Myri (Bykle gnr 12/1): Forskjell mellom sideversjoner

m
+/- ]
m (korr)
m (+/- ])
 
(13 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Myri
| navn          = Myri
| bilde        =  
| bilde        = Holen 5.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Loptet frå Myri. Dette er same huset som me har teikning av i bolken om [[Holen (Bykle gnr 12)|Holen]]. {{byline|[[Leonhard B. Jansen]]|2004}}
| altnavn      = Myri Holen
| altnavn      = Myri Holen
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| sokn          = [[Bykle sokn|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| kommune      = [[Bykle kommune|Bykle]]
| fylke        = [[Aust-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 12
| gnr          = 12
| bnr          = 1
| bnr          = 1
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Holen 5.jpg|Loptet frå Myri. Dette er same huset som me har teikning av i bolken om [[Holen (Bykle gnr 12)|Holen]].|[[Leonhard B. Jansen]]|2004}}</includeonly>
'''[[Myri (Bykle gnr 12/1)|Myri]]''' var det opphavlege hovudbølet på [[Holen (Bykle gnr 12)|Holen]] i [[Bykle kommune]]. Store delar av innmarka på dette bruket var flat og meir eller mindre myrlendt. Rett sør for tunet var det dessutan ei djup myr, som rett og slett vart kalla Myri, så namnet gav seg sjølv.  
'''[[Myri (Bykle gnr 12/1)|Myri]]''' var det opphavlege hovudbølet på [[Holen (Bykle gnr 12)|Holen]] i [[Bykle kommune]]. Store delar av innmarka på dette bruket var flat og meir eller mindre myrlendt. Rett sør for tunet var det dessutan ei djup myr, som rett og slett vart kalla Myri, så namnet gav seg sjølv.  


Når me trur at dette bruket er den eldste verestaden på garden har fleire grunnar. For det fyrste hadde Myri eit [[lopt]] frå 1600-talet, medan [[Der uppe (Bykle gnr 12/2)|Der uppe]] vanta slike klenodiar. For det andre reknar me med at Auver Auversson, som var odelsmannen då garden vart dela, om han aldri så mykje hadde pantsett bruket sitt, naturleg ville velje å verta sitjande på det gamle hovudbølet.  
Når me trur at dette bruket er den eldste verestaden på garden har fleire grunnar. For det fyrste hadde Myri eit [[lopt]] frå 1600-talet, medan [[Der uppe (Bykle gnr 12/2)|Der uppe]] vanta slike klenodiar. For det andre reknar me med at Auver Auversson, som var odelsmannen då garden vart dela, om han aldri så mykje hadde pantsett bruket sitt, naturleg ville velje å verta sitjande på det gamle hovudbølet.  


Auver Auversson døydde ein gong mellom 1708 og 1711 (bolken om [[Holen (Bykle gnr 12)|den udela garden]]). Dinest sat enka hans med bruket ei stund, og då dottera gifte seg, vart det ho og mannen hennes som overtok. Avdi han gifte seg omatt etter at Asgjerd var borte, og vart sitjande med eigedomen, set me opp han fyrst av dei to ektemakane, endå det i utgangspunktet var hennes gard:  
Auver Auversson døydde ein gong mellom 1708 og 1711 (sjå bolken om [[Holen (Bykle gnr 12)|den udela garden]]). Dinest sat enka hans med bruket ei stund, og då dottera gifte seg, vart det ho og mannen hennes som overtok.</onlyinclude> Avdi han gifte seg omatt etter at Asgjerd var borte, og vart sitjande med eigedomen, set me opp han fyrst av dei to ektemakane, endå det i utgangspunktet var hennes gard:  
   
