde Mathias Wilhelm Eckhoff i sitt hjem[25] i Fredensborgveien 4 den 27. januar 1871.[26] Dette var én uke før hans 80-årsdag. Han er begravet på Krist kirkegård i Grubbegata i Oslo.[27]

Galleri

Referanser

  1. Gihle, Pål: «Rustad mellom i Østre Toten» i Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift nr 2, 1990
  2. Gjone, Erling: «Innledning», side 3-5 i Eckhoff, Mathias Wilhelm: Reisebok og skisser. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. Digital versjonNettbiblioteket
  3. Eckhoff, E.F: «Amtsfysikus Ernst Friedrich Eckhoff, hans to sønner og dere tid» i Totn Årbok 1986, særlig side 129
  4. Norsk kunstnerleksikon. Utg. Universitetsforlaget, 1982. Digital versjonNettbiblioteket side 530
  5. Eckhoff, Mathias Wilhelm: Reisebok og skisser. Utg. Norsk folkemuseum og Foreningen Facsimilia Nidrosiensia. 1964. Digital versjonNettbiblioteket.
  6. Norsk kunstnerleksikon, referert tidligere.
  7. Mathias Wilhelm Eckhoff og Nielsine Elen Johanne Omsted i Klokkerbok Strømsø prestegjeld (viede) fra Digitalarkivet
  8. Nielsine Elen Johanne Omsted i Kirkebok for Eiker (døpte) fra Digitalarkivet
  9. Hedevig Susanne Eckhoff i Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
  10. Ernstine Fredrikke Eckhoff i Kirkebok Rikshospitalet prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
  11. Johanne Antoinette Eckhoff i folketelling 1865 for Norderhov prestegjeld fra Digitalarkivet
  12. Nicoline Ottilia Eckhoff i Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
  13. Nicoline Ottilia Eckhoff i Kirkebok Stavanger prestegjeld (begravede) fra Digitalarkivet
  14. Christian Martin Eckhoff i Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
  15. Christiane Antoinette Eckhoff i Kirkebok Stavanger prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
  16. Skadberg, Gunnar A.: Stavangers ordførere 1837-2017 side 19. Dreyer bok, 2017
  17. Henriette Nicoline Eckhoff i Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
  18. Lina Cathrine Eckhoff i Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
  19. Søren Peter Eckhoff i Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
  20. Niels Eckhoff i Kirkebok Norderhov prestegjeld (døpte) fra Digitalarkivet
  21. Samlinger til Stavangers historie, side 371. Utg. Stavanger kommune 1906. Digital versjonNettbiblioteket
  22. Stavanger kommunes hjemmeside, liste over ordførere
  23. Coldevin, Axel: Norske storgårder. Utg. Aschehoug. 1950. Digital versjonNettbiblioteket side 85-92
  24. Morgenbladet 9.desember 1862 side 2
  25. Oslo skifterett Dødsfallsprotokoll 1870-1874, side 53b-54a nr 93 i Digitalarkivet
  26. Mathias Wilhelm Eckhoff i Kirkebok Trefoldighet prestekontor fra Digitalarkivet. (Begravede 1871 nr. 9)
  27. Slekt og Data, Gravminnebasen

Kilder og litteratur