Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 29: | Linje 29: | ||
==Ein bra gard== | ==Ein bra gard== | ||
<onlyinclude>På den fyrste skattelista etter øydetida (1596) er det to brukarar i ''Mieluer'', ''Las'' og ''Anders'', som kvar betalte 18 merker smør ½ pund ost til presten. | <onlyinclude>På den fyrste skattelista etter øydetida (1596) er det to brukarar i ''Mieluer'', ''Las'' og ''Anders'', som kvar betalte 18 merker smør ½ pund ost til presten. Lars Øyane meiner at dei høyrde til på bruka [[Nigard (Jostedalen)|Nigard]] og Mjølver, og at dette såleis var dei to opphavlege bruka i grenda. Bjørkehaugen har likevel kome til alt tidleg på 1600-talet, truleg kring 1605. </onlyinclude> | ||
Skattelistene tidleg på 1600-talet vitnar om at Mjølver var den største garden i heile dalen når ein reknar dei tre bruka i lag. I 1639 hadde Mjølver ei samla smørskyld på 4 laupar og 12 merker. Nigardsbredalen må såleis ha vore frodig beite- og slåttemark før [[Nigardsbreen]] skaut seg fram utover 16- og 1700-talet. I 1640-åra vart skylda redusert fleire gonger på dei tre bruka, og i 1665 var skylda under halvparten av kva ho hadde vore i 1639. Særleg dramatisk skulle skyldreduksjonen bli for bruka [[Nigard (Jostedalen)|Nigard]] og [[Bjørkehaugen (Jostedalen)|Bjørkehaugen]]. | <onlyinclude>Skattelistene tidleg på 1600-talet vitnar om at Mjølver var den største garden i heile dalen når ein reknar dei tre bruka i lag. I 1639 hadde Mjølver ei samla smørskyld på 4 laupar og 12 merker. Nigardsbredalen må såleis ha vore frodig beite- og slåttemark før [[Nigardsbreen]] skaut seg fram utover 16- og 1700-talet. </onlyinclude> I 1640-åra vart skylda redusert fleire gonger på dei tre bruka, og i 1665 var skylda under halvparten av kva ho hadde vore i 1639. Særleg dramatisk skulle skyldreduksjonen bli for bruka [[Nigard (Jostedalen)|Nigard]] og [[Bjørkehaugen (Jostedalen)|Bjørkehaugen]]. | ||
==Bruka== | ==Bruka== |