276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
|||
| (16 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nationaltheatret Oslo Front at Night.jpg|Nationaltheatrets fasade ([[Henrik Bull]], 1899) {{byline|Danoz73}}}} | {{thumb|Nationaltheatret Oslo Front at Night.jpg|Nationaltheatrets fasade ([[Henrik Bull]], 1899) {{byline|Danoz73}}}} | ||
{{ | {{Thumb|Bjørn Bjørnson foto ca 1890.jpg|[[Bjørn Bjørnson]], sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] var Nationaltheatrets første sjef (1899–1907, og senere 1923–1927). {{byline|Hansen & Weller/Oslo Museum (ca. 1890).}}}} | ||
'''[[Nationaltheatret]]''' er et teaterhus i [[Oslo]], regnet som landets nasjonalscene, og har adresse [[Johanne Dybwads plass]] 1. Byggestart var i 1891 og det åpnet [[1. september]] [[1899]] i en bygning tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Den første teatersjefen (1899–1907) var [[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942), sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. | '''[[Nationaltheatret]]''' er et teaterhus i [[Oslo]], regnet som landets nasjonalscene, og har adresse [[Johanne Dybwads plass]] 1. Byggestart var i 1891 og det åpnet [[1. september]] [[1899]] i en bygning tegnet av [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. Den første teatersjefen (1899–1907) var [[Bjørn Bjørnson]] (1859-1942), sønn av [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. | ||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Det måtte en privat innsamling til for å få bygget Nationaltheatret, og selv om man fikk til selve byggingen betød mangelen på offentlig støtte at teatret var sårbart økonomisk. Allerede i [[1906]] ble det krise. Jubelen etter [[unionsoppløsningen]] hadde lagt seg, og interessen for å støtte teatret økonomisk var laber. Først i [[1928]] kom det statstilskudd, og disse økte sakte men sikkert. I [[1975]] utgjorde tilskuddene mer enn 90% av driftsmidlene. Tidligere støttet både [[Oslo kommune]] og staten teatret, mens støtten nå kun kommer over statsbudsjettet. | Det måtte en privat innsamling til for å få bygget Nationaltheatret, og selv om man fikk til selve byggingen betød mangelen på offentlig støtte at teatret var sårbart økonomisk. Allerede i [[1906]] ble det krise. Jubelen etter [[unionsoppløsningen]] hadde lagt seg, og interessen for å støtte teatret økonomisk var laber. Først i [[1928]] kom det statstilskudd, og disse økte sakte men sikkert. I [[1975]] utgjorde tilskuddene mer enn 90% av driftsmidlene. Tidligere støttet både [[Oslo kommune]] og staten teatret, mens støtten nå kun kommer over statsbudsjettet. | ||
Under teatersjef [[Halfdan Christensen]], som avløste [[Vilhelm Krag]] i [[1911]] startet det som gjerne kalles «gullalderen» for Nationalteatret. Av teknisk art ble | Under teatersjef [[Halfdan Christensen]], som avløste [[Vilhelm Krag]] i [[1911]] startet det som gjerne kalles «gullalderen» for Nationalteatret. Av teknisk art sørget scenografen [[Oliver Neerland]] for at det i 1918 ble installert dreiescene noe som bidro til at norsk teater holdt følge med den scenetekniske utviklingen i europeisk teater. | ||
I denne perioden finner man også noen av landets mest kjente skuespillere i teatrets ensemble: [[Gustav Thomassen]], [[Ragna Wettergreen]], [[Hauk Aabel]], [[August Oddvar]], [[Ingolf Schanche]] og ikke minst [[Johanne Dybwad (1867–1950)|Johanne Dybwad]]. Plassen like nordvest for teaterbygningen er oppkalt etter Dybwad, og teatrets adresse er [[Johanne Dybwads plass|Johanne Dybwads plass 1]]. | I denne perioden finner man også noen av landets mest kjente skuespillere i teatrets ensemble: [[Gustav Thomassen]], [[Ragna Wettergreen]], [[Hauk Aabel]], [[August Oddvar]], [[Ingolf Schanche]] og ikke minst [[Johanne Dybwad (1867–1950)|Johanne Dybwad]]. Plassen like nordvest for teaterbygningen er oppkalt etter Dybwad, og teatrets adresse er [[Johanne Dybwads plass|Johanne Dybwads plass 1]]. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
==Andre scener== | ==Andre scener== | ||
