Modum kommune: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
m (kategorisplitting)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(15 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 7: Linje 7:
| bildetekst            = Modum kommune
| bildetekst            = Modum kommune
| historisknavn        =  
| historisknavn        =  
| kommunenummer        = 0623
| kommunenummer        = 3316
| fylke                = [[Buskerud]]
| fylke                = [[Buskerud fylke|Buskerud]]
| administrasjonssenter = [[Vikersund]]
| administrasjonssenter = [[Vikersund]]
| grunnlagt            = 1837
| grunnlagt            = 1837
Linje 17: Linje 17:
| annet                =  
| annet                =  
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb|Haugfossen.JPEG|Haugfossen i Simoa, Modum|Sindre Skrede|13. juli 2005}}'''[[Modum kommune]]''' ligger i [[Buskerud]] fylke. Den grenser i nord til [[Krødsherad kommune|Krødsherad]] og [[Ringerike kommune|Ringerike]], i øst til [[Hole kommune|Hole]] og [[Lier kommune|Lier]], i sør til [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], og i vest til [[Sigdal kommune|Sigdal]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Haugfossen.JPEG|Haugfossen i Simoa, Modum|Sindre Skrede|13. juli 2005}}'''[[Modum kommune]]''' ligger i [[Buskerud|Buskerud fylke]]. Den grenser i nord til [[Krødsherad kommune|Krødsherad]] og [[Ringerike kommune|Ringerike]], i øst til [[Hole kommune|Hole]] og [[Lier kommune|Lier]], i sør til [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], og i vest til [[Sigdal kommune|Sigdal]]. </onlyinclude>
{{thumb|Vikersund hopprenn 1986.jpg|Vikersundbakken 1986. 50-års jubileumsrenn.|Stig Rune Pedersen (1986).}}
{{thumb|Vikersund hopprenn 15 feb 1986.JPG|Vikersundbakken 15. februar 1986. 50-års jubileumsrenn.|Stig Rune Pedersen (1986).}}
<onlyinclude>Modum har gjennom tidene vært ei jord- og skogbruksbygd. [[Helleristning|Helleristningsfeltene]] i [[Geithus]] er cirka 6000 år gamle og vitner om tidlig bosetting. I gamle kilder finnes det spor etter et elvenavn ''Moða''. Navnet sikter til et bosted ved den «store elva» og legger en til endinga ''heimr'' (hjem, bosted, oppholdssted) får en bygdenavnet ''Moðheimr'' som etter hvert er blitt til Modum.<noinclude><ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1986&Category.ID=1287 Kommunenavn i Buskerud]</ref></noinclude> [[Drammenselva]] kalles lokalt fortsatt for ''Storelva''. </onlyinclude>
<onlyinclude>Modum har gjennom tidene vært ei jord- og skogbruksbygd. [[Helleristning|Helleristningsfeltene]] i [[Geithus]] er cirka 6000 år gamle og vitner om tidlig bosetting. I gamle kilder finnes det spor etter et elvenavn ''Moða''. Navnet sikter til et bosted ved den «store elva» og legger en til endinga ''heimr'' (hjem, bosted, oppholdssted) får en bygdenavnet ''Moðheimr'' som etter hvert er blitt til Modum.<noinclude><ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1986&Category.ID=1287 Kommunenavn i Buskerud]</ref></noinclude> [[Drammenselva]] kalles lokalt fortsatt for ''Storelva''. </onlyinclude>


<onlyinclude>Modum ble kommune i [[1837]] (innført med [[formannskapslovene]]). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for [[Modum prestegjeld]] som den gang besto av sognene [[Modum sogn|Heggen]], [[Modum sogn|Snarum]] og [[Modum sogn|Nykirke]] og som nå er slått sammen til [[Modum sogn]]. Før [[reformasjonen]] (cirka [[1536]]) var Nykirke under [[Sigdal prestegjeld]], men hørte til Modum fra senest [[1575]]. Modum prestegjeld hørte til [[Tverrdalene]] [[prosti]] i [[Hamar bispedømme|Hammer biskopdømme]] (belagt [[1512]]). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til [[Bragernes prosti]].<noinclude><ref>[http://www.genealogi.no/kilder/Tverrdalene/tverrdalene_index.html Folk i Modum og Tverrdalene 1250&ndash;1600]</ref></noinclude> Modum prestegjeld er nå i [[Eiker prosti]] under [[Tunsberg bispedømme]].</onlyinclude>
<onlyinclude>Modum ble kommune i [[1837]] (innført med [[formannskapslovene]]). Kommunegrensene, som fortsatt er intakte, ble satt på basis av grensene for [[Modum prestegjeld]] som den gang besto av sognene [[Heggen sokn|Heggen]], [[Snarum sokn|Snarum]] og [[Nykirke sokn (Modum)|Nykirke]] og som nå er slått sammen til [[Modum sogn]]. Før [[reformasjonen]] (cirka [[1536]]) var Nykirke under [[Sigdal prestegjeld]], men hørte til Modum fra senest [[1575]]. Modum prestegjeld hørte til [[Tverrdalene]] [[prosti]] i [[Hamar bispedømme|Hammer biskopdømme]] (belagt [[1512]]). Prosti-tilknytningen ved tiden nest etter reformasjonen er uklar. I 1575 hørte prestegjeldene til [[Bragernes prosti]].<noinclude><ref>[http://www.genealogi.no/kilder/Tverrdalene/tverrdalene_index.html Folk i Modum og Tverrdalene 1250&ndash;1600]</ref></noinclude> Modum prestegjeld er nå i [[Eiker prosti]] under [[Tunsberg bispedømme]].</onlyinclude>


== Buskerud gård ==
== Buskerud gård ==
Gården Biskupsruð, «Biskopsrydningen», senere Buskerud, tilhørte i det 14. århundre hamarbiskopen. Gården er trolig ryddet på 1000- eller 1100-tallet og ligger sør i Modum og ved Dramenselvas vestside. Eiendommen kan ha vært krongods <!-- Usikker!! allerede under kong [[Magnus Erlingsson|Magnus V Erlingsson]] (1161–1184)) og så sent som -->under kong [[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson]] ([[1217]&ndash;[[1263]).
Gården Biskupsruð, «Biskopsrydningen», senere Buskerud, tilhørte i det 14. århundre hamarbiskopen. Gården er trolig ryddet på 1000- eller 1100-tallet og ligger sør i Modum og ved Dramenselvas vestside. Eiendommen kan ha vært krongods <!-- Usikker!! allerede under kong [[Magnus Erlingsson|Magnus V Erlingsson]] (1161–1184)) og så sent som -->under kong [[Håkon Håkonsson|Håkon IV Håkonsson]] (1217&ndash;1263).
Eiendommen grenset blant annet til [[Døvika]] ved [[Døvikfoss]] hvor det var et meget godt laksefiske som kongen i [[1224]], og senere også biskopen, mente tilhørte eiendommen. I [[1309]] måtte Paven dømme i en strid om rettighetene til laks ved fossen. Også i [[1336]] ble det ingått er forlik mellom kirken og [[Ogmund på Verp]], grunneieren på motsatt side av elva (Eiker-sida) ved at abbeden på [[Hovedøya kloster]] solgte halvparten av fisket til Ogmund.
Eiendommen grenset blant annet til [[Døvika]] ved [[Døvikfoss]] hvor det var et meget godt laksefiske som kongen i [[1224]], og senere også biskopen, mente tilhørte eiendommen. I [[1309]] måtte Paven dømme i en strid om rettighetene til laks ved fossen. Også i [[1336]] ble det ingått er forlik mellom kirken og [[Ogmund på Verp]], grunneieren på motsatt side av elva (Eiker-sida) ved at abbeden på [[Hovedøya kloster]] solgte halvparten av fisket til Ogmund.


