Milorg: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
==Opprettelsen==
==Opprettelsen==


[[Bilde:Oberst Frisvold, far og son.JPG|thumb|Nyutnevnt oberst [[Paal Frisvold]] (t.h.) sammen med sin far , oberst Erland Frisvold i 1954.]]Kimen til Milorg oppstod høsten [[1940]] i «Organisasjonen» eller R-gruppa. Blant sentrale personer i gruppa fant man [[Paal Frisvold]], [[Olaf Helset]], [[John Rognes]], [[Ole Berg]], [[Jacob Schive]], [[Johan Beichmann]] og [[Johan Holst]].  
[[Bilde:Oberst Frisvold, far og son.JPG|thumb|Nyutnevnt oberst [[Paal Frisvold]] (t.h.) sammen med sin far , oberst Erland Frisvold i 1954.]]Kimen til Milorg oppstod høsten [[1940]] i «Organisasjonen» eller R-gruppa. Blant sentrale personer i gruppa fant man [[Paal Frisvold]], [[Olaf Helset]], [[John Rognes]], [[Ole Berg (motstandsmann)|Ole Berg]], [[Jacob Henrik Schive (1897–1969)|Jacob Schive]], [[Johan Beichmann]] og [[Johan Holst]].  


Våren [[1941]] begynte man så å bygge opp det egentlige Milorg i form av fem kamporganisasjoner. De var inndelt geografisk etter mønster av de fem regulære militæravsnittene. Hver organisasjon hadde sin leder. I mars–april 1941 ble [[Rådet (Milorg)|Rådet]] opprettet, med [[Ole Berg]] som første leder for hele organisasjonen.
Våren [[1941]] begynte man så å bygge opp det egentlige Milorg i form av fem kamporganisasjoner. De var inndelt geografisk etter mønster av de fem regulære militæravsnittene. Hver organisasjon hadde sin leder. I mars–april 1941 ble [[Rådet (Milorg)|Rådet]] opprettet, med [[Ole Berg (motstandsmann)|Ole Berg]] som første leder for hele organisasjonen.


==Regjeringens anerkjennelse==
==Regjeringens anerkjennelse==
Linje 45: Linje 45:
Etter de fryktelige represaliene som fulgte [[Måløyraidet]] i 1941 var Milorg svært tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Det ble fortsatt gjennomført slike, men de fleste var i regi av Kompani Linge, ikke Milorg. I 1943 ble forholdet mellom Milorg og SOE normalisert etter et møte der Jens Chr. Hauge som Milorgleder fikk avklart viktige spørsmål.  
Etter de fryktelige represaliene som fulgte [[Måløyraidet]] i 1941 var Milorg svært tilbakeholdne med sabotasjeaksjoner. Det ble fortsatt gjennomført slike, men de fleste var i regi av Kompani Linge, ikke Milorg. I 1943 ble forholdet mellom Milorg og SOE normalisert etter et møte der Jens Chr. Hauge som Milorgleder fikk avklart viktige spørsmål.  


I [[1944]] begynte Milorg igjen å ta i bruk sabotasje. Tyskland var nå på vikende front, og selv om represalier mot sivile fortsatt var en uungåelig konsekvens av sabotasjeaksjoner var slike aksjoner i en del tilfeller av så stor strategisk viktighet at man valgte å gjennomføre dem. Et eksempel på dette er sabotasjen av transportlinjer våren [[1945]], da Milorg sprengte samtlige jernbanelinjer ut av Sør-Norge, og senket transportskipet [[«Donau»]]. Den mest aktive av Milorgs sabotasjegrupper var [[Oslogjengen]], som ble ledet av [[Gunnar Sønsteby]].
I [[1944]] begynte Milorg igjen å ta i bruk sabotasje. Tyskland var nå på vikende front, og selv om represalier mot sivile fortsatt var en uungåelig konsekvens av sabotasjeaksjoner var slike aksjoner i en del tilfeller av så stor strategisk viktighet at man valgte å gjennomføre dem.  
 
