Nordstrandshøgda: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (16 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oslo Sæter 140510.jpg| Der Ekebergveien krysser Nordstrandveien ligger handelssenteret Sæter. Før Lambertseter ble en del av bydel Nordstrand i 2004, var Sæter bydelens definitive midtpunkt. Nordstrand kirke skimtes i bakgrunnen.|[[Leif-Harald Ruud]] (2014)}} | |||
{{thumb|90 Parti fra Nordstrandshøgda - no-nb digifoto 20151016 00187 bldsa PK04910.jpg|Parti fra Nordstrandshøgda.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket.}} | {{thumb|90 Parti fra Nordstrandshøgda - no-nb digifoto 20151016 00187 bldsa PK04910.jpg|Parti fra Nordstrandshøgda.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket.}} | ||
'''[[Nordstrandshøgda]]''' er et boligstrøk i [[bydel Nordstrand]] i [[Oslo]]. Det ligger sør for [[Bekkelagshøgda]] i et tidligere jordbruksområde. På 1800-tallet var det lenge bare spredt bebyggelse, men fra 1880-åra ble området mer attraktivt på grunn av [[Østfoldbanen]] | '''[[Nordstrandshøgda]]''' er et boligstrøk i [[bydel Nordstrand]] i [[Oslo]]. Det ligger sør for [[Bekkelagshøgda]] i et tidligere jordbruksområde. På 1800-tallet var det lenge bare spredt bebyggelse, men fra 1880-åra ble området mer attraktivt på grunn av at [[Østfoldbanen]] var blitt anlagt i vestskrenten mot [[Bunnefjorden]]. Dette ble ytterligere forsterket ved at [[Ekebergbanen]] ble åpnet i 1917. | ||
{{thumb|1116 Parti fra Nordstrandhørden - no-nb digifoto 20151016 00204 bldsa PK04904.jpg|Parti fra Nordstrandshøgda.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket.}} | {{thumb|1116 Parti fra Nordstrandhørden - no-nb digifoto 20151016 00204 bldsa PK04904.jpg|Parti fra Nordstrandshøgda.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket.}} | ||
Det er vanlig å regne områdene [[Sæter (Oslo)|Sæter]], [[Ljabru]], [[Midtåsen (Oslo)|Midtåsen]] og [[Nordseter (strøk)|Nordseter]] til Nordstrandshøgda, men sistnevnte omtales også gjerne som et eget strøk. | |||
[[Nordstrand kirke]] fra 1866 | Opprinnelig var Nordstrandshøgda et rendyrket villastrøk, og det er stadig et stort innslag av store, romslige hus i [[sveitserstil]] fra sent 1800-tall og tidlig 1900-tall. Behovet for nye boliger i etterkrigstiden førte imidlertid til en betydelig fortetting, og strøket fikk flere konsentrasjoner av boligblokker og rekkehus. Først ute var Midtåsen, der til sammen 14 boligblokker ble oppført i 1950- og 1960-årene. Etter årtusenskiftet startet en omfattende utbygging av området rundt Sæter, med blant annet et stort leilighetskompleks i [[Nordstrandveien (Oslo)|Nordstrandveien]] 42–46. | ||
==Tilbud til lokalbefolkningen== | |||
Strøket har to skoler, nemlig Nordstrand barneskole i Nordstrandveien 27, og Nordstrand ungdomsskole i Nordstrandveien 29. I tillegg finnes fire barnehager innenfor grensene til det vi kan definere som Nordstrandshøgda. | |||
[[Nordstrand kirke]] og [[Nordstrand kirkegård|kirkegård]] fra 1866 har en sentral beliggenhet i strøket, og utgjør et areal på 65,1 dekar. Friarealer finnes ved [[Nordstrand skole]], på nordsiden av lokalsenteret på Sæter, på Midtåsen, samt på vestsiden av [[Tyslevveien]] og [[Nordseter terrasse]]. Av idrettsanlegg kan nevnes [[Nordstrand Idrettsforening|Nordstrand Idrettsforenings]] bane ved [[Nordstrandshallen]] («Niffen») samt tennisanlegget mellom [[Seterveien (Oslo)|Seterveien]] og [[Ekebergbanen]]. | |||
