Veiledere, Administratorer
173 791
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Nes''' er ei bygd på [[Hedmarken]]. Bygda var fram til 1964 sjølstendig kommune, men ble da innlemma i den nye [[Ringsaker kommune]]. Nes består geografisk av [[Neshalvøya]] og [[Helgøya]], forbundet med bru siden 1957. Hedmarksbygda er et rikt jordbruksområde, med store garder og fruktbar jord. En person fra Nes kalles en ''nesning''. | '''Nes''' er ei bygd på [[Hedmarken]]. Bygda var fram til 1964 sjølstendig kommune, men ble da innlemma i den nye [[Ringsaker kommune]]. Nes består geografisk av [[Neshalvøya]] og [[Helgøya]], forbundet med bru siden 1957. Hedmarksbygda er et rikt jordbruksområde, med store garder og fruktbar jord. En person fra Nes kalles en ''nesning''. | ||
== Sentrum på Nes? == | |||
Det gamle bygdesenteret var området ved [[Nes kirke (Hedmarken)|Nes kirke]], men i løpet av 1900-tallet har [[Stavsjø]] tatt over som midtpunkt i bygda. Her er det forskjellige butikker, skole og kirke. | |||
== Inndelinger == | == Inndelinger == | ||
Nesbygda har historisk vært delt inn i flere administrative enheter. Svært gammalt er trulig fjerdingssystemet, som delte bygda i fire rettslige enheter, nemlig [[Øyfjerdingen på Nes|Øyfjerdingen]], [[Nordfjerdingen på Nes|Nordfjerdingen]], [[Østfjerdingen på Nes|Østfjerdingen]] og [[Midtfjerdingen på Nes|Midtfjerdingen]]. | Nesbygda har historisk vært delt inn i flere administrative enheter. Svært gammalt er trulig fjerdingssystemet, som delte bygda i fire rettslige enheter, nemlig [[Øyfjerdingen på Nes|Øyfjerdingen]], [[Nordfjerdingen på Nes|Nordfjerdingen]], [[Østfjerdingen på Nes|Østfjerdingen]] og [[Midtfjerdingen på Nes|Midtfjerdingen]]. Personer som ble oppnevnt til offentlige kommisjoner, ble valgt inn som representanter for de ulike fjerdingene. Omgangsskolesystemet på 1700- og 1800-tallet fulgte også den gamle fjerdingsinndelinga. I gards- og slektshistorien i [[Nes bygdebok]] deler forfatteren Gunhild Kolstad bygda opp på denne måten, også fordi matrikkelnummerne skal følge fjerdingssystemet. | ||
I dagligtale har nesningene lenge heller brukt begrepet ''bygd'' om det gamle herredets ulike deler. Særlig vanlig er det å skille mellom [[Østbygda på Nes|Østbygda]] og [[Nordbygda på Nes|Nordbygda]], som tilsvarer Østfjerdingen og Nordfjerdingen. Også i skriftlig form har inndelingsnavnet -bygd satt spor etter seg. [[Nordbygdens forsamlingshus]], også kalt Solhaug, ble bygd i 1907. Helgøya er på grunn av geografien også en egen enhet, som lokalt bare kalles Øya. | I dagligtale har nesningene lenge heller brukt begrepet ''bygd'' om det gamle herredets ulike deler. Særlig vanlig er det å skille mellom [[Østbygda på Nes|Østbygda]], [[Midtbygda på Nes|Midtbygda]] og [[Nordbygda på Nes|Nordbygda]], som tilsvarer Østfjerdingen, Midtfjerdingen og Nordfjerdingen. Også i skriftlig form har inndelingsnavnet -bygd satt spor etter seg. [[Nordbygdens forsamlingshus]], også kalt Solhaug, ble bygd i 1907. Helgøya er på grunn av geografien også en egen enhet, som lokalt bare kalles Øya. | ||
Etter reformasjonen har Nes vært delt i to kirkesokn, [[Nes sokn på Hedmarken|Nes hovedsokn]] og [[Baldishol annekssokn]] (fra 1880 erstatta av [[Stavsjø sokn]]). | Etter reformasjonen har Nes vært delt i to kirkesokn, [[Nes sokn på Hedmarken|Nes hovedsokn]] og [[Baldishol annekssokn]] (fra 1880 erstatta av [[Stavsjø sokn]]). | ||