Skribenter
95 652
redigeringer
(litt om bygningen) |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Nationaltheatret Oslo Front at Night.jpg|Nationaltheatrets fasade ([[Henrik Bull]], 1899) {{byline|Danoz73}}}} | {{thumb høyre|Nationaltheatret Oslo Front at Night.jpg|Nationaltheatrets fasade ([[Henrik Bull]], 1899) {{byline|Danoz73}}}} | ||
{{thumb høyre|Bjørn Bjørnson foto ca 1890.jpg|[[Bjørn Bjørnson]], sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var Nationaltheatrets første sjef (1899–1907, og senere 1923–1927). {{byline|Hansen & Weller/Oslo Museum (ca. 1890).}}}} | {{thumb høyre|Bjørn Bjørnson foto ca 1890.jpg|[[Bjørn Bjørnson]], sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var Nationaltheatrets første sjef (1899–1907, og senere 1923–1927). {{byline|Hansen & Weller/Oslo Museum (ca. 1890).}}}} | ||
'''Nationaltheatret''' er et teaterhus i [[Oslo]], regnet som landets nasjonalscene. | '''[[Nationaltheatret]]''' er et teaterhus i [[Oslo]], regnet som landets nasjonalscene. Byggestrat var i 1891, og det åpnet [[1. september]] [[1899]], i en bygning tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Den første teatersjefen (1899–1907) var [[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942), sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. | ||
== Bakgrunn == | |||
Det var mot slutten av [[1800-tallet]] et sterkt ønske om å etablere en norsk nasjonalscene. [[Christiania Theater]] hadde et ensemble som kunne fylle en slik scene, men de hadde først hatt en omflakkende tilværelse siden [[1829]], og deretter en teaterbygning som var godt egnet i mange år, men som mot slutten av 1800-tallet var for liten og umoderne. | Det var mot slutten av [[1800-tallet]] et sterkt ønske om å etablere en norsk nasjonalscene. [[Christiania Theater]] hadde et ensemble som kunne fylle en slik scene, men de hadde først hatt en omflakkende tilværelse siden [[1829]], og deretter en teaterbygning som var godt egnet i mange år, men som mot slutten av 1800-tallet var for liten og umoderne. | ||
== Bygningshistorikk == | |||
Bygningen ble oppført etter datidens moderne byggeteknikk, med bruk av betong og stål. Bygningen er oppført i massiv teglmur forblendet med maskintegl og huggen naturstein. Den står på en betongflåte med stålpæler til fjell (tidligere trepæler). Takkonstruksjonene er av stål. Bjelkelagene er betonghvelv, takkonstruksjonene stål. Oppføringen i [[Studenterlunden]] vis-à-vis Universitetet krevde Stortingets tillatelse, og denne ble gitt til Arbeidskomitéen for Nationaltheatret i 1888. Allerede i 1877 hadde komitéen bestilt tegninger til et teater på stedet av [[arkitekt]] og [[stadskonduktør]] i [[Kristiania]], [[Georg Andreas Bull|G. A. Bull]], men uten Stortingets godkjennelse av tomten. Opprinnelig var tomten etter [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstows plan fra 1838]] tiltenkt offentlige bygninger i tilknytning til Universitetet på en utvidet Universitetsplass. | |||
== Teatervirksomheten == | |||
Ved åpningen ble det holdt hele tre åpningsforestillinger over tre dager: Et sammensatt [[Ludvig Holberg|Holberg]]-program 1. september, [[Henrik Ibsen|Ibsens]] ''En folkefiende'' 2. september og [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] ''Sigurd Jorsalfar'' den 3. september. De tre forfatternes navn er hugget inn på teatrets fasade. | Ved åpningen ble det holdt hele tre åpningsforestillinger over tre dager: Et sammensatt [[Ludvig Holberg|Holberg]]-program 1. september, [[Henrik Ibsen|Ibsens]] ''En folkefiende'' 2. september og [[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnsons]] ''Sigurd Jorsalfar'' den 3. september. De tre forfatternes navn er hugget inn på teatrets fasade. | ||
Linje 15: | Linje 20: | ||
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] holdt Nationalteatret åpent. På grunn av kulturboikotten ble hovedscenen satt i brann i [[1943]], uten at det ble store ødeleggelser. En brann i [[1980]] gjorde derimot store skader på scenerommet. Salongen klarte seg nokså uskadd, så under restaureringen ble dets spilt stykker foran jernteppet eller i et sirkustelt på plassen foran teatret. | Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] holdt Nationalteatret åpent. På grunn av kulturboikotten ble hovedscenen satt i brann i [[1943]], uten at det ble store ødeleggelser. En brann i [[1980]] gjorde derimot store skader på scenerommet. Salongen klarte seg nokså uskadd, så under restaureringen ble dets spilt stykker foran jernteppet eller i et sirkustelt på plassen foran teatret. | ||
Ved siden av Hovedscenen har teatret tre andre scener. Den eldste er Amfiscenen, som ble opprettet i [[1963]] | Ved siden av Hovedscenen har teatret tre andre scener. Den eldste er Amfiscenen, som ble opprettet i [[1963]] av en tidligere foyer og de dårligste tilskuerplassene lengst opp og bak i salen. Den er siden ombygd. Torshovteatret, i [[Soria Moria-bygningen]] på [[Torshov]], ble opprettet i [[1977]] som en del av Nationaltheatret. Den nyeste salen, som også er den minste, er Malersalen, hvor det til tider settes opp nyskrevet dramatikk, lyrikkprogram og lignende. | ||
Jernbane- og T-banestasjonen [[Nationaltheatret stasjon]] ligger rett ved og har navn etter teatret. | Jernbane- og T-banestasjonen [[Nationaltheatret stasjon]] ligger rett ved og har navn etter teatret. |