   
* '''Folke Tarjeisson Byklum''', f ca 1683, d 1753  
* '''Folke Tarjeisson Byklum''', f ca 1683, d 1753  
Linje 107: Linje 108:
Då Jon døydde i 1872, skaffa Sigrid seg løyve til å sitje i uskift bu, og sikta nok på å halde på garden til sonen vart vaksen til å taka over. Foreldra hennes leigde då bort bruket sitt Der uppe, og flutte åt Myri for å hjelpe henne. I [[folketeljinga for 1875]] er far hennes oppført som «selveier og tillige forpagter», noko som avspeglar at han åtte Der uppe, men bruka Myri for dottera. Sigrid hadde dette året 2 kyr, 1 kvige, 2 kalvar og 5 sauer og lam. Far hennes hadde hest, 3 kyr, 1 kvige, 5 sauer og lam og 8 geiter og kje, Sånaden på bruket i 1875 var 2 1/2 tunner bygg og 6 tunner jordeple.  
Då Jon døydde i 1872, skaffa Sigrid seg løyve til å sitje i uskift bu, og sikta nok på å halde på garden til sonen vart vaksen til å taka over. Foreldra hennes leigde då bort bruket sitt Der uppe, og flutte åt Myri for å hjelpe henne. I [[folketeljinga for 1875]] er far hennes oppført som «selveier og tillige forpagter», noko som avspeglar at han åtte Der uppe, men bruka Myri for dottera. Sigrid hadde dette året 2 kyr, 1 kvige, 2 kalvar og 5 sauer og lam. Far hennes hadde hest, 3 kyr, 1 kvige, 5 sauer og lam og 8 geiter og kje, Sånaden på bruket i 1875 var 2 1/2 tunner bygg og 6 tunner jordeple.  


I 1878 sette Sigrid bort «et stykke jord, Sydgard» til Knut Gunnarsson Nesland mot ei årleg leige på 12 kr. Men etter det me kan skjøne må Sygard her berre vera eit anna namn på det gamle [[Holenplasset (Bykle gnr 12/7)|Holenplasset]]. For i fylgje det me har sett i seinare kjelder var det der Knut og Ingjerd, kona hans, budde, til dei tok ut til Amerika i 1893. Dei er difor nærare omrødde i avsnittet om [[Plasset (Bykle gnr 12/7)|Plasset]]. Det står også noko om dei under [[Sygard (Bykle gnr 10/3)|Sygard]] og [[Systog (Bykle gnr 10/4)|9] på [[Nesland (Bykle gnr 10)|Nesland]].  
I 1878 sette Sigrid bort «et stykke jord, Sydgard» til Knut Gunnarsson Nesland mot ei årleg leige på 12 kr. Men etter det me kan skjøne må Sygard her berre vera eit anna namn på det gamle [[Holenplasset (Bykle gnr 12/7)|Holenplasset]]. For i fylgje det me har sett i seinare kjelder var det der Knut og Ingjerd, kona hans, budde, til dei tok ut til Amerika i 1893. Dei er difor nærare omrødde i avsnittet om [[Plasset (Bykle gnr 12/7)|Plasset]]. Det står også noko om dei under [[Sygard (Bykle gnr 10/3)|Sygard]] og [[Systog (Bykle gnr 10/4)|9]] på [[Nesland (Bykle gnr 10)|Nesland]].  


Tarald Jonsson fekk meningitt og døydde i 1900, han var ugift og 32 år gamal. Systera Asgjerd hadde døytt året fyre, ho vart 29 år. Då Sigrid vart åleine på bruket, flutte systera Ingebjørg og Mikkel Olavsson Nesland, mannen hennes, som nå åtte Holen Der uppe, hit. Der uppe vart då ståande tomt. Mikkel, Ingebjørg og borna deira budde her til 14. april 1902. Denne dagen selde Sigrid bruket, og ein ny eigar flutte hit.  
Tarald Jonsson fekk meningitt og døydde i 1900, han var ugift og 32 år gamal. Systera Asgjerd hadde døytt året fyre, ho vart 29 år. Då Sigrid vart åleine på bruket, flutte systera Ingebjørg og Mikkel Olavsson Nesland, mannen hennes, som nå åtte Holen Der uppe, hit. Der uppe vart då ståande tomt. Mikkel, Ingebjørg og borna deira budde her til 14. april 1902. Denne dagen selde Sigrid bruket, og ein ny eigar flutte hit. Han var oppvaksen i [[Innistog (Bykle gnr 14/1)|Innistog Byklum]], og var yngste son åt Olav Drengsson på det bruket og kona, Gunhild Knutsdotter, fødd Nesland.  