Linje 36: Linje 36:


=== Papir ===
=== Papir ===
Modum hadde også en betydelig papirindustri i mange år. Ved Kongsfossen ved Kongssagene ble det i [[1870]] bygget et tresliperi, [[Kongssagene Brug]]. Et annet tresliperi, [[Embretsfos Fabrikker]], ble igangkjørt ved Embretsfoss i [[1874]]. Haugfossen fikk sitt tresliperi, [[Haugfoss Træsliberi]], i [[1894]], fire år før virksomheten ved Blaafarveværket ble avsluttet for godt. Haugfoss Træsliberi ble nedlagt etter brann i [[1926]], Kongssagene Brug innstilte driften i 1938. Embretsfos Fabrikker utvidet sin produksjon til å gjelde cellulose og papir og var fram til nedleggelsen i [[1971]] en viktig arbeidsplass i Modum. Viktige arbeidsplasser var også [[Katfos Cellulosefabrik]] (1898 - 1980), [[Drammenselvens Papirfabrikker]] (1876/1878 - 2006) og [[Ramfos Træsliberi]] ([[1889]] - [[1928]]).
Modum hadde også en betydelig papirindustri i mange år. Ved Kongsfossen ved Kongssagene ble det i [[1870]] bygget et tresliperi, [[Kongssagene Brug]]. Et annet tresliperi, [[Embretsfos Fabrikker]], ble igangkjørt ved [[Embretsfoss]] i [[1874]]. Haugfossen fikk sitt tresliperi, [[Haugfoss Træsliberi]], i [[1894]], fire år før virksomheten ved Blaafarveværket ble avsluttet for godt. Haugfoss Træsliberi ble nedlagt etter brann i [[1926]], Kongssagene Brug innstilte driften i 1938. Embretsfos Fabrikker utvidet sin produksjon til å gjelde cellulose og papir og var fram til nedleggelsen i [[1971]] en viktig arbeidsplass i Modum. Viktige arbeidsplasser var også [[Katfos Cellulosefabrik]] (1898 - 1980), [[Drammenselvens Papirfabrikker]] (1876/1878 - 2006) og [[Ramfos Træsliberi]] ([[1889]] - [[1928]]).


=== Bergverk ===
=== Bergverk ===
Linje 78: Linje 78:
== Artikler ==
== Artikler ==
*{{ Kilde artikkel
*{{ Kilde artikkel
| forfatter= Thure Lund
| forfatter= [[Thure Lund]]
| tittel= Storgården Buskerud
| tittel= Storgården Buskerud
| publikasjon= Gamle Modum, Årsskrift for Modum Historielag
| publikasjon= Gamle Modum, Årsskrift for Modum Historielag
Linje 97: Linje 97:
== Kilder ==
== Kilder ==
* {{Kilde bok
* {{Kilde bok
|forfatter=Roar Tank
|forfatter=[[Roar Tank]]
|tittel=Modums Historie, del I
|tittel=Modums Historie, del I
|utgivelsessted=Modum
|utgivelsessted=Modum
Linje 110: Linje 110:
|isbn=82-992991-0-1}}
|isbn=82-992991-0-1}}
* {{Kilde bok
* {{Kilde bok
|forfatter=Thure Lund
|forfatter=[[Thure Lund]]
|tittel=Naturen i Modum
|tittel=Naturen i Modum
|utgivelsessted=Modum
|utgivelsessted=Modum
|forlag=Modum kommune med bidrag fra Modum Sparebank  
|forlag=Modum kommune med bidrag fra Modum Sparebank  
|utgivelsesår=1988}}
|utgivelsesår=1988}}


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references/>
{{artikkelkoord|59.97339|N|10.00512|Ø}}
{{F1}}
{{bm}}


[[Kategori:Modum kommune| ]]
[[Kategori:Modum kommune| ]]
{{F1}}
[[Kategori:Etableringer i 1838]]