Ved siden av Hovedscenen har teatret tre andre scener. Den eldste er Amfiscenen, som ble opprettet i [[1963]] av en tidligere foyer og de dårligste tilskuerplassene lengst opp og bak i salen. Den er siden ombygd. Torshovteatret, i [[Soria Moria-bygningen]] på [[Torshov]], ble opprettet i [[1977]] som en del av Nationaltheatret. Den nyeste salen, som også er den minste, er Malersalen, hvor det til tider settes opp nyskrevet dramatikk, lyrikkprogram og lignende. | Ved siden av Hovedscenen har teatret tre andre scener. Den eldste er Amfiscenen, som ble opprettet i [[1963]] av en tidligere foyer og de dårligste tilskuerplassene lengst opp og bak i salen. Den er siden ombygd. Torshovteatret, i [[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria-bygningen]] på [[Torshov]], ble opprettet i [[1977]] som en del av Nationaltheatret. Den nyeste salen, som også er den minste, er Malersalen, hvor det til tider settes opp nyskrevet dramatikk, lyrikkprogram og lignende. | ||
Jernbane- og T-banestasjonen [[Nationaltheatret stasjon]] ligger rett ved og har navn etter teatret. | Jernbane- og T-banestasjonen [[Nationaltheatret stasjon]] ligger rett ved og har navn etter teatret. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
== Om åpningen av Nationaltheatret 1. september 1899 == | == Om åpningen av Nationaltheatret 1. september 1899 == | ||
{{thumb|Faksimile Aftenposten Nationaltheatrets åpning 1899.JPG|Faksimile fra Aftenposten 2. september 1899; utsnitt av omtale av Nationaltheatrets åpning.}} | |||
Nationaltheatret ble åpnet med en festforestilling 1. september 1899, hvor en rekke av tidens kulturpersonligheter og politiske ledere var til stede. Blant de tilstedeværende var kong [[Oscar II]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Henrik Ibsen]], [[Alexander Kielland]], [[Edvard Grieg]] og [[Arne Garborg]]. Hovedbolken av forstillingen, utenom en rekke taler og det seremonielle, var et Holberg-program. Teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] og arkitekt [[Henrik Bull]] mottok ovasjoner og publikums hyllest. Også Ibsen og Bjørnson senior ble vist den samme ære. | Nationaltheatret ble åpnet med en festforestilling 1. september 1899, hvor en rekke av tidens kulturpersonligheter og politiske ledere var til stede. Blant de tilstedeværende var kong [[Oscar II]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]], [[Henrik Ibsen]], [[Alexander Kielland]], [[Edvard Grieg]] og [[Arne Garborg]]. Hovedbolken av forstillingen, utenom en rekke taler og det seremonielle, var et Holberg-program. Teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] og arkitekt [[Henrik Bull]] mottok ovasjoner og publikums hyllest. Også Ibsen og Bjørnson senior ble vist den samme ære. | ||
| Linje 70: | Linje 71: | ||
| [[Axel Otto Normann]] || 1935|| 1941 | | [[Axel Otto Normann]] || 1935|| 1941 | ||
|- | |- | ||
| [[Gustav Berg-Jæger]] || 1941 || 1945 | | ''[[Gustav Berg-Jæger]] (innsatt av NS-myndighetene)|| 1941 || 1945'' | ||
|- | |- | ||
| [[Axel Otto Normann]] || 1945 || 1946 | | [[Axel Otto Normann]] || 1945 || 1946 | ||
| Linje 100: | Linje 101: | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
=== Bygningen === | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:104 Oslo. Nasjonalteatret - no-nb digifoto 20151202 00212 bldsa PK09844.jpg|Sett fra [[Stortingsgata]]{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:104 Oslo. Nasjonalteatret - no-nb digifoto 20151202 00212 bldsa PK09844.jpg|Sett fra [[Stortingsgata]]{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||
Fil:8 Kristiania. Karl Johansgate - no-nb digifoto 20151211 00140 bldsa PK00778.jpg|Karl Johans gate og Nationaltheatret{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | Fil:8 Kristiania. Karl Johansgate - no-nb digifoto 20151211 00140 bldsa PK00778.jpg|Karl Johans gate og Nationaltheatret{{byline|Nasjonalbiblioteket}} | ||
| Linje 117: | Linje 117: | ||
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-74.jpg|Grunnplan tredje etasje. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899. | Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-74.jpg|Grunnplan tredje etasje. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899. | ||
Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-75.jpg|Snitt av bygningen. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899. | Fil:Nationaltheatret i Kristiania - no-nb digibok 2010111812001-75.jpg|Snitt av bygningen. Fra boka ''Nationaltheatret i Kristiania'', ukjent forfatter, utgitt 1899. | ||
Fil:Stortingsgata sett fra Nationaltheatret 2013.jpg |Utsikt fra Nationaltheaterets balkong mot Stortingsgata.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Stortingsgata sett fra Nationaltheatret 2013.jpg |Utsikt fra Nationaltheaterets balkong mot Stortingsgata.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Nationaltheatret Laura Gundersen statue 1901.jpg |Statue av skuespilleren [[Laura Gundersen]] i Nationaltheatret.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | Fil:Nationaltheatret Laura Gundersen statue 1901.jpg |Statue av skuespilleren [[Laura Gundersen]] i Nationaltheatret.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | ||
Fil:Wenche Foss statue av Ung ved Nationaltheatret.JPG|Statue av [[Wenche Foss]] ved Nationaltheatret, utført av [[Per Ung]]. | Fil:Wenche Foss statue av Ung ved Nationaltheatret.JPG|Statue av [[Wenche Foss]] ved Nationaltheatret, utført av [[Per Ung]]. | ||
Fil:Nationaltheatret fasade mot vest riksvåpen.jpg|[[Riksvåpen|Riksvåpenet]] på Nationaltheatrets fasade mot vest.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger mars 2022.jpg|Nationaltheatret belyst i Ukrainas farger i mars 2022.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
=== Virksomheten === | |||
<gallery> | |||
Fil:Kirsten Flagstad rollebilde.png|[[Kirsten Flagstad]] som Germaine i operetten ''Les cloches de Corneville'' (Cornevilles klokker) av Robert Planquettes på Nationaltheatret, rolledebut 12. september 1914. Dette rollebildet ble i speilvendt versjon brukt på den norske 100-kronerseddelen.{{byline|[[Kirsten Flagstad Museum]]/[[Anno museum]]|1914}} | |||
Fil:Ada Kramm Aud Richter Gøril Havrevold Aftenposten 1935.jpg|Aftenposten-artikkel fra 1935 om at søstrene [[Ada Kramm]], [[Aud Richter]] og [[Gøril Havrevold]] spilte i samme stykke på Nationaltheatret. | |||
Fil:Ekman Bye Foss.jpg|Gösta Ekman, [[Aase Bye]] og [[Tore Foss]] i ''Petter Petter''. {{byline|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|1935}} | |||
Fil:Per Aabel og Stein Grieg Halvorsen Nationaltheatret.jpg|Rollebilde fra 1971 med [[Per Aabel]] og [[Stein Grieg Halvorsen]].{{byline|Frits Solvang }} | Fil:Per Aabel og Stein Grieg Halvorsen Nationaltheatret.jpg|Rollebilde fra 1971 med [[Per Aabel]] og [[Stein Grieg Halvorsen]].{{byline|Frits Solvang }} | ||
Fil:Rollebilde Husebø Haugen Bang-Hansen Nationaltheatret.jpg|Rollebilde fra Ibsen-forestilling i 1979 med [[Knut Husebø|Husebø]], [[Per Theodor Haugen|Haugen]] og [[Arne Bang-Hansen|Bang-Hansen]].{{byline|Frits Solvang }} | Fil:Rollebilde Husebø Haugen Bang-Hansen Nationaltheatret.jpg|Rollebilde fra Ibsen-forestilling i 1979 med [[Knut Husebø|Husebø]], [[Per Theodor Haugen|Haugen]] og [[Arne Bang-Hansen|Bang-Hansen]].{{byline|Frits Solvang}} | ||
Fil:Nationaltheatret | Fil:Nationaltheatret Kirsebærhagen 1988.jpg|[[Rut Tellefsen]] og [[Espen Skjønberg]] i forbindelse med en oppsetning av ''Kirsebærhagen''.{{byline|DEXTRA/[[Norsk Teknisk Museum]]|1988}} | ||
Fil:Billett Nationaltheatret 1993.JPG|Billett fra Nationaltheatret 1993. | Fil:Billett Nationaltheatret 1993.JPG|Billett fra Nationaltheatret 1993. | ||
Fil:Lillebil Ibsen faksimile 1981.jpg|Faksimile fra [[Dagbladet]] 22. oktober 1981: annonse for [[Lillebil Ibsen]]s 70-års jubileumsforestilling på Nationaltheatret. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 142: | Linje 149: | ||
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
[[Kategori:Opera]] | [[Kategori:Opera]] | ||
[[Kategori:Freda bygninger]] | [[Kategori:Freda bygninger]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Oslo sentrum]] | ||
[[ | [[Kategori:Studenterlunden]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1899]] | [[Kategori:Etableringer i 1899]] | ||
{{bm}}{{artikkelkoord|59.9144367|N|10.7340899|Ø}} | {{bm}}{{artikkelkoord|59.9144367|N|10.7340899|Ø}} | ||