Han var oppvaksen i [[Innistog (Bykle gnr 14/1)|Innistog Byklum]], og var yngste son åt Olav Drengsson på det bruket og kona, Gunhild Knutsdotter, fødd Nesland.  
{|style="float:right; clear:right; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Holen 6.jpg|Gunnar O. Byklum (1879-1939), truleg fotografert ca 1894. Bilete frå Ingebjørg Vegestog.}}
|{{thumb|Holen 7.jpg|Gunhild O. Tveiten, fødd Nesland (1849-1938), Sigrid T. Holen (1844-1928) og Ingebjørg T. Holen, (1852-1941), bilete frå 1920-talet, hit frå Gunnar O. Holen.}}
|}
* '''Gunnar Olavsson Byklum''', f 1879, d 1939  
* '''Gunnar Olavsson Byklum''', f 1879, d 1939  
: g 1897 m Ingebjørg Bjørgulvsdtr. Nesland, f 1872, d 1962. Born:  
: g 1897 m Ingebjørg Bjørgulvsdtr. Nesland, f 1872, d 1962. Born:  
Linje 130: Linje 134:
Kring 1915 var landsbrukslærar Thorvald Kummen frå [[Bygland kommune|Bygland]] på synfaring på garden. Etterpå skreiv han ned nokre av observasjonane sine. Me skal herme ein passasje:  
Kring 1915 var landsbrukslærar Thorvald Kummen frå [[Bygland kommune|Bygland]] på synfaring på garden. Etterpå skreiv han ned nokre av observasjonane sine. Me skal herme ein passasje:  
   
   
{{sitat|Gunnar O. Byklum på nedre og Olav M. Holen på øvre garden er båe drivande bønder, som har skaffa seg hevdkjellar, og som har pløgt opp mykje av dei store myrflatane ned kring haugen. Det voks retteleg god eng i austre og ytste kanten. Nærmare elva var jorda hardare og viddene så store at dei hadde ikkje fått det i god hevd ennå, mykje voks her slikt som tobakksblom, hurreblom, skjerblom o.a. Det er] godt, kraftig fôr, særleg for hestar. Kvitkløveren kom plent då det vart hevda.  
{{sitat|Gunnar O. Byklum på nedre og Olav M. Holen på øvre garden er båe drivande bønder, som har skaffa seg hevdkjellar, og som har pløgt opp mykje av dei store myrflatane ned kring haugen. Det voks retteleg god eng i austre og ytste kanten. Nærmare elva var jorda hardare og viddene så store at dei hadde ikkje fått det i god hevd ennå, mykje voks her slikt som tobakksblom, hurreblom, skjerblom o.a. Det er godt, kraftig fôr, særleg for hestar. Kvitkløveren kom plent då det vart hevda.


Det er ein framtidsgard, men no vil dei setje ein 14 m høg stem i utlaupet nedanfor Holshølen, og då vert mest heile garden under vatn. [...] Bøndene må då rydje seg nye gardar i [[Støyledalen (Bykle)|Støylsdalen]]. Det gjekk nok an å avle både korn og [[potet|eple]] ved Kaupmannbui, trudde dei, men det leie var at det var noko nordavindhardt der oppe.}}
{|style="float:right; clear:right; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Holen 8.jpg|Kaupmannbui er den gjævaste av støylane til Myri Holen. Det vart aldri noko av at det vart gard her, men frå 1974 hadde Knut O. Holen, fødd 1933, fast bustad her i ei årrekkje. Foto: Olav G. Holen jr.}}
|{{thumb|Holen 8b.jpg|Denne gamle separatoren frå Myri står i dag i Holsloptet i Kyrkjebygdi med reg.nr KB0099. Slik reiskap kom i bruk i frå 1890-åra og utetter. Foto frå Setesdalsmuseet.}}
|}
Den eldgamle enga bar lite og inkje. Det som var pløgd bar nok både korn, poteter og høy, berre ho vart rørd med og hevda litt. Her er lettvindt og steinlaust og maskinslått som eg ingen annan stad i dalen har sett.  
Den eldgamle enga bar lite og inkje. Det som var pløgd bar nok både korn, poteter og høy, berre ho vart rørd med og hevda litt. Her er lettvindt og steinlaust og maskinslått som eg ingen annan stad i dalen har sett.  
Det er ein framtidsgard, men no vil dei setje ein 14 m høg stem i utlaupet nedanfor Holshølen, og då vert mest heile garden under vatn. [...] Bøndene må då rydje seg nye gardar i [[Støyledalen (Bykle)|Støylsdalen]]. Det gjekk nok an å avle både korn og [[potet|eple]] ved Kaupmannbui, trudde dei, men det leie var at det var noko nordavindhardt der oppe.}}