De enkelte milorgdistriktene organiserte sabotasjegrupper eller -celler etter behov. I Oslo var aktivitetsnivået spesielt høyt, og der ble sabotasjegruppa [[AKS 13.000]] oppretta våren 1944. Milorgs sabotasjeaktivitet foregikk parallelt med Kompani Linges og de kommunistiske gruppenes aktivitet, og så langt man kunne ble disse forskjellige delene av hjemmefronten koordinert. Det var også en rekke tilfeller av samarbeid og overlappende mannskap. For eksempel var AKS 13.000s formelle leder først [[Svein Blindheim]] og så [[William Houlder]], begge tilknytta SOE/Kompani Linge; nestkommanderende og den som i praksis var gruppas leder var [[Per Røed]].


==Distrikter==
==Distrikter==


Nedenstående oversikt over Milorgdistriktene er basert på strukturen slik den var mot slutten av krigen og ved frigjøringa i 1945. Det skjedde enkelte endringer i distriktsinndelinga gjennom krigen, men det er lite hensiktsmessig å sette opp oversikter som fanger opp alle disse. Endringer i distriktenes omfang beskrives derfor heller i artikler om de enkelte distriktene. Inndelinga er angitt dels etter fylke, og dels etter distrikter/regioner. Prinsippet som er lagt til grunn er at største enhet som er noenlunde presis brukes; en oversikt som tar med alle de mer enn 700 kommunene som fantes i 1945 vil være vanskelig å bruke i praksis.
Nedenstående oversikt over Milorgdistriktene er basert på strukturen slik den var mot slutten av krigen og ved frigjøringa i 1945. Fram til 1942 var landet delt i fem kampgrupper. Deretter fulgte en inndeling i mindre distrikter, som i løpet av 1943 stort sett fikk sin endelige form. En kunne ikke alltid følge fylkes- og kommunegrenser, for det viktige var at distriktet hadde et område hvor det var mulig å kommunisere og forflytte seg uten for stor fare. Det skjedde enkelte endringer i distriktsinndelinga gjennom krigen, men det er lite hensiktsmessig å sette opp oversikter som fanger opp alle disse. Endringer i distriktenes omfang beskrives derfor heller i artikler om de enkelte distriktene. Inndelinga er angitt dels etter fylke, og dels etter distrikter/regioner. Prinsippet som er lagt til grunn er at største enhet som er noenlunde presis brukes; en oversikt som tar med alle de mer enn 700 kommunene som fantes i 1945 vil være vanskelig å bruke i praksis.


{|class="wikitable"
{| class="wikitable"
!Distrikt
!Distrikt
!Område
!Område
Linje 145: Linje 147:
==Se også==
==Se også==
* [[Mikkeltjenesten]].
* [[Mikkeltjenesten]].
* [[Slippsted for Milorg gruppe 121]].


==Litteratur==
==Litteratur==


* {{NK-artikkel|http://mediabase1.uib.no/krigslex/m/m2.html#milorg|Milorg}}
* {{Norsk krigsleksikon|http://mediabase1.uib.no/krigslex/m/m2.html#milorg|Milorg}}
* {{Eitingerrapporten|11.6.4.1}}
* [https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1998-12/id375416/?q=&ch=26#VED11-6-4 Eitingerrapporten] i NOU 1998:12, kap. 11.6.4.1.
* {{Kjelstadli 1959}}
* {{Kjelstadli 1959}}
* Birkenes, Jon: «Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», ''Byminner 18'', Skien 1982
* Birkenes, Jon: «Milorg I D 17 (nedre Telemark) 1940-45», ''Byminner 18'', Skien 1982
{{F2}}
{{ikke koord}}
{{bm}}
[[Kategori:Milorg| ]]
[[Kategori:Milorg| ]]
{{F2}}