Mosjøen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Mosjøen]]''' ([[sørsamisk]]: ''Mussere'') er en by i [[Nordland]] og i tillegg administrasjonssenteret i [[Vefsn kommune]]. Mosjøen fikk i 1875 [[ladested|losse- og ladestedsrettigheter]] og utgikk i det påfølgende året fra Vefsn som egen bykommune.<noinclude><ref>Se kilder: Statistisk Sentralbyrå, ved Dag Juvkam (1999).</ref><ref>Se kilder: Vefsn kommune ved Kjell Jacobsen (06.03.2006).</ref></noinclude> Byen er således den eldste på [[Helgeland]]. Det er bare [[Bodø]], med ladestedsrettigheter fra 1816, som er eldre i [[Nordland|Nordland fylke]]. Mosjøen ble den 1. januar 1962 slått i hop med Vefsn.<ref>Se kilder: Statisisk Sentralbyrå.</ref> Mosjøen gjenopptok i 1998 sin bystatus. Mosjøen er og kaller seg ''byen midt i Norge''.

Mosjøen fikk den 1. januar 1875 losse- og ladestedsrettigheter og ble den 1. januar 1876 utskilt fra Vefsn som egen bykommune.

Bystatusen og den forventede veksten i innbyggertall og bebyggelse, gjorde det nødvendig med en reguleringsplan. [[Kontoret for private Opmaalinger i det Nordenfjeldske]] ble satt til å utarbeide en slik. Reguleringsplanen fastsatte et gatenett som kan beskrives som et nett av rettvinklede ruter eller en kvadratur. Dette har skapt de velordnede gatene som byen er kjent for. Reguleringsplanen ble rundt 1924 forandret av byarkitekt [[Sverre Pedersen]], men hadde etter nærmere femti år likevel rukket å legge sterke føringer som gjør at bykjernen selv idag fremstår som velordnet.

Mosjøens tid som egen bykommune endte i 1961, og fra den 1. januar 1962 var Mosjøen igjen del av Vefsn kommune. Mosjøen tok senere tilbake sin byrettighet. Det skjedde gjennom vedtak av den 10. mars 1998 i Vefsn kommunestyre.

Mosjøen har et bredt utvalg av næringsgrener, blant annet innenfor hhandel, kunst- og industrihåndverk, tjenesteytelse, fritidstilbud, finans, transport og turisme. Byen regnes for å ha det eldste næringslivet på [[Helgeland]]. Som regionalt handelssentrum tiltrekker byen seg forbrukere fra hele landsdelen, og særlig ved [[Tiendebytte]].

Byen er kjent for å ha et stort antall familier som i generasjoner har eiet og drevet næringsforetak, såkalte familiebedrifter. Disse står bak vanlige kjøpmannsforretninger såvel som håndverks- og industribedrifter. Eldst er [[Fru Haugans Hotel]], som er Nord-Norges eldste hotell og har røtter tilbake til 1794.

Byen har også mange foretak av nyere tid. Mange forretninger i byen er småforetak fra sytti-, åtti- og nittiårene. Flere av disse er nisjebutikker som med lokalproduserte varer supplerer landsdekkende kjedeforretninger.

Byen har også et betydelig innslag av industri, med [[Mosjøen Aluminiumsverk]] som den største hjørnestensbedriften. Byen gikk inn i sin første industriperiode i 1866, da [[Engelskbruket]] ble opprettet. Byen gikk inn i sin annen industriperiode etter [[Den annen verdenskrig]] og ble for alvor et industristed i 1958, da Mosjøen Aluminiumsverk stod ferdig. Byen har således en forholdsvis lang tid som industristed. Mosjøen har likevel i senere år mistet store deler av sin industri, blant andre storbedriftene Salgslaget, [[Nesbruket]] og [[Mosjøen Veveri]].