Yngre skyldfolk har lite tru på at tanken om å rydje nye gardar i Støyledalen kan ha vore særleg alvorleg meint, men reknar med at han kan ha vore omrødd.  
Yngre skyldfolk har lite tru på at tanken om å rydje nye gardar i Støyledalen kan ha vore særleg alvorleg meint, men reknar med at han kan ha vore omrødd.  
Linje 149: Linje 158:
   
   
Men lat oss nå vende oss mot han som overtok garden og huslyden hans:  
Men lat oss nå vende oss mot han som overtok garden og huslyden hans:  
 
{|style="float:right; clear:right; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Holen 9.jpg|Ingebjørg Holen (1902–1986). Biletet er truleg teke ca 1925. Hit frå Olav G. Holen jr. via Ingebjørg Vegestog.}}
|{{thumb|Holen 10.jpg|Olav Holen d.e. (1899–1972). Biletet er truleg teke ca 1925. Hit frå Olav G. Holen jr. via Ingebjørg Vegestog.}}
|}
{{thumb|Holen 11.jpg|Familien i Myri ein gong i 1950-åra. Ståande frå venstre: Knut (1933-), Gunnar (1927-), Jorunn (1933-1971), Ingebjørg (1931-1997) og Olav (1929-). Sitjande: Far Olav (1899-1972), mor Ingebjørg (1902-1986) og farmor Ingebjørg (1872-1962). Bilete frå Gunnar O. Holen.}}
* '''Olav Gunnarsson Holen''' (e.), f 1899, d 1972  
* '''Olav Gunnarsson Holen''' (e.), f 1899, d 1972  
: g 1927 m Ingebjørg Olsdtr. Rygnestad, f 1902, d 1986. Born:  
: g 1927 m Ingebjørg Olsdtr. Rygnestad, f 1902, d 1986. Born:  
Linje 179: Linje 194:
Etter det Gunnar O. Holen opplyser skal den neddemde innmarka på garden ha vore på kring 40 mål, medan utmarka, som er intakt, er på kring 8000 mål.  
Etter det Gunnar O. Holen opplyser skal den neddemde innmarka på garden ha vore på kring 40 mål, medan utmarka, som er intakt, er på kring 8000 mål.  


{{Byklesoga}}
{|style="float:left; clear:left; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Holen 12.jpg|Olav og Ingebjørg ca 1965. Bilete frå Gunnar O. Holen.}}
|{{thumb|Holen 13.jpg|Gunnar O. Holen og familien hans, fotografert ein gong fyrst i 1980-åra. Attanfor frå venstre: Ingun (f 1964), Astrid (f 1968) og Åsmund (f 1965). Framanfor: Liv (f Løyland 1930) og Gunnar (f 1928). Bilete utlånt av Gunnar O. Holen.}}
|}
 
==Kjelder==
* {{folketelling|bf01038171002243|Holen|1865|Valle prestegjeld}}.
 
{{Byklesoga|[[Holen (Bykle gnr 12)|Holen]]|[[Der uppe (Bykle gnr 12/2)|Der uppe]]}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{F1}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043

redigeringer