Nationaltheatret: Forskjell mellom sideversjoner

litt om bygningen
(litt om bygningen)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Nationaltheatret Oslo Front at Night.jpg|Nationaltheatrets fasade ([[Henrik Bull]], 1899) {{byline|Danoz73}}}}
{{thumb høyre|Nationaltheatret Oslo Front at Night.jpg|Nationaltheatrets fasade ([[Henrik Bull]], 1899) {{byline|Danoz73}}}}
{{thumb høyre|Bjørn Bjørnson foto ca 1890.jpg|[[Bjørn Bjørnson]], sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var Nationaltheatrets første sjef (1899–1907, og senere 1923–1927). {{byline|Hansen & Weller/Oslo Museum (ca. 1890).}}}}
{{thumb høyre|Bjørn Bjørnson foto ca 1890.jpg|[[Bjørn Bjørnson]], sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var Nationaltheatrets første sjef (1899–1907, og senere 1923–1927). {{byline|Hansen & Weller/Oslo Museum (ca. 1890).}}}}
'''Nationaltheatret''' er et teaterhus i [[Oslo]], regnet som landets nasjonalscene. Det åpnet [[1. september]] [[1899]], i en bygning tegnet av [[Henrik Bull]]. Den første teatersjefen (1899–1907) var [[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942), sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]].
'''[[Nationaltheatret]]''' er et teaterhus i [[Oslo]], regnet som landets nasjonalscene. Byggestrat var i 1891, og det åpnet [[1. september]] [[1899]], i en bygning tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Den første teatersjefen (1899–1907) var [[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942), sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]].


== Bakgrunn ==
Det var mot slutten av [[1800-tallet]] et sterkt ønske om å etablere en norsk nasjonalscene. [[Christiania Theater]] hadde et ensemble som kunne fylle en slik scene, men de hadde først hatt en omflakkende tilværelse siden [[1829]], og deretter en teaterbygning som var godt egnet i mange år, men som mot slutten av 1800-tallet var for liten og umoderne.  
Det var mot slutten av [[1800-tallet]] et sterkt ønske om å etablere en norsk nasjonalscene. [[Christiania Theater]] hadde et ensemble som kunne fylle en slik scene, men de hadde først hatt en omflakkende tilværelse siden [[1829]], og deretter en teaterbygning som var godt egnet i mange år, men som mot slutten av 1800-tallet var for liten og umoderne.  


== Bygningshistorikk ==
Bygningen ble oppført etter datidens moderne byggeteknikk, med bruk av betong og stål. Bygningen er oppført i massiv teglmur forblendet med maskintegl og huggen naturstein. Den står på en betongflåte med stålpæler til fjell (tidligere trepæler). Takkonstruksjonene er av stål. Bjelkelagene er betonghvelv, takkonstruksjonene stål. Oppføringen i [[Studenterlunden]] vis-à-vis Universitetet krevde Stortingets tillatelse, og denne ble gitt til Arbeidskomitéen for Nationaltheatret i 1888. Allerede i 1877 hadde komitéen bestilt tegninger til et teater på stedet av [[arkitekt]] og [[stadskonduktør]] i [[Kristiania]], [[Georg Andreas Bull|G. A. Bull]], men uten Stortingets godkjennelse av tomten. Opprinnelig var tomten etter [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstows plan fra 1838]] tiltenkt offentlige bygninger i tilknytning til Universitetet på en utvidet Universitetsplass.
== Teatervirksomheten ==
Ved åpningen ble det holdt hele tre åpningsforestillinger over tre dager: Et sammensatt [[Ludvig Holberg|Holberg]]-program 1. september, [[Henrik Ibsen|Ibsens]] ''En folkefiende'' 2. september og [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] ''Sigurd Jorsalfar'' den 3. september. De tre forfatternes navn er hugget inn på teatrets fasade.
Ved åpningen ble det holdt hele tre åpningsforestillinger over tre dager: Et sammensatt [[Ludvig Holberg|Holberg]]-program 1. september, [[Henrik Ibsen|Ibsens]] ''En folkefiende'' 2. september og [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] ''Sigurd Jorsalfar'' den 3. september. De tre forfatternes navn er hugget inn på teatrets fasade.


Linje 15: Linje 20:
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] holdt Nationalteatret åpent. På grunn av kulturboikotten ble hovedscenen satt i brann i [[1943]], uten at det ble store ødeleggelser. En brann i [[1980]] gjorde derimot store skader på scenerommet. Salongen klarte seg  nokså uskadd, så under restaureringen ble dets spilt stykker foran jernteppet eller i et sirkustelt på plassen foran teatret.
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] holdt Nationalteatret åpent. På grunn av kulturboikotten ble hovedscenen satt i brann i [[1943]], uten at det ble store ødeleggelser. En brann i [[1980]] gjorde derimot store skader på scenerommet. Salongen klarte seg  nokså uskadd, så under restaureringen ble dets spilt stykker foran jernteppet eller i et sirkustelt på plassen foran teatret.


Ved siden av Hovedscenen har teatret tre andre scener. Den eldste er Amfiscenen, som ble opprettet i [[1963]] ved at prøvescenen ble bygget om. Torshovteatret, i [[Soria Moria-bygningen]] på [[Torshov]], ble opprettet i [[1977]] som en del av Nationaltheatret. Den nyeste salen, som også er den minste, er Malersalen, hvor det til tider settes opp nyskrevet dramatikk, lyrikkprogram og lignende.
Ved siden av Hovedscenen har teatret tre andre scener. Den eldste er Amfiscenen, som ble opprettet i [[1963]] av en tidligere foyer og de dårligste tilskuerplassene lengst opp og bak i salen. Den er siden ombygd. Torshovteatret, i [[Soria Moria-bygningen]] på [[Torshov]], ble opprettet i [[1977]] som en del av Nationaltheatret. Den nyeste salen, som også er den minste, er Malersalen, hvor det til tider settes opp nyskrevet dramatikk, lyrikkprogram og lignende.


Jernbane- og T-banestasjonen [[Nationaltheatret stasjon]] ligger rett ved og har navn etter teatret.
Jernbane- og T-banestasjonen [[Nationaltheatret stasjon]] ligger rett ved og har navn etter teatret.
Skribenter
95 652

redigeringer