==Kommunikasjon== | |||
Som nevnt innledningsvis, var utbyggingen av kollektivtrafikken sterkt medvirkende til at det ble attraktivt å bosette seg på Nordstrandshøgda. I tillegg til de to omtalte skinnegående transportmidlene, betjenes også strøket av tre busslinjer. Beboerne i den østligste delen har også [[Lambertseterbanen]] innen rimelig gangavstand. | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Oslo Nordstrandshøgda Ekebergveien 180218.jpg|Parti fra Ekebergveien med Nordstrand kirke. {{byline|Leif-Harald Ruud|2018}} | |||
Fil:Oslo Postdamveien oversikt 140510.jpg|Parti fra Postdamveien. {{byline|Leif-Harald Ruud|2014}} | |||
Fil:Oslo Kittel-Nielsens vei 80 230329.jpg|Funkisvilla i Kittel-Nielsens vei på Sæter. {{byline|Leif-Harald Ruud|2023}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
Nåværende revisjon fra 9. jan. 2024 kl. 00:42
Nordstrandshøgda er et boligstrøk i bydel Nordstrand i Oslo. Det ligger sør for Bekkelagshøgda i et tidligere jordbruksområde. På 1800-tallet var det lenge bare spredt bebyggelse, men fra 1880-åra ble området mer attraktivt på grunn av at Østfoldbanen var blitt anlagt i vestskrenten mot Bunnefjorden. Dette ble ytterligere forsterket ved at Ekebergbanen ble åpnet i 1917.
Det er vanlig å regne områdene Sæter, Ljabru, Midtåsen og Nordseter til Nordstrandshøgda, men sistnevnte omtales også gjerne som et eget strøk.
Opprinnelig var Nordstrandshøgda et rendyrket villastrøk, og det er stadig et stort innslag av store, romslige hus i sveitserstil fra sent 1800-tall og tidlig 1900-tall. Behovet for nye boliger i etterkrigstiden førte imidlertid til en betydelig fortetting, og strøket fikk flere konsentrasjoner av boligblokker og rekkehus. Først ute var Midtåsen, der til sammen 14 boligblokker ble oppført i 1950- og 1960-årene. Etter årtusenskiftet startet en omfattende utbygging av området rundt Sæter, med blant annet et stort leilighetskompleks i Nordstrandveien 42–46.
Tilbud til lokalbefolkningen
Strøket har to skoler, nemlig Nordstrand barneskole i Nordstrandveien 27, og Nordstrand ungdomsskole i Nordstrandveien 29. I tillegg finnes fire barnehager innenfor grensene til det vi kan definere som Nordstrandshøgda.
Nordstrand kirke og kirkegård fra 1866 har en sentral beliggenhet i strøket, og utgjør et areal på 65,1 dekar. Friarealer finnes ved Nordstrand skole, på nordsiden av lokalsenteret på Sæter, på Midtåsen, samt på vestsiden av Tyslevveien og Nordseter terrasse. Av idrettsanlegg kan nevnes Nordstrand Idrettsforenings bane ved Nordstrandshallen («Niffen») samt tennisanlegget mellom Seterveien og Ekebergbanen.
Kommunikasjon
Som nevnt innledningsvis, var utbyggingen av kollektivtrafikken sterkt medvirkende til at det ble attraktivt å bosette seg på Nordstrandshøgda. I tillegg til de to omtalte skinnegående transportmidlene, betjenes også strøket av tre busslinjer. Beboerne i den østligste delen har også Lambertseterbanen innen rimelig gangavstand.
Galleri
Parti fra Ekebergveien med Nordstrand kirke.Foto: Leif-Harald Ruud (2018).
Parti fra Postdamveien.Foto: Leif-Harald Ruud (2014).
Funkisvilla i Kittel-Nielsens vei på Sæter.Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Litteratur